Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Spurte 404 kandidater: Nei til EU har bedt de øverste listekandidatene fra alle fylker til årets stortingsvalg for Ap, Frp, KrF, Høyre, Sp, SV, Venstre, Rødt, Kystpartiet, Miljøpartiet De Grønne og NKP, besvare seks spørsmål om forhold til EU-medlemskap og EØS.
385 kandidater, 95 prosent, svarte.
Sannsynlig Storting: Ut fra meningsmålingene i juni ba Nei til EU valgforsker Bernt Aardal sette sammen et sannsynlig scenario for hvilke 169 kandidater som vil bli valgt inn. Disse navnene har Nei til EU brukt til å analysere hvordan det kommende Stortinget vil se på spørsmålene.
Dette er spørsmålene:
84 av representantene som ifølge meningsmålingene vil bli valgt inn i det kommende Stortinget, ønsker norsk EU-medlemskap. 64 er imot, mens 21 ikke vet eller ikke vil svare.
Det er noen av funnene i en omfattende spørreundersøkelse organisasjonen Nei til EU har gjennomført blant nesten 400 stortingskandidater fra elleve partier, og som ABC Nyheter kan presentere i dag.
Til sammenlikning var flertallet for EU-medlemskap kun 69 for og 67 mot blant representantene i Stortinget som trådte sammen for fire år siden.
Mens EU-motstanden i befolkningen ifølge professor Bernt Aardal har vokst til rekordhøye 77 prosent, vil de samme innbyggerne velge et nytt Storting der EU-tilhengerne dominerer.
I EU selv er trenden også motsatt av det den er blant norske lovgivere. I Eurobarometer våren 2013 svarer 30 prosent av EU-borgerne at de ser positivt på EU, mot 29 prosent som ser negativt på unionen. Tilsvarende tall i 2007 var 52-15.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEt flertall av de kommende stortingsrepresentantene, 77, foretrekker EU-medlemskap framfor EØS-avtalen som har fungert siden 1994. 70 representanter har EØS som førstevalg.
Det går også fram av undersøkelsen.
Også her blir det nye Stortinget i utakt med folkemeningen, skal vi tro på denne meningsmålingen utredningen Alternativer til EØS fikk utført.
Den viste at dersom det fantes et alternativ til den stadig mer omstridte EØS-avtalen, ville 45 prosent ha den, 29 prosent holdt på EØS mens 26 prosent ikke visste hva de skal mene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes: Folket vil heller ha handelsavtale enn EØS
Videre har Nei til EU undersøkt viljen til å motsette seg innføring av nye EU-lover som vi er uenige i.
I fagbevegelsen og hos andre, slik som i spørsmålet om EUs omstridte datalagringsdirektiv, har reaksjonene mot ulike utslag av EØS-avtalen vært voksende her hjemme.
Artikkelen fortsetter under annonsenVåre nye folkevalgte vil derimot være enda mer villige til å gjennomføre EUs direktiver som kommer strømmende, enn de foregående:
68 prosent av våre kommende lovgivere er motstandere av å bruke vetoretten Norge har i EØS-avtalen.
Uviljen mot å bruke vetoretten er der trass i at Ap og Høyre insisterte på at den skulle være høyst reell da Stortinget i 1992 behandlet regjeringens forslag om å inngå EØS-avtalen.
Daværende SV-representant Paul Chaffey hevdet i debatten at vetoretten ville bli illusorisk.
Det ble kategorisk avvist av Arbeiderpartiets statsminister Gro Harlem Brundtland.
Les: Gro Harlem Brundtland og Jan Petersen (Høyre) lovet reell vetorett i EØS
For eksempel vil bare 25 (14,8 prosent) av kandidatene som er spurt, bruke vetoretten mot direktivet som pålegger Norge å privatisere togtrafikken, EUs Jernbanepakke IV.
Artikkelen fortsetter under annonsen87 representanter (51,5 prosent), vil ikke ha noe veto.
Selv den nylig fratrådte LO-lederen Roar Flåthen mener Norge ikke kan gå med på EUs jernbaneprivatisering.
Les: LO-lederen åpner for bruk av vetoretten i EØS-avtalen
Artikkelen fortsetter under annonsenFor tredje stortingsperiode på rad kommer et forslag opp om å endre Grunnloven på kravet til flertall for å melde Norge inn i EU.
Forslaget går ut på å redusere det nødvendige antall stemmer fra 3/4 til 2/3 dersom en folkeavstemning på forhånd har gått inn for medlemskap i unionen.
Undersøkelsen viser at det er et blokkerende mindretall for et slikt forslag, idet 66 av de spurte sier de vil avvise forslaget, som må ha 2/3 flertall.
Bare 35 sier de vil gå inn for forslaget, men her er det store mørketall. For 68 av kandidatene vet ikke, eller har ikke svart på spørsmålet.
Fra før advarer forsker Eirik Holmøyvik om at den eksisterende grunnlovsparagrafen 93 ikke blir respektert av Stortinget.
Les også: - Stortinget undergraver den norske Grunnloven
Les hele undersøkelsen til Nei til EU her, politiker for politiker, fylke for fylke
