Står på for at Utøya kan brukes i framtida

Granli er én av rundt 30 såkalte utøyaveteraner som har lagt ned rundt 800 dugnadstimer siden slutten av mai for å klargjøre øya til minnemarkeringene. Utøya vil være åpen i tre dager fra lørdag for alle som er berørt av terroren for to år siden. Mandag vil statsminister Jens Stoltenberg (Ap) være til stede under minnestunden og legge ned krans på landsiden av Utøya.

Se video nederst i saken.

Arbeid som terapi

I ukene før markeringene har dugnadsgjengen sikret stier og bratte partier på Kjærlighetsstien, satt opp flere gjerder, klippet gresset og gjort nødvendig vedlikehold på hovedbygget. I tillegg har et lokalt byggefirma donert 600 arbeidstimer, og har restaurert en pillråtten glassterrasse og satt inn nye vinduer og dører på hovedbygget.

Les også: Britisk musikal om 22. juli-terroren

Tove Lise Granli har brukt mange timer på å sette opp gjerder på Kjærlighetsstien. Hun føler at dugnadsarbeidet er nyttig, også fordi hun får ryddet opp i tankene sine. Forholdet hennes til Utøya har endret seg etter terroren 22. juli der sønnen hennes, Jo (17), heldigvis kom fra det med livet i behold. Han og en venninne gjemte seg blant steiner ved pumpehuset og spilte døde. Sønnen ble ikke fysisk skadd, men kjæresten hans ble skutt i den ene lungen.

– Før 22. juli 2011 var Utøya det tryggeste stedet jeg visste om. Sommeren 2010 deltok sønnen min på Utøya for første gang og kom hjem med stjerner i øynene. Og så skjedde dette. Jeg føler meg ekstremt heldig som fikk ham hjem igjen. Jeg har ikke klart tanken på noe annet, sier Granli, og føler at dugnadsarbeidet er hennes måte å «ta øya tilbake» på.

Les også: 33 Utøya-overlevende vil ha stortingsplass

Vanskelig prosess

Bernt Oremo, også utøyaveteran og medlem av Torsnes Arbeiderlag, har ikke deltatt på leir på Utøya på mer enn 40 år. Men han var ikke vanskelig å be da dugnadsgruppen ble mobilisert i slutten av mai. Han har vasket og malt hovedhuset, satt opp stillas og reparert en trapp.

– For meg er det viktig å bidra. Det er godt å komme ut og se plassen også, sier Oremo.

Granli prøver etter beste evne å holde på de gode minnene.

– Jeg har så mange gode minner herfra, øya er et symbol på min ungdomstid. Utøya er så mye mer enn bare 22. juli, men dette vil jeg aldri kunne klare å balansere opp, sier Granli, som kom for første gang til Utøya som AUF-er fra Nord-Trøndelag i 1982.

Hun har hatt mange turer til Utøya, også i andre sammenhenger. Granli satt også i sentralstyret i AUF mellom 1990 og 1994.

Etter terrorangrepet har hun vært der flere ganger. Første gang knapt én måned etter angrepet 22. juli. Men det var alt annet enn enkelt.

Les også: Mange Utøya-ofre har ikke søkt erstatning

Håper på nytt Utøya

– Jeg er godt kjent på øya og visste at det er flere steder det er umulig å flykte fra. For meg var det viktig å gå rundt alene, og deretter sammen med sønnen min og kjæresten hans som viste meg sitt gjemmested. For hver gang jeg kommer til øya, blir det litt lettere. Det føles meningsfullt å hjelpe til med dugnadsarbeidet.

Les også: Venner og kjærester av 22. juli-ofrene kan ha blitt oversett

Utøya-veteranen håper gjerningsmannen ikke har ødelagt muligheten for flere sommerleirer på Utøya.

– Jeg vil ikke svare på hva AUF bør gjøre, men mitt håp er at Utøya kan gi det samme til nye generasjoner som det min generasjon fikk. Om det er mulig i praksis, vet jeg ikke, sier Granli, som ble glad da hun så årets AUF-leir på Gulsrud.

– Jeg følte at jeg kjente meg igjen, slik jeg opplevde sommerleirene på Utøya. Det var mange elementer der, både med idrett og morsomme ting. Det var godt å se, sier hun.