Meny

Høyre-ordfører ut mot Arbeiderpartiets kommunepolitikk:

- Arbeiderpartiet tar pengene fra arbeiderkommuner

Arbeiderpartiet er nedlatende mot og diskriminerer arbeidersamfunn når de fordeler penger til kommunene, anklager Vestvågøys ordfører Jonny Finstad (Høyre). Foto: Høyre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Regjeringen favoriserer kommuner med mange høyt utdannede, med mer penger til barnehager. Vestvågøy taper 3 millioner på at vi er et arbeidersamfunn, anklager ordfører Jonny Finstad (H).

Finstad reagerer sterkt på uttalelser Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Eirik Sivertsen fra Bodø kom med i ABC Nyheter onsdag.

Sivertsen advarer om at Høyre i regjeringsposisjon vil omfordele pengene fra mindre ressurssterke kommuner til de rikeste.

Les: – Høyre kommer til å ta fra de fattige, og gi til de rike

– Diskriminerende og nedlatende

Tvert imot, skal vi tro Høyre-ordfører Finstad, som er Høyres tredjekandidat i Nordland ved stortingsvalget:

- Ap og dagens regjering svekker kommuneøkonomien, hevder han overfor ABC Nyheter, og trekker spesielt fram en del av dagens inntektssystem for kommunene:

- Høyt utdannningsnivå premierer de rikeste kommunene i landet, blant annet Bærum, med mer penger, sier Finstad.

- Dette er både diskriminerende og nedlatende overfor distriktskommuner og arbeidersamfunn som min kommune. Det er ikke med på å utjevne forskjellene i Kommune-Norge, men forsterker derimot forskjellene mellom fattige og rike kommuner i Norge, sier han.

- Tanken er at de med høy utdanning oftere bruker barnehage, noe som nå etter innførelsen av full barnehagedekning selvfølgelig bare er tull, framholder ordføreren i Vestvågøy.

– Ikke tull, statistikk

- Jeg skjønner at spørsmålet reises fra flere kommuner, forklarer statssekretær Anne Beathe K. Tvinnereim (Sp) i departementet som styrer kommuneøkonomien, Kommunal- og regionaldepartementet.

- Da tilskudd til barnehager ble gjort om fra øremerkede til å inngå i rammetilskuddene til kommunene i 2010, måtte vi finne objektive kriterier for å måle hvor mye penger hver enkelt kommune måtte få beregnet, forklarer Tvinnereim.

- Da var det tre kriterier: Antall barn i barnehagealder, bruken av kontantstøtte - og så dette tredje kriteriet, utdanningsnivå. Bruken av barnehager varierer stort, fra 65 prosent i noen kommuner til nesten 100 prosent i andre.  Analyser viser at utdanning faktisk betyr noe for bruken av barnehager, sier statssekretæren.

- Jeg skal være så ærlig å si at jeg også stusset på dette. Så allerede før budsjettet for 2012 fikk vi igjen analysert forholdet mellom utdanning og bruk av barnehage. De viste at det er en statistisk sammenheng, sier hun.

- Kriteriene må være så objektive som mulig, konkluderer Anne Beathe K. Tvinnereim.

Utdanningskriteriet vekter tilskudd til barnehage ut fra utdanningsnivået i befolkningen. Det teller som 11,42 prosent av en tredelt modell for barnehagetilskuddet og ble innført av regjeringen i januar 2010.

– Taper 3 millioner hvert år

- Bare 37 kommuner vinner på dette. 393 taper. I Nordland er det bare Sivertsens kommune, Bodø, av 43 kommuner, som tjener på utdanning som kriterium for statlige overføringer, anklager ordfører Jonny Finstad uansett.

Han viser til beregninger lagt fram av barnehage.no.

- I min kommune blir vi trukket 3 millioner årlig på grunn av lavere utdanningsnivå, forteller Finstad.

- Antall innbyggere med høyere utdanning er jo bare ett av 21 kriterier for hvor mye penger staten skal overføre til de enkelte kommunene. Hvorfor ser du det som avgjørende for hele profilen til dagens ordning?

- Fordi dette er ett av de tre avgjørende kriteriene for støtte til barnehager, svarer ordføreren.

Finstad vil ha ny gulrot

- Andre kriterier gir bonus for lange reiseavstander, til jordbruksaktivitet og andre ting som utkantdistriktene kan tjene på?

- Det er klart, men det føles likevel urettferdig at utdanning blir kriterium ved utbetaling til kommunen, svarer Jonny Finstad.

- Hvordan tror du det slår ut at nordlandskommuner – som  alle andre – ifølge Høyre skal få mindre overføringer fra staten, men bli mer avhengig av skatteinntekter fra det lokale næringslivets overskudd fra år til år?

- Jeg tror på sikt vil det slå positivt ut fordi det vil være viktig gulrot for å drive aktiv utvikling for kommunen. Så sier Høyre at ingen kommuner skal få tap over sikt. Høyre vil også se på kommunestrukturen.

– Endrer ordførernes tankesett

- Betyr det at du og den politiske ledelsen i Vestvågøy ikke er så aktive i å legge til rette for næringslivet så lenge dagens inntektssystem for kommuner er der?

- Vi forsøker jo å være aktive. Men vi er altfor dårlige til å tilrettelegge for næringsliv. Det skyldes at verneinteresser hindrer oss i å ta i bruk alle våre naturressurser som gass, olje, mineraler og energi, svarer Finstad.

- Graden av vern blir jo ikke avgjort av inntektssystemet for kommunene. Mener du at dagens inntektssystem gjør at du og dine ikke er så aktive i næringspolitikk som dere ville vært med Høyres opplegg for kommuneøkonomi?

- Jeg mener en endring av inntektssystemet vil dreie tankesettet vårt til aktiv utvikling framfor å administrere inntekter fra staten. I dag opplever jeg det slik at det kommer masse statlige reformer som ikke blir finansiert fullt ut, og som vi sliter med å finansiere lokalt.

En ny studie tyder imidlertid på at skattegrepene Høyre foreslår, har liten innvirkning på kommunenes næringspolitiske engasjement.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra statssekretær Anne Beathe K. Tvinnereim

Les om opplegget for kommunene i Høyres stortingsvalgprogram

Les Kommunal- og regionaldepartementets beregninger

Les om betydningen av stortingsvalget hos kommunesektorens organisasjon KS

Les mer om stortingsvalget som nærmer seg

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus