Meny

Har sporet opp navnene til over 3350 ukjente krigshelter

Sovjetiske krigsfanger i en fangeleir ved Harstad sensommeren 1941. Det døde flere sovjetborgere i Norge i 1940-45 enn antallet nordmenn i motstandskampen under krigen. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste årene har norske forskere klart å identifisere 3350 tidligere navnløse krigsfanger begravd i Norge. I dag er det 60 år siden Krigskirkegården på Tjøtta ble åpnet.
150.000 slavearbeidere

Rundt 20.000 krigsfanger døde på norsk jord under andre verdenskrig.

13.700 var sovjetiske og hele 11.000 ble regnet som navnløse.

Nazi-Tyskland opprettet 500 fangeleire i Norge under okkupasjonen.

Her ble det holdt over 150.000 krigsfanger.

De ble satt til tvangsarbeid på storstilte utbyggingsprosjekt og var med på å bygge Nordlandsbanen, riksvei 50 (dagens E6), anlegg for produksjon av aluminium til tysk våpenindustri og ikke minst en rekke festningsverk langs norskekysten.

Til sammenligning rapporterte Statistisk sentralbyrå i 1948 at 10.262 nordmenn døde som følge av krigen.

Tallet inkluderer både militære og sivile tap, falne motstandsfolk, krigsseilere og likviderte nazister og angivere.

 

(Kilde: Forskningsrådet )

I 2009 startet prosjektet «Krigsgraver søker namn». Da lå det om lag 11.000 navnløse sovjetiske krigsfanger i norsk jord.

Nå har det blitt 3350 færre ukjente graver.

– Norske myndigheter har ikke gjort nok, sier historikeren Marianne Neerland Soleim som er tilknyttet Falstadsenteret i Levanger.

- Men nå har vi en god dialog med både Krigsgravtjenesten og den russiske ambassaden for å spore opp informasjon, sier hun.

Den største gravplassen over falne sovjetere ligger på Tjøtta utenfor Helgelandskysten. Her ligger hele 7551 gravlagt, men bare 826 er identifisert med navnplaketter.

– De har gjort en kjempejobb, sier kirkevergen med ansvar for vedlikeholdet på Tjøtta, Tove Hansen i Alstadhaug kommune, om det arbeidet som er gjort av Soleim og andre.

Nytt minnesmerke

Nå planlegges en oppgradering av krigskirkegården som i dag har 60 års jubileum.

Men i dag er det ingen markering med representanter fra departementet. Det vil først skje neste år når man legger ned de nye navneplatene.

– Dette er krigsgraver med en spesiell historie, sier statssekretær Tone-Helen Toften (Ap) i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) som har ansvaret for Krigsgravtjenesten.

– Vi må ta den tiden vi trenger for å gjøre dette på en ok måte, sier statssekretæren.

Hun viser til at man nå - etter oppløsningen av Sovjetunionen - må ha kontakt med en rekke nye stater, og at dette tar noe tid.

De navnløse ligger begravd under en syv meter høy bauta på en fellesgrav.

Først neste år er det planlagt å sette opp skilt med alle de nye navnene man har klart å spore opp i russiske og tyske arkiver.

Les også: Brutal film viser nazi-fanger i Nord-Norge etter krigen

Krigskirkegården på Tjøtta har tidligere fått sterk kritikk. I 2002 ble navnplatene på grunn av vanskeligheter med plenklipping og ustabil grunn, og først i 2008 var de 826 navnene tilbake.

Denne anonymiseringen av gravene var et brudd på Geneve-konvensjonen, mener historikeren Marianne Neerland Soleim.

– Når man kjenner navnene så skal det synliggjøres, sier hun.

Statssekretæren sier at hun ikke kjenner til denne forhistorien og derfor ikke ønsker å kommentere fjerningen av navneskiltene.

For tiden jobber FAD med å følge opp en høring om krigskirkegårdene.

– Skjødesløs behandling

Et annet kritikkverdig område er selve opprettelsen av krigskirkegården på Tjøtta. Høsten 1951 iverksatte daværende forsvarsminister Jens Chr Hauge «Operasjon Asfalt». En rekke graver i Nord-Norge ble da åpnet og flyttet til Tjøtta.

I 1992 la Kong Harald ned krans på krigskirkegården på Tjøtta i Alstahaug kommune. Foto:Terje Bendiksby/ NTB scanpixI 1992 la Kong Harald ned krans på krigskirkegården på Tjøtta i Alstahaug kommune. Foto:Terje Bendiksby/ NTB scanpix

Den offisielle grunnen var hensyn til vedlikehold og bedre gravstell, mens den egentlige grunnen skal ha vært å forhindre sovjetiske diplomaters rundreiser til en rekke gravsteder som lå spredd rundt i de tre nordligste fylkene.

– Poenget var å flytte uten at sovjetiske myndigheter fikk mulighet til å protestere, sier forfatteren Halvor Fjermeros som har skrevet en bok om «Operasjon Asfalt».

Han som mener det var viktig for Hauge å få satt i gang prosessen slik at den ikke kunne reverseres.

Operasjonen ble på visse steder gjennomført med lite medfølelse for ofrene og skjødesløst, samstemmer historikeren Soleim.

Først i 1994 ble det offentlig kjent at myndighetene hadde flyttet på gravene. Krigsgravstjenesten sa da at det hadde skjedd i samråd med sovjetiske myndigheter.

– Og «samrådet» var sammenfallende i tid med den dypeste diplomatiske krisen mellom Norge og Sovjet, og en diplomatisk notekrig som fulgte, sier han.

Flyttingen av gravene fant sted to år etter at Norge ble medlem av NATO, men forfatteren ser ingen direkte sammenheng.

– Det er neppe grunn til å tro at dette skjedde på ordre fra NATO. Jens Christian Hauge trengte ingen ordre, han skjønte selv hva som skulle gjøres i den store og vel regisserte kampen mot sovjet-kommunismen, tror Fjermeros.

Statssekretær Tone-Helen Toften ønsker heller ikke å kommentere «Operasjon Asfalt», men sier at hensikten med å fjerne navneskiltene var å forholdene bedre.

– Det tok for lang tid og det ble en del uro på grunn av fjerningen. Derfor er skiltene nå lagt midlertidig tilbake. Vi håper å få til et system hvor også nye navn skal kunne legges til, sier Toften.

– En uheldig dag

Fjermeros var på Tjøtta også i sommer. Der fant han gravplassen overgrodd av løvetann, og i en kronikk i Dagbladet beskriver han det som «et forstemmende syn».

– Etter etableringen har Norge fulgt opp en tradisjon med dårlig vedlikehold og manglende informasjon, sier Fjermeros.

Slik ser det ut på Krigskirkegården på Tjøtta. Departementet ønsker seg en annen løsning enn navneskilt i betong. Foto: Alstadhaug kirkekontorSlik ser det ut på Krigskirkegården på Tjøtta. Departementet ønsker seg en annen løsning enn navneskilt i betong. Foto: Alstadhaug kirkekontor

Det er planlagt en oppgradering og nye navneskilt, men forfatteren synes det er symptomatisk at dette ikke skjer i dag.

– Hvis det kommer til neste år, så er det utmerket. Men det er litt merkelig at det ikke skjer i forbindelse med årets jubileum.

Les også: De var Hitlers slaver

– Man kan si at det ligger en anerkjennelse i at en kongelig person kommer og legger ned krans, men jeg mener det trengs en mye tydeligere krafttak til, sier han.

– Man må vise at det er noe mer ved det å minne de sovjetiske krigsfangene når man ser hvordan det ser ut, sier han og viser til at kong Harald var på Tjøtta to ganer på 90-tallet.

Mitt besøk der i juni viser at det er dårlig fatt, mener han.

Kirkevergen Tove Hansen sier at forfatteren var «uheldig» med dagen han kom på.

– Det ser nå veldig fint ut her. Fjermeros var uheldig med dagen, for i den perioden hadde vi problemer med maskinparken og ansatte sykemeldt, sier hun.

Statssekretæren sier seg også tilfreds med samarbeidet med kirkens fellsråd i Alstadhaug, og påpeker at departementet tok kontakt for å sjekke forholdene etter at kronikken sto på trykk.

Fortsatt gjenstår det å finne navnene til halvparten av de nesten 14.000 sovjetiske krigsfangene som døde i Norge.

Finner stadig nye navn

Historikeren Soleim forteller at man stadig vekk finner nye navn, og at det benyttes arkiver i både Russland og Tyskland.

– Barnebarn-generasjonen er veldig interesserte. Etterkommerne vil gjerne vite hvor de omkom og hvordan det ser ut der i dag, sier Marianne Neerland Soleim

– I det tidligere Sovjetunionen sitter det familier som har grublet i 70 år på hvor deres slektninger er gravlagt, sier hun.

Egen database

Det er opprettet en egen søkbar database for de som leter etter sine slektinger. På krigsgraver.no kan man søke på både norsk, russisk og engelsk.

Noe som gjør jobben ekstra vanskelig er at man mangler skipslistene fra to forlis hvor flere tusen omkom.

Den verste skipskatastrofen fant sted utenfor Tjøtta 27. november 1944. Da ble fangeskipet «Rigel» bombet av allierte styrker, og 2572 personer omkom, flesteparten av dem var sovjetiske krigsfanger.

Til sammenligning omkom mellom 1350 og 1512 personer da «Titanic» forliste i 1912.

I en kronikk i 2010 omtalte riksantikvar Jørn Holme behandlingen av blant annet de sovjetiske krigsminnene som «en lite ærerik del av norsk krigshistorie».

Han viste til at Krigsgravtjenesten i 1951-53, som da lå under Forsvarsdepartementet, fjernet russerkors eller ødela mange minnestøtter over de opprinnelige sovjetgravene.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus