Ti års kamp for vei til sjøsamisk bygd:Nervei-ungdommen har bil. Nå vil de ha vei også

20 år gamle Ulf Inge Johansen venter i spenning på fiskekvote - og vei til omverdenen. Den vesle sjøsamiske Nervei-bygda bobler av virkelyst. Men er det ikke bortkastede penger å bygge vei til en fraflyttingsplass med 30 innbyggere?

Den store planen: - Jeg vil bli fisker. Og med helårsvei blir det lettere å finne en dame, sier Ulf Inge Johansen (20). Alle fotos: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

NERVEI, FINNMARK (ABC NYHETER):

- Slett ikke! fnyser Tore-Jan Gjerpe av et slikt spørsmål.

- Du verden, en veiløs bygd med optimisme, 30 mennesker som driver 40 prosent av alt kystfiske i hele Gamvik kommune – mens tungsinnet er på vei så mange andre steder!

Det var førsteinntrykket Gjerpe fikk av det vesle sjøsamiske fiskeværet for ti år siden.

Som anleggsingeniør med base i Karasjok hadde han trålet Finnmark på kryss og tvers. Sett mye stusselig. Tungsinn og fraflytting. Så opplevde han plutselig denne vesle plassen med bolyst og virkelyst.

Aktivt og vakkert: Men foreløpig er Nervei avhengig av båtforbindelsen. Foto: David Nilsen/Wikimedia Commons.Aktivt og vakkert: Men foreløpig er Nervei avhengig av båtforbindelsen. Foto: David Nilsen/Wikimedia Commons.

- Det inspirerte meg, og jeg fikk lyst til å jobbe for dem, forteller Tore-Jan Gjerpe.

- Nervei er den siste plassen med aktivt næringsliv på fastlandet i Finnmark uten veiforbindelse, konstaterer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjarmerte 5 millioner ut av departementet

I årene siden har Gjerpe nedlagt utallige gratistimer som anleggsingeniør for å få oppfylt nerveisamenes ønske om en vei.

Han har også brukt alle krokveiene som finnes i det politiske landskapet.

For Gjerpe er leder av Finnmark Senterparti.

I forrige valgkamp sjarmerte han daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete til å ryste 5 millioner ut av departementets jakkeerme.

Det gjør at han en junidag nå kan ta med ABC Nyheter i en firehjulstrekker på forløperen til en Nervei-vei:

En røff anleggsvei over fjellet fra fylkesvei 888 er nemlig på plass. Den passerer det høyeste veipunktet i Finnmark og er såvidt kjørbar i snøfrie perioder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På disse kanter er bar vei langtfra garantert i juni. Fortsatt ligger restene av fonner langs den røffe veien.

Men enda mer usikkert er det nå om en ordentlig helårsvei blir noe av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

20-åringens store plan

På biltur til Nervei med Tore-Jan Gjerpe.På biltur til Nervei med Tore-Jan Gjerpe.

Utsynet til Nervei ved bredden av Langfjorden åpner seg så snart vi møysommelig har kommet oss over fjellet.

Vel nede fra den stupbratte fjellveien, kommer vi inn på bygdas gamle grusveistubb. Biler har blitt fraktet til og fra med ferje.

- Jeg har bodd her så lenge jeg kan huske - og før det. Og det vil jeg fortsette med! smiler Ulf Inge Johansen (20).

Han sitter bak rattet på sin røde bil når vi treffer ham rett ved Nerveis fiskebruk.

- Den store planen er å bli fisker, så jeg har begynt å søke kvote. Men for å få kongekrabbekvote, må jeg først kjøpe en båt på over 6 meter, forteller Johansen.

- Nå venter jeg spent på hva som skjer med veien. Vi blir jo friere hvis vi får vei, da, sier unggutten.

- Da kan jeg svippe over fjellet. Det er litt lite damer her, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trenger vei for dame-pendling

Det siste kan Robin Nilsen (29) underskrive på. Etter å ha prøvd livet utenfor Nervei et par år sørpå, i Verdal, fant han ut at hjembygda er stedet for ham.

- Her har vi naturen rett utenfor døra. Sørpå måtte jeg kjøre i fire timer før vi kom over tregrensa, sier Nilsen, som for tre år siden kjøpte seg fiskebåt.

Robin Nilsen lever av å fiske, men trenger helårsvei for å få en dame på kroken. Robin Nilsen lever av å fiske, men trenger helårsvei for å få en dame på kroken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er nok å gjøre med fiske og jordbruk, det er tre sauefjøs her og jordbruket gir en fin biinntekt, forteller han.

- I Verdal var det mye kjedeligere på fritida. Her er det bare å gå bort til flytebrygga, så treffer du alltid to-tre stykker.

- Og så får jeg besøk på døra hver dag. Og når jeg drar på ferie, trenger jeg ikke å låse utgangsdøra, engang, sier Robin Nilsen.

Men en ordentlig vei savner han.

- Å få en helårsvei betyr mye. Skal du finne deg dame, må det være mulig å pendle til Mehamn. Og den saken jobber jeg med! erklærer Robin Nilsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da tenner jeg på båten!

De seks-sju ungdommene på stedet har å holde seg i Nervei, brummer en av veteranene i veilaget som er etablert i Nervei, Arnulf Pettersen, som selv har fire døtre.

- De som flytter fra Nervei, får ikke noen arv. Da trekker jeg heller båten oppi fjæra og tenner på! blunker han.

Han og familien har deltatt i 12 års strev for å få vei, og får av og til spørsmål om hva i all verden de skal med det på en plass som Nervei.

- Da sier jeg bare: Grav over veien innenfor Vadsø og Vardø, så vil dere skjønne det! sier Pettersen.

Selv måtte Arnulf Pettersen i sin barndom som førsteklassing flytte hjemmefra og bo på internatskole på Skjånes.

Nå kan Nerveis småskolebarn komme fram og tilbake på dagen. Men på ungdoms- og videregående trinn må Nervei-ungdommene flytte til Lebesby.

For dem har allerede den grove anleggsveien betydd et framskritt i den snøfrie perioden:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- For første gang har ungdommene våre kunnet komme hjem en helg. Med båt og buss rekker de ikke det, og vi ser hverandre bare i feriene, forteller Arnulf Pettersen.

– Sponsing? Slett ikke!

Nervei-folket har i mange år slitt for å få bevilgninger nok til å fullføre veien. De føler at de til tider har hatt et motvillig byråkrati mot seg.

- Rike Norge burde ha råd til å bygge vei hit. Vi produserer verdier, mens byråkratene lever på oss, sier Arnulf Pettersen (til venstre) til Tore-Jan Gjerpe.- Rike Norge burde ha råd til å bygge vei hit. Vi produserer verdier, mens byråkratene lever på oss, sier Arnulf Pettersen (til venstre) til Tore-Jan Gjerpe.

Med tilskudd bygdefolket med bistand fra Tore-Jan Gjerpe har fått fra Finnmark fylke, Gamvik kommune, Sametinget og samferdselsdepartementet, har Nervei veilag med dugnad fått på plass grunnlaget for en vei for drøyt 9,5 millioner kroner.

Nå mangler 15 millioner for å fullføre en ordentlig vei.

- Vi forventer at staten skal komme med disse 15 millionene. Å kalle det sponsing av vei, blir galt. Vi produserer så mye her, at vi har rett til vei! I hovedstaden bor det en god del byråkrater som lever på oss andre, sier Arnulf Pettersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trodde på avtale med reindriftssamene

Det hele begynte med at Nervei-folket fikk samlet inn 100.000 kroner og leide en gravemaskin for å grovplanere et eksisterende ATV-spor.

Da kom reindrifta og protesterte. De sendte advokat og truet med millionkrav.

- Jeg skjønte fort betydningen av forsoning og samhandling mellom Nervei og reindrifta, forteller Tore-Jan Gjerpe nå.

I første omgang fikk han til en avtale med reinbeitedistriktet om at sjøsamiske Nervei skulle få bygge veien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg mener planlegging er en kontinuerlig forhandling, og gjennom en planfase må man lære å respektere og forstå hverandre, sier Gjerpe.

Det skulle vise seg at forsoningen ikke holdt. Forholdet til reindrifta ble kostbart.

Etter et årsmøte i reindbeitedistriktet ble ledelsen skiftet. De gikk til sak mot veibyggingen og fikk retten på sin side. Det kostet lutfattige Gamvik kommune 1,7 million kroner i erstatning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To linjer ga 1 million

Det var i 2005 at det skjedde. En lensmannsbetjent fra Gamvik satt i Finnmark fylkesstyre og fremmet et to linjer langt benkeforslag om bygging av vei til Nervei og bevilgning på 1 million til prosjektet. Det ble vedtatt.

Gjennom en konkurranse ble Gjerpe satt på jobben med å utarbeide reguleringsplan som også omfattet full konsekvensutredning. Kartgrunnlag var mangelfullt og terrenget i alle aktuelle traseer måtte måles inn med GPS og prøveprosjekteres. Det gikk med nesten 1 million.

- Underveis merket vi motstand fra fylkeskommunen. Fra det holdet fikk vi beskjed om at vi bare kunne glemme vei til et så lite sted, ikke minst fordi veien ville koste 250 millioner, forteller Gjerpe.

- Vi fikk aldri se grunnlaget for en slik beregning og så jo at dette kun var hersketeknikk. I våre beregninger kom vi til 27 millioner for den nye veien, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En kronglete vei fram

Reinsdyr krysser den adskillig større Nordkynveien. Veiforbindelsen til Nervei ga 1,7 millioner i erstatning til reinbeitedistriktet.Reinsdyr krysser den adskillig større Nordkynveien. Veiforbindelsen til Nervei ga 1,7 millioner i erstatning til reinbeitedistriktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Bygdefolket fikk raskt etablert et veilag som søkte om byggetillatelse. Paulsen Entreprenør i Lakselv vant anbudskonkurransen. Det var et lykkelig valg, særlig fordi Arild Paulsen ble like opptatt av bygdas fremtid som meg, og da pengene tok slutt, fortsatte han på egen regning, forteller Gjerpe.

Så kom konflikten med reindriftssamene.

Lederen av Nervei veilag den gangen, Solfrid Pettersen, reagerte med vantro på dommen som falt:

– I praksis har tingretten nå avvist at det finnes noen form for sjøsamiske rettigheter. Dersom dommen blir stående vil den for alltid danne presedens for liknende saker. I praksis betyr dommen at den bofaste befolkningen i Finnmark ikke kan hevde grunnleggende rettigheter til et normalt og praktisk liv i et moderne samfunn, som en helårs veiforbindelse er for et produktivt og levedyktig bygdesamfunn, sa hun ifølge NRK Sápmi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra gladmelding til oppgitthet

- Fylkesordføreren sa seg villig til å betale saksomkostningene. Da hadde vi ikke mer penger. Men det var valg. Sp jobbet aktivt. Liv Signe var samferdselsminister. På et møte i Alta med Finnmark Sp sa hun seg villig til å vurdere å være med på et spleiselag. Hun ringte en ettermiddag to uker før valget og sa de hadde bevilget 5 millioner. Det var en fantastisk hyggelig telefon, minnes Senterpartiets mann i Finnmark.

- Men så stoppet det opp. Og nå er det en oppgitt stemning i bygda, forteller Gjerpe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For dette skjedde:

- I fjor sommer kom den nye fylkesråden, den gamle fylkesråden og samferdselssjefen i Finnmark til Nervei for å se på veien, sier Gjerpe.

- Samferdselssjefen sa at de aldri har fått til så mye vei for 9,5 millioner, som det vi hadde fått til. De skjønte at vi, med min bakgrunn fra Asplan Viak, hadde full kontroll over priser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dermed sa fylkets representanter seg villig til å samfinansiere fullføringen av veien. Men betingelsen var at også samferdselsdepartementet må være med på et spleiselag. Men Marit Arnstad har ikke kommet med noe. Dermed har ikke fylket gjort noe og de fine ordene fra i fjor har ikke blitt til noe, oppsummerer Gjerpe.

Satse på resignasjon eller pågangsmot?

- Du må tømme hu Arnstad for penger! sier Nervei-fisker Per Persen til bygdas gode hjelper, Tore-Jan Gjerpe, der vi står på kaia til fiskebruket.

Men de pengene ser det ut til at Gjerpe og Nervei veilag må se langt etter. Ikke har det hjulpet at Ap-nestleder Helga Pedersen bor i en nabobygd og i årevis muntlig har uttrykt støtte til veiprosjektet, heller.

- Jeg har hatt stor glede av å bistå med å få vei til Nervei, men det er det fantastisk flotte bygdefolket på Nervei som er heltene i denne saken, konkluderer Tore-Jan Gjerpe denne grå junidagen uti havgapet mot Barentshavet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De har virkelig jobbet og slitt hardt for bygda og veien.

- Vi sliter med fraflytting og resignasjon i Finnmark, da må vi i det minste satse midler på de stedene der vi ser det pågangsmot og evne til utvikling, mener Gjerpe.

Så ble det mastergrad av Nervei

Politikeren og anleggsingeniøren Gjerpe ble så fascinert av Nervei-samfunnet, at det nettopp var Nervei han brukte som forskningsobjekt da han tok en mastergrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse i 2008,

Det resulterte i mastergradsoppgaven «På vei til Nervei! Hvordan overlever en veiløs bygd?»

Bygda har for øvrig opprettet en egen facebookgruppe for veien sin

Opp gjennom årene har Nervei også kjempet for skole. Den er nå nedlagt. Men en fascinerende historie om bygda og skolekampen kan du lese i dette bokverket om samisk skolehistorie

Her finner du Nervei på Norges-kartet, med traséen for veien de gjerne skulle få ferdig, inntegnet