NTNU-forsker med forslag til kriseløsning for eurolandene:– EUs kriseland bør innføre egen valuta - i tillegg til euro

Det sier amanuensis i kybernetikk ved NTNU i Trondheim, Trond Andresen, til ABC Nyheter.

Han har sett seg lei på ideologiske debatter som ikke fremmer praktiske løsninger på den økonomiske krisa i Europa, ikke minst i eurosonen.

Land som Hellas, Spania og Portugal er blitt pålagt kraftige nedskjæringer for å få nye lån. I mange år har Det internasjonale pengefondet IMFstått for innstramming som betingelse for å yte lån til stater i pengenød.

Men nylig innrømmet IMF selv det opplagte: Alle nedskjæringene hindrer den økonomiske veksten som må til for å snu nedgang til oppgang, og dermed bli i stand til å nedbetale gjelden.

En tredje vei: To valutaer

Så hva er da utveien for kriserammede land i eurosonen?

- Ta Hellas som eksempel. På den ene siden er de fullstendig prisgitt finanssektoren og «Troikaen» - IMF, EUs sentralbank ECB og EU-kommisjonen - fordi de rett og slett ikke har nok penger til å drive samfunnet, sier Trond Andresen.

- Så må de låne mer. Og långiverne vet jo at disse landene er i denne utpressings-situasjonen. Så sier kommunistene i Hellas: La oss komme oss ut av euroen. Men det vil ikke grekerne, fordi de er livredde for hva som vil skje da. De er ikke glade i euroen, men frykter alternativer.

- Jeg sier: Lag en tredje vei, innfør en parallell nasjonal valuta uten å gå ut av euroen, framholder NTNU-forskeren.

Les også: – Hellas vil bruke mange år på å reise seg

– Slik oppstår tillit

Andresen ser for seg at en gjeldstynget stat i krise kan øke sitt forbruk og investeringer og dermed øke sysselsetting og skape vekst, ved å utstede nye penger.

- En slik nasjonal valuta i tillegg til euroen løser problemet for dem som er redd for å gå ut av euroen, samtidig som den gir staten økonomisk rom for å skape aktivitet og dermed sysselsetting, fortsetter han.

- Dette forutsetter at offentlige utbetalinger til lønn og innkjøp skjer delvis i euro, delvis i den nasjonale valutaen, for eksempel 60 prosent euro og 40 prosent nasjonal valuta. Hvis valget er arbeidsløshet, vil mange offentlig ansatte og leverandører foretrekke å få delvis betalt i nasjonal valuta.

- Så kommer det viktige poenget: Hvorfor vil noen ha tillit til en slik nasjonal valuta som regjeringen har skapt ut av den tynne luft? Jo, fordi den skal kunne brukes til å betale skatt. Dermed har man et lukket sirkulerende system. Penger utstedes når regjeringen betaler lønn eller gjør innkjøp, de dras inn igjen gjennom beskatning, slår Andresen fast.

Les også: Troen på økonomien surner

Masaier med elektroniske penger

- Folk flest vil vel tro man ikke kan ha to valutaer samtidig?

- Det nasjonale pengesystemet trenger ikke å ha mynter og sedler, men kan realiseres rent elektronisk ved hjelp av mobiltelefon-nettet. Det eneste stedet pengene finnes, er som konti på en nasjonal server der den enkelte kan betale eller motta via sms, svarer Andresen på det.

- Er dette science fiction? spør han, og svarer:

- Nei, et u-land som Kenya har hatt et slikt system siden 2007 – M-Pesa.

Er du en masai som skal selge en geit til naboen, kan du overføre disse pengene midt ute på landsbygda så lenge det er mobildekning. Et fabelaktig system som i Kenya brukes for regulære, offisielle penger.

Les om suksessen for M-Pesa hos BBC

Det alternative betalingsmiddelet M-Pesa har nå spredd seg også til India.

Gjør svart økonomi umulig

- For et euroland med mer avansert infrastruktur, er dette ikke noe problem. I praksis har jo til og med de fattige i disse landene, mobiltelefon, påpeker NTNU-forskeren.

- Dermed unngår man å blande sammen de to valutasystemene. Alternativ-valutaen er dessuten veldig billig å drive siden du ikke har sedler og mynter. Du kan få det fort i gang.

- Og - dette er viktig i et korrupt system som Hellas - du kan ikke snyte på skatten eller ha svart økonomi i et sånt system! For alle transaksjoner logges i serveren, påpeker Trond Andresen.

Det å kombinere parallelle pengesystemer i eurokriseland, er mitt bidrag i denne debatten.

Les også: IMF tror euro kan ha skadet søreuropeiske land

Tyske økonomer enige

- Hvorfor blir ikke dette mer diskutert? Det er fordi hele debatten har låst seg fast i enten å beholde euroen, eller gå ut av den. Originale forslag til å løse problemer er veldig vanskelig å få fram, sier Andresen.

Men noe skjer rundt omkring. Andresen deltok selv på en konferanse om alternativ valuta i Berlin juli 2012, arrangert av arbeidsgiverforeningen for små og mellomstore bedrifter i Tyskland.

- En rekke tyske økonomer var for dette. Vi lagde til og med et opprop som havnet i tyske Handelsblatt, forteller han.

Her står den norske forskeren sammen med blant annet Deutche Banks forhenværende sjefsmakroøkonom Thomas Mayer.

Et annet internasjonalt miljø som har eksistert i flere tiår, er Local Exchange Trading Systems.

- Men det har den begrensningen at løsningen er lokal, påpeker Andresen.

Les også: Tror Hellas er på vei ut av eurosonen

Fra roboter til stater

- Det som blant økonomer har fått betegnelsen «Moderne pengeteori», forklarer at den grunnleggende tilliten til penger i et moderne samfunn, skyldes at de kan brukes til å innfri skattekrav. Siden alle vet at de pengene staten gir, også kan brukes til å betale skatt, vil folk stole på en slik valuta, sier Trond Andresen.

Men hvordan kan det ha seg at en kybernetikk-forsker blander seg bort i økonomi?

- Ligger løsninger for økonomiske kriser under ditt forskningsfelt, kybernetikk, Andresen?

- Jada. Du kan anvende våre matematiske metoder på økonomiske systemer. Alt dette bygger på sett av differensiallikninger, svarer han.

- Min hovedaktivitet forskningsmessig er makroøkonomi, betraktet som nettverk av pengestrømmer. Mellom knutepunkter i nettverket – husholdninger, bedrifter, banker - strømmer det penger. Slik er den kybernetiske verktøykasse anvendt på økonomiske systemer, sier Trond Andresen.

Les også: – EU-kommisær: Dogmatisk politikk kan gjøre euro uforenlig med demokrati

Les NTNU-amanuensis Trond Andresens publikasjoner om temaet her