Meny

Skal investere 6 milliarder i ilmenittfabrikken:

Varsler nytt industrieventyr i Tyssedal - og Senegal

Styreleder Ludvig Egeland (til venstre) og administrerende direktør Harald Grande i det utenlandskeide selskapet Tizir Titanium & Iron føler seg så trygge på gode norske rammevilkår for kraftkrevende industri, at de varsler milliardsatsing i Tyssedal. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ilmenitt- og jernfabrikken i Tyssedal skal doble produksjonen, redusere sine CO2-utslipp med 90 prosent, bruke energien 60 prosent mer effektivt og gi opptil 100 flere arbeidsplasser.
Dette er Tizir Titanium & Iron:

Eies av: Australske Mineral Deposits Ltd og franske Eramet, med 50 prosent hver.

Anlegg: Ilmenittverket i Tyssedal (100 prosent) og gruve Grande Côte i Senegal (90 prosent).

 

Produktere: Bearbeider ilmenitt til titaniumdioksider, som er en viktig ingrediens i maling, samt høyrent støpejern, som blant annet selges til bruk i vindturbiner i Europa og Kina.

HAUGESUND (ABC NYHETER): Selskapet Tizir Titanium & Iron, som eier det tradisjonsrike ilmenittsmelteverket i Tyssedal, planlegger en teknologisk revolusjon og dobling av produksjonen av titanråstoffer og høyrent støpejern.

Det vil administrerende direktør Harald Grande redegjøre for på konferansen Energirike onsdag.

- Målet er å bygge opp produksjonen i Tyssedal innen 2025. Vi skal utvikle en ny teknologi for å drive prosessen med gass i stedet for som nå, med kull, forteller Grande til ABC Nyheter.

- Vi vil mer enn doble produksjonen, men den nye teknologien vil redusere våre CO2-utslipp fra 350.000 tonn i året nå, til 90.000 tonn etter utvidelsen. Energieffektiviteten vil bli forbedret med 60 prosent, legger han til.

Det vil gi 70-100 nye arbeidsplasser i tillegg til dagens 170.

Les også: Glimter til av håp for at Hydro skal satse i Norge

- Den største investeringen på lang tid

Dermed vil selskapet bli verdens nest største, etter Rio Tinto. I dag er produksjonen i Tyssedal den tredje største i verden.

Planen er å doble produksjonen ved å bygge en ny ovn, som tidligst kan være ferdig i 2017. Der vil prosessen med å foredle råvaren til titandioksid og høyrent støpejern skje ved hjelp av hydrogen, og ikke kull slik tilfellet er i produksjonen nå.

Deretter skal den nåværende ovnen bygges om til gassprosess også.

- Vi vil bruke 100 millioner bare på utredninger, teknologiutvikling og pilotskalaforsøk for  i Tyssedal. Det er vi i gang med allerede nå, sier Grande.

- Dette er det største investeringsprosjektet i norsk prosessindustri på lang tid.

- Vi har fordeler

Dermed er Tizir eksempel på det administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri framholder overfor ABC Nyheter:

- Rammevilkårene for kraftkrevende industri i Norge er blitt såpass gode, blant annet som følge av ordningen regjeringen innførte med kompensasjon for CO2-utgifter, at det er en helt annen optimisme nå enn for få år siden.

Les også: Synnøve Solbakken jubler for regjeringens CO2-vedtak

Styreleder Ludvig Egeland i Tizir føler seg trygg på rammevilkårene. Så bestyrer han også et selskap som gikk med 650 millioner kroner i overskudd i fjor.

- Vi hadde fordeler under den industrielle revolusjonen, med nærhet til kraft. Vi vil ha en fordel også framover med ønsket om å produsere med ren energi, med det kraftoverskuddet det ser ut til at Norge vil få, sier han til ABC Nyheter.

Les også: Kraftjubel fra industrien

Gigantsatsing i Senegal også

Hva Norge skal bruke sitt forventede kraftoverskudd til, økt produksjon av for eksempel metaller i Norge, eller eksport av kraft, er et av de viktigste spørsmålene som opptar næringslivet og organisasjonene som er med i sammenslutningen Energirike.

- Enova med sitt teknologifond er en viktig partner som vi er i dialog med, framholder Harald Grande.

Hans inntrykk er at dette statlige organet for fremme av energisparing og -effektivisering, Enova, arbeider konstruktivt og målrettet.

Utvidelsen i Tyssedal vil kreve mer råstoff enn ilmenitten som kommer fra Hauge i Dalane.

I det vestafrikanske landet Senegal er Tizir i ferd med å bygge opp et enormt gruveanlegg som skal komme i drift til våren. Herfra skal råstoffet til den nye produksjonslinja i Tyssedal komme.

I Senegal investerer selskapet 3,5-4 milliarder kroner på gruven, som vil gi 400-500 ansatte. Målet er at så mange som mulig skal være fra lokalbefolkningen i det fattige landet.


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus