Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Eies av: Australske Mineral Deposits Ltd og franske Eramet, med 50 prosent hver.
Anlegg: Ilmenittverket i Tyssedal (100 prosent) og gruve Grande Côte i Senegal (90 prosent).
Produktere: Bearbeider ilmenitt til titaniumdioksider, som er en viktig ingrediens i maling, samt høyrent støpejern, som blant annet selges til bruk i vindturbiner i Europa og Kina.
HAUGESUND (ABC NYHETER): Selskapet Tizir Titanium & Iron, som eier det tradisjonsrike ilmenittsmelteverket i Tyssedal, planlegger en teknologisk revolusjon og dobling av produksjonen av titanråstoffer og høyrent støpejern.
Det vil administrerende direktør Harald Grande redegjøre for på konferansen Energirike onsdag.
- Målet er å bygge opp produksjonen i Tyssedal innen 2025. Vi skal utvikle en ny teknologi for å drive prosessen med gass i stedet for som nå, med kull, forteller Grande til ABC Nyheter.
- Vi vil mer enn doble produksjonen, men den nye teknologien vil redusere våre CO2-utslipp fra 350.000 tonn i året nå, til 90.000 tonn etter utvidelsen. Energieffektiviteten vil bli forbedret med 60 prosent, legger han til.
Det vil gi 70-100 nye arbeidsplasser i tillegg til dagens 170.
Les også: Glimter til av håp for at Hydro skal satse i Norge
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDermed vil selskapet bli verdens nest største, etter Rio Tinto. I dag er produksjonen i Tyssedal den tredje største i verden.
Planen er å doble produksjonen ved å bygge en ny ovn, som tidligst kan være ferdig i 2017. Der vil prosessen med å foredle råvaren til titandioksid og høyrent støpejern skje ved hjelp av hydrogen, og ikke kull slik tilfellet er i produksjonen nå.
Deretter skal den nåværende ovnen bygges om til gassprosess også.
- Vi vil bruke 100 millioner bare på utredninger, teknologiutvikling og pilotskalaforsøk for i Tyssedal. Det er vi i gang med allerede nå, sier Grande.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Dette er det største investeringsprosjektet i norsk prosessindustri på lang tid.
Dermed er Tizir eksempel på det administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri framholder overfor ABC Nyheter:
- Rammevilkårene for kraftkrevende industri i Norge er blitt såpass gode, blant annet som følge av ordningen regjeringen innførte med kompensasjon for CO2-utgifter, at det er en helt annen optimisme nå enn for få år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Synnøve Solbakken jubler for regjeringens CO2-vedtak
Styreleder Ludvig Egeland i Tizir føler seg trygg på rammevilkårene. Så bestyrer han også et selskap som gikk med 650 millioner kroner i overskudd i fjor.
- Vi hadde fordeler under den industrielle revolusjonen, med nærhet til kraft. Vi vil ha en fordel også framover med ønsket om å produsere med ren energi, med det kraftoverskuddet det ser ut til at Norge vil få, sier han til ABC Nyheter.
Les også: Kraftjubel fra industrien
Hva Norge skal bruke sitt forventede kraftoverskudd til, økt produksjon av for eksempel metaller i Norge, eller eksport av kraft, er et av de viktigste spørsmålene som opptar næringslivet og organisasjonene som er med i sammenslutningen Energirike.
- Enova med sitt teknologifond er en viktig partner som vi er i dialog med, framholder Harald Grande.
Artikkelen fortsetter under annonsenHans inntrykk er at dette statlige organet for fremme av energisparing og -effektivisering, Enova, arbeider konstruktivt og målrettet.
Utvidelsen i Tyssedal vil kreve mer råstoff enn ilmenitten som kommer fra Hauge i Dalane.
I det vestafrikanske landet Senegal er Tizir i ferd med å bygge opp et enormt gruveanlegg som skal komme i drift til våren. Herfra skal råstoffet til den nye produksjonslinja i Tyssedal komme.
I Senegal investerer selskapet 3,5-4 milliarder kroner på gruven, som vil gi 400-500 ansatte. Målet er at så mange som mulig skal være fra lokalbefolkningen i det fattige landet.
