Jus-advarsel om Stortinget og EØS:Eivind Smith refser Stortinget for slapp holdning til Grunnloven

Salamitaktikk: Professor Eivind Smith (innfelt) gir jus-forsker Eirik Holmøyvik rett. Stortinget vedtar bit for bit å gi fra seg norsk selvråderett uten 3/4 flertall, slik Grunnloven krever. Foto: NTB scanpix/Universitetet i Oslo.
Salamitaktikk: Professor Eivind Smith (innfelt) gir jus-forsker Eirik Holmøyvik rett. Stortinget vedtar bit for bit å gi fra seg norsk selvråderett uten 3/4 flertall, slik Grunnloven krever. Foto: NTB scanpix/Universitetet i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og nå vil Stortinget se på spørsmålet om de folkevalgte avgir norsk suverenitet i EØS i strid med Grunnloven.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette sier Grunnloven:

Her er de aktuelle paragrafene:

§ 93.

For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge.

§ 26.

Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter.

Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Storthingsbeslutning, blive først bindende, naar Storthinget har givet sit Samtykke dertil.

§ 112.

Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.

En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov.

– En praksis som bygger på at folk stikker hodet i sanden, er ikke særlig til praksis. Det står om respekten for konstitusjonelle bestemmelser.

Det sier professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo om det han ser som Stortingets skjødesløse holdning til Grunnloven når det avgir suverenitet til EU- og EØS-organer.

På et debatt møte i Oslo arrangert av Europabevegelsen, Nei til EU og Nytt Norsk Tidsskrift torsdag, kritiserte Smith Stortingets praksis med å avgi suverenitet med simpelt flertall.

Holmøyviks varsko

Kan vi leve med at Stortinget vedtar EU-tilpasning uten hensyn til Grunnlovens bestemmelser, blant annet i §93?

Det var tema for møtet, som ble utløst av en artikkel jus-forsker Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen skrev i Nytt Norsk Tidsskrift i mai.

- Stortinget har i all stillhet endret Grunnloven uten noen formell behandling, ved skritt for skritt å overføre myndighet fra Norge til organer i EU - uten å følge Grunnlovens strenge krav for å gjøre noe slikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var budskapet Holmøyvik rykket ut med i artikkelen.

Torsdag fikk han støtte for sin påstand fra den anerkjente eksperten på konstitusjonell rett, Eivind Smith, professor Helene Sjursen ved Arena-senteret i Oslo og juristen Anine Kierulf ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Les også: - Stortinget undergraver den norske Grunnloven

Presidentskapet reagerer

Allerede før torsdagens møte, har Holmøyviks varsko utløst reaksjoner på Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kristelig Folkepartis parlamentariske leder Hans Olav Syversen skrev 6. juni til Stortingets presidentskap sørge for at Stortinget drøfter sin praksis, som alle partier har vært med på.

Stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) ga i et brev til KrFs stortingsgruppe 21. juni dem rett i at Stortinget bør se nærmere på sin praksis for overøfring av myndighet til internasjonale organer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så sent i stortingsperioden går presidentskapet inn for å overføre denne gjennomgangen til det neste presidentskapet.

«Er det så nøye, da?»

Eivind Smith reagerer på det Holmøyvik har påvist, at Stortinget gang på gang har vedtatt å gi fra seg suverenitet med alminnelig flertall, framfor kravene i §93.

Utløser selvkritikk på Stortinget: På møtet torsdag fikk Eirik Holmøyvik høre at Stortinget nå vil se på sin omgang med Grunnloven. Foto: Thomas Vermes.Utløser selvkritikk på Stortinget: På møtet torsdag fikk Eirik Holmøyvik høre at Stortinget nå vil se på sin omgang med Grunnloven. Foto: Thomas Vermes.

Noe av argumentet fra flertallet på Stortinget, som egentlig ønsker EU-medlemskap, er at de enkelte vedtakene er ubetydelige. Men §26 i Grunnloven som de henviser til for å banke gjennom EØS-saker med simpelt flertall, har slett ingen åpnng for å avgi suverenitet på et «saklig avgrenset område».

- Summen av vedtak om suverenitetsavståelse hittil, og det vi må vente i kommende år, blir betydelig. Noen, som professor i Europarett, Fredrik Sejersted, sier «er det så farlig, bare resultatet blir godt, da? Dette fikser vi.», sa professor Smith.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når Stortinget mener de kan fortolke en ca. 50 år gammel grunnlovsbestemmelse så fleksibelt som det gjør, vil jeg minne om at Høyesterett i fire dommer nylig strikt holder seg til ordlyden i grunnlovsbestemmer fra 1814, sa Smith.

Han oppfordrer Stortinget til å bruke den enda sterkere §112 når det skal avgi suverenitet i viktige saker.

Sejersted korrigerer stortingsmelding

- Jeg tar sterk avstand fra at jeg er åpen for alt. Jeg står midt i norsk statsrettstradisjon, repliserte Fredrik Sejersted, som har lagt mye av premissene for norsk europadebatt gjennom å lede den omfattende Europautredningen.

Men også Sejersted kom med kritikk av vedtatte sannheter om Stortingets praksis, slik det framkommer i den rødgrønne regjeringens stortingsmelding om Europapolitikken:

- Det er ikke riktig, som det står i stortingsmeldingen, at dette er «sikker konstitusjonell praksis». Det ville vært tryggere, bedre og ærligere å bruke §93. Men jeg mener ikke det skjer brudd på Grunnloven, slo Sejersted fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - EØS betyr massiv overføring av makt

Bankes simpelt gjennom

Siden 1992 har Norge inngått en rekke avtaler om å overføre suverenitet til EU- og EØS-organer uten å følge Grunnlovens §93:

Skal Stortinget overgi norsk suverenitet til organisasjoner der Norge ikke er med, skal det være på et «saklig avgrenset område», det skal vedtas med minst 3/4 flertall og minst 2/3 av stortingsrepresentantene må være til stede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skjer ikke. I stedet bankes suverenitetsavståelse gjennom med alminnelig flertall, ofte uten debatt, dokumenterer Holmøyvik.

Les også: Advarte Støre mot å gi EU lillefingeren

– Hva skal de med Grunnloven da?

– Det demokratiske problemet er enda større enn i Holmøyviks artikkel, mener professer Helene Sjursen ved Arena senter for europaforskning i Oslo.

- For EU er ikke en internasjonal organisasjon. Det er noe mer. Det er vanskelig å se for seg at delegasjon av myndighet til denne enheten kan avgrenses. Kanskje er det ingen paragraf i Grunnloven som dekker situasjonen i dag, sa hun på møtet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva skal vi med en Grunnlov hvis stortingspolitikerne kan sette den til side hvis de finner det fornuftig? spør professor Sjursen.

Stipendiat Anine Kierulf bemerker at det er merkelig at Høyre, på møtet representert ved Nikolai Astrup, ikke vil se på Grunnloven som rettsgrunnlaget.

- Hvis så rigide paragrafer skal oppfattes så dynamisk, hva skal vi da med en Grunnlov, utfordrer også hun.