Gir ikke opp jakten på naziforbrytere

JAKTER FORTSATT: Simon Wiesenthal-senteret gir ikke opp kampen for å finne og straffeforfølge krigsforbrytere fra andre verdenskrig. (Foto: Marcos Brindicci / Reuters / NTB scanpix)
JAKTER FORTSATT: Simon Wiesenthal-senteret gir ikke opp kampen for å finne og straffeforfølge krigsforbrytere fra andre verdenskrig. (Foto: Marcos Brindicci / Reuters / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Simon Wiesenthal-senteret har ikke gitt opp jakten på holocaust-forbryterne. 2.000 ettersøkt-plakater skal opp i Tyskland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Simon Wiesenthal-senteret:

* Grunnlagt i 1977 i Los Angeles i Simon Wiesenthals navn. Han var kjent for sin innsats for å oppspore krigsforbrytere.

* Grunnlagt og fortsatt ledet av rabbien Marvin Hier.

* Senteret jobber fortsatt for å finne og stille nazister for retten for jødeutryddelsen. Aktivt i kampen mot antisemittisme.

* Over 6 millioner jøder ble drept i årene 1938-45 i nazistenes utryddelseskampanje, kjent som holocaust.

(Kilder: snl.no, Wikipedia)

«Sent, men ikke for sent.»

Tirsdag begynner Simon Wiesenthal-senteret å henge opp 2.000 plakater i Berlin og andre tyske byer. I svart-hvitt vises dødsleiren Auschwitz-Birkenau. Oppfordringen til tyskerne er klar:

«Millioner av uskyldige ble drept av nazistiske krigsforbrytere. Noen av forbryterne lever og er frie. Hjelp oss å bringe dem for retten.»

Men nesten 70 år etter krigens slutt haster det for Simon Wiesenthal-senteret om de skal klare å stille flere krigsforbrytere for retten. «Operasjon siste sjanse» tilbyr nesten 200.000 kroner for informasjon som fører til at nazister bak jødeutryddelsen blir funnet og dømt.

– Vi venter å få tips om folk som tjenestegjorde i dødsleirene eller i spesialkommandoene Einsatzgruppen, og på den måte la rettferdigheten skje fyllest, sier mannen bak kampanjen, Efraim Zuroff.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men en slik kampanje vekker også offentlig interesse og fungerer som en påminnelse om hvor viktig det er å straffeforfølge disse menneskene, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Les også: 98-årig ungarer tiltalt for naziforbrytelser

– Fortjener ikke sympati

Zuroff mener det kan være rundt 60 gjenlevende krigsforbrytere som bør stilles for retten. Han avviser at de bør vises nåde med tanke på alderen de har nådd.

– I de 33 årene jeg har lett etter nazister, har jeg aldri hatt en sak der en nazist har beklaget, sier Zuroff.

– Ikke se på disse menneskene og se en svak, gammel mann eller kvinne. Tenk på noen som er på sitt sterkeste og bruker energien på å drepe uskyldige kvinner og menn. Dette er de siste menneskene på jorden som fortjener sympati, fordi de hadde ingen sympati med ofrene sine, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Hevder enorm naziskatt ligger skjult i dansk by

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nytt driv

Forsøket på å få stilt de siste gjenlevende forbryterne for retten har fått nytt driv siden 2011, mener Zuroff. Da ble den tidligere fangevokteren John Demjanjuk dømt til fem års fengsel for medvirkning til fengsling og drap på nesten 30.000 jøder i Sobibor-leiren i Polen.

Det at Demjanjuk jobbet i leiren, var nok til at han ble dømt for medvirkning til grusomheter som fant sted der. Han døde i fjor, 91 år gammel.

Det er også gjort andre pågripelser i det siste.

I september starter rettssaken mot Laszlo Lajos Csatari (98) i Ungarn for deportasjonen av 12.000 jøder til dødsleirer. Han avviser anklagene.

I Tyskland ble 93 år gamle Hans Lipschis pågrepet i mai for medvirkning til massemord i Auschwitz. Han sier han kun jobbet som kokk i utryddingsleiren.

Les også: Leter etter nazigull verdt milliarder

Artikkelen fortsetter under annonsen

For sent?

Dommen mot Demjanjuk har også skapt reaksjoner. Serge Klarsfeld, som er kjent for å ha funnet og fått straffeforfulgt flere nazister, reagerer på hvordan de sene rettsoppgjørene aksepterer en svekket bevisbyrde.

– Det anvendes et prinsipp som er mer Sovjet enn demokratisk. Du var i en leir, så er du også skyldig. Det er opp til deg å bevise din uskyld, sier han til AFP.

Han mener det tyske rettsvesenet skuslet bort muligheten til å la rettferdigheten skje fyllest i årene etter krigen.

– Da det var mulig å stille forbryterne for retten, da det fantes beviser, gjorde ikke Tyskland jobben sin, mener han.