Høyesterett avgjør skjebnen til norske fiskeressurser

Skjebnedom for norske fiskeressurser: Har trålerrederne fått fiskekvotene fra norsk felleseie til evig tid? En av Volstad Shippings trålere, som årlig innbringer 33-74 millioner kroner. Foto: Volstad Shipping.
Skjebnedom for norske fiskeressurser: Har trålerrederne fått fiskekvotene fra norsk felleseie til evig tid? En av Volstad Shippings trålere, som årlig innbringer 33-74 millioner kroner. Foto: Volstad Shipping.

Gjaldt Høyres tildeling av fiskekvoter til private redere til evig tid, eller kunne den rødgrønne regjeringen bestemme at de skal falle tilbake til samfunnets felles eie?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er Norges fiskeressurser et nasjonalt felleseie, eller kan en regjering, slik Høyres fiskeriminister den gang, Svein Ludvigsen, blir tatt til inntekt for - privatisere dem for evig tid?

Tirsdag åpner Høyesterett sin behandling av det som karakteriseres som en av de viktigste rettssakene for norsk fiskerinæring på lang tid.

Fiskebåtreder Eivind Volstad fra Ålesund fikk medhold både i tingretten og lagmannsretten på at staten ikke kunne tidsbegrense fiskekvotene han slo sammen (strukturerte). Det er svært sjelden at en ankesak kommer opp til behandling i plenum.

– Det skjer bare når det handler om å fravike en tidligere kjennelse i Høyesterett, eller å fastslå at en sak er i strid med grunnloven. Her handler det om det var grunnlovsstridig å tidsbegrense strukturkvotene, sier førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang ved Universitetet i Tromsø til NTB.

Innhogg

Skogvang tok doktorgraden i rettsvitenskap på private fiskeretter i sjøen, og har fulgt Volstad-saken tett gjennom rettsvesenet. Ifølge fiskeriretteksperten er det svært mye som står på spill i denne saken.

– Hvis fiskebåtreder Eivind Volstad får medhold i Høyesterett gjøres det et kraftig innhogg i den grunnleggende forståelsen av at fisken er en nasjonal fellesressurs som staten har i oppgave å forvalte. Det står om privatisering av en andel av ressursen, og om det fortsatt skal være adgang for politiske myndigheter å regulere som de vil, sier Skogvang.

Gjorde om

Striden startet da daværende fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) i 2007 endret på forskriftene for havfiskeflåten.

Da hennes forgjenger Svein Ludvigsen (H) to år tidligere åpnet for at trålredere kunne strukturere – slå sammen fiskekvoter fra opptil tre fartøy til ett – var det ingen tidsbegrensning strukturkvotene. Den rødgrønne regjeringen bestemte at nye strukturkvoter skal vare i 20 år.

Les også: Vil tidsbegrense fiskekvotene

Saksøkte staten

For Eivind Volstad og de 26 andre rederne som hadde strukturert etter Svein Ludvigsens oppskrift, skulle nå kvotene ha en tidsbegrensning på 25 år. Volstad aksepterte ikke denne begrensningen og gikk til sak mot staten. Han vant fram med sitt syn både i tingretten og lagmannsretten før staten anket saken inn for Høyesterett.

– Det er noen overordnede grenser for myndighetsutøvelse. Lover og forskrifter skal ikke ha tilbakevirkende kraft, og eiendom slik menneskerettighetskonvensjonen definerer det, skal beskyttes, sier Stein Owe som er prosessfullmektig for Eivind Volstad i Høyesterett.

Owe har bakgrunn i flere viktige stillinger i ulike departementer, blant annet Fiskeridepartementet, der han var sjefforhandler for Norge i hvalfangstspørsmål.

Ikke privatisert

Owe mener det blir en gal innfallsvinkel å se på tildeling av strukturkvoter som privatisering.

– Fiskeressursene er i Havressursloven definert som fellesskapets ressurser. De er verken statens ressurser eller fellesskapets ressurser, men fisk som noen private parter utnytter til beste for seg selv og til beste for fellesskapet. Fisken blir heller ikke mer eller mindre privat om kvotene er tidsbegrenset eller ikke, sier Owe til NTB.

Binde opp

Hvis Volstad vinner også i Høyesterett, vil det kunne få virkning også for andre grupper innenfor fiskeriene, mener Susann Funderud Skogvang.

– Hvis om dagens opposisjon vinner valget og gjennomfører strukturering også i den mindre kystflåten, vil de kunne binde opp alle framtidige regjeringer slik at de ikke kan gjøre om på det, sier Skogvang.

Hun vil bli overrasket dersom staten taper denne saken. Da vil i så fall landets høyeste domstol binde opp fiskeriforvaltningen på mange områder. Hun karakteriserer det som «tvilsomt» om forskriften virkelig fikk tilbakevirkende kraft.

– Den har muligens i seg et tilbakevirkende element. Men det er først fra 2033 at Volstad potensielt kan tjene litt mindre penger fra fellesressursen. Jeg tror ikke det var dette eidsvollsmennene tenkte på da de utformet Grunnloven, sier hun.

Framtiden

I lagmannsretten kom det fram at Ålesund-rederen alene har årlige inntekter på mellom 34 og 77 millioner kroner på strukturkvotene.

– Det som står på spill for Volstad er driftsgrunnlaget for framtiden. Han har nå disse strukturkvotene som vil falle bort om 19 år. For ham er dette et spørsmål om hvilken sikkerhet han skal ha i framtiden, sier Stein Owe.

Les hva Høyesterett besluttet i Volstad-saken