Miljøpartiet De Grønne:– Århundrets største utfordring

Hvis dagens InFact-måling for VG hadde blitt valgresultatet ville Miljøpartiet De Grønne fått inn et mandat på Stortinget. Men hvem er egentlig De Grønne, og hva står de for politisk?

– Som navnet tilsier er miljø og økologisk bærekraft selve grunnbjelken i partiet. Vi ser ikke miljøet som en enkeltsak blant mange, men selve livsgrunnlaget alt bygger på. Vi mener miljø er like altomfattende som økonomi er, sier partiets nasjonale talskvinne, Hanna E. Marcussen, til ABC Nyheter.

– Men det finnes også andre grunnprinsipper vi deler med andre grønne partier, som sosial rettferdighet, økt lokaldemokrati, og ikke-vold. Men også en mangfoldstanke som dreier seg om individuell frihet.

Valgomat: Sjekk hvem du bør stemme på her

– På fremmarsj

MDG er medlem av et storeuropeisk parti som heter the European Green Party, som er det første felleseuropeiske partiet. Det er ikke EU-basert. Partiet er også del av et stort globalt nettverk som heter Global Greens, som er et nettverk med omkring 100 grønne partier. Bevegelsen er på fremmarsj på flere kontinenter, særlig i Europa, New Zealand og i Latin-Amerika.

– Aller mest sentralt for De Grønne står erkjennelsen av at planeten har begrensede ressurser og vi nå har kommet til et punkt der vi ikke kan bruke stadig mer. Dette er det vi ser som den største utfordringen for dette århundret å finne en løsning på, sier Marcussen.

– Vi mener partibevegelsen har tvunget seg frem som svar på de utfordringene vi har i dag, på samme måte som arbeiderbevegelsen i forrige århundre vokste frem som svar på de sosiale utfordringene man hadde den gang.

Kjernesaker

Marcussen trekker frem noen sentrale valgkampsaker:

• Det aller viktigste for vår del er å skape omleggingen til et fornybarsamfunn, ved å fase ut olje for å fase inn nye næringer. Dette dreier seg om å se olje- og klimadebatten i sammenheng. Vi vil jobbe for å stanse åpningen av nye felter for oljeleting og aktivt trappe ned oljeutvinningen for å satse på andre næringer. Per i dag blir norsk økonomi mer og mer oljeavhengig, mens vi ser at land rundt oss legger om til fornybar energi.

• Innen samferdsel dreier det seg om å prioritere grønne løsninger, for eksempel innen jernbane, blant annet ønsker vi å starte utbyggingen av den første høyhastighetsjernbanen i kommende stortingsperiode. Vi ønsker også å bygge ut kollektivløsningene i de store byene.

• I tillegg tør vi også å snakke om forbruksvekst. Skulle alle levd som nordmenn hadde vi behøvd nesten tre planeter i forhold til vårt forbruk, samtidig som vi ifølge målinger ikke har blitt lykkeligere siden 60-tallet. Vi ønsker å satse på å bedre folks livskvalitet fremfor stadig økt forbruk.

Et eksempel Marcussen trekker frem er å bruke avgiftssystemet til å fjerne avgifter på ting som er miljøvennlige og positive, og heller øke avgiftene på det som er miljøskadelig.

En annen kjernesak for mange grønne partier er å begynne å ta ut noe av produktivitetsøkningen i redusert arbeidstid fremfor reallønnsvekst.

– Det vil kunne redusere noe av den vanvittige forbruksveksten vi har, og samtidig avlaste tidsklemma for folk. Hittil har målet for samfunnsutviklingen vært mer og mer forbruksvekst, og vi mener vi i et økologisk perspektiv til slutt vil møte veggen, sier Marcussen.

Stjeler miljøvelgere

Også andre partier med lav oppslutning, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, profilerer seg på miljøspørsmål.

– Er dere redde for å stjele deres velgere?

– I 2009 var det omkring 20 prosent av velgerne i undersøkelser som oppga miljø som den viktigste saken. Det er dobbelt så mange som dem som stemte på Venstre og SV til sammen. Derfor tror jeg det er et stort potensiale også utover disse partiene, sier Marcussen.

– Vi satser aktivt på å mobilisere de som ikke stemte ved forrige valg, og også velgere som har stemt Arbeiderpartiet og Høyre. Jeg er ganske sikker på at potensialet for at det er plass til alle tre partier er stort, og ønsker definitivt ikke at SV og Venstre skal bli mindre. Men vi tror altså potensialet for å vokse uten at det skal gå på bekostning av dem er til stede.

– Vi mener også det er nødvendig med et parti som har miljøet som sin kjernesak. Vi trenger et ordentlig grønt parti på Stortinget som kan gå i bresjen for miljøpolitikk.

– Hvor vil du plassere De Grønne i det partipolitiske landskapet?

– Vi mener at den viktigste skillelinjen ikke lenger går mellom rødt og blått, men mellom grønt og grått. Hvis man ser på grønne partier i Europa samarbeider grønne partier oftest med venstresiden, men vi ser også eksempler på det motsatte.

– I blokkpolitikken blir ofte miljøpolitikk den store taperen. Hverken Ap eller Høyre er særlig gode miljøpartier, og så lenge de mindre partiene er mer støttepartier til disse blir det vanskelig å få miljøspørsmålet på dagsordenen. Vi ønsker mer samarbeid mellom alle partiene som faktisk ser på miljøet som en viktig sak.

– Vi er opptatt av omfordeling, men også av individets valgfrihet. Det eneste partiet vi ikke kan vurdere å støtte er en regjering med Fremskrittspartiet. De ligger for langt unna oss i miljøspørsmålet, men også i andre verdispørsmål.