Vil rive Høyblokka og bygge østover

SPLITTET: Det er delte meninger om forslaget til nytt regjeringskvartal. Utrederne anbefaler å rive den bombeskadde Høyblokka. (Foto: NTB scanpix)
SPLITTET: Det er delte meninger om forslaget til nytt regjeringskvartal. Utrederne anbefaler å rive den bombeskadde Høyblokka. (Foto: NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det framtidige regjeringskvartalet bør bygges ut østover fra dagens plassering, og Høyblokka og tre andre blokker bør rives.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det anbefaler utrederne som i fjor sommer fikk i oppdrag å vurdere ulike alternativer for det bomberammede regjeringskvartalet.

Arkitektfirmaene Metier AS, OPAK AS og LPO har vurdert 40 alternativer. 29 av dem er sortert ut, og torsdag overleverte selskapene sin utredning til fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap).

Av de elleve alternativene som er med i utredningen, er fem gjenstand for en fullstendig analyse, og utrederne kommer altså med én konkret anbefaling.

Sikkerhet i høysetet

I tillegg til alle de praktiske funksjonene som skal rommes i et regjeringskvartal, har det vært stilt absolutte krav til sikkerheten: Det skal være minst 20-40 meter til veier med allmenn trafikk, og det skal ikke være fysisk kontakt mellom noen av regjeringsbygningene og andre bygninger.

Nettopp disse kravene setter John Hestnes pris på. Han leder støttegruppen for dem som ble rammet av bomben i regjeringskvartalet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Akersgata og Møllergata blir åpnet, men likevel er det ingen bygninger som ligger inntil vei på gateplan. Da er det ingen som kan kjøre inntil, som det var før i tida. Det var det jeg likte best med dette spennende forslaget, sier Hestnes til NRK.

Delte meninger

Hestnes selv er positiv til riveforslaget, men sier det er delte meninger blant dem som ble berørt av bomben.

– Noen vil bevare, og noen vil aldri tilbake til de byggene.

Blant dem som vil bevare er Line Benedikte Nersnæs og Sissel Wilsgård, som var på jobb i Justisdepartementet i Høyblokka for 22. juli for to år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når ikke han klarte å rive det, han som bombet det, så burde i hvert fall ikke vi rive det, sier Wilsgård til TV 2. Både hun og Nersnæs omtaler rivingsforslaget som «veldig trist».

Også Riksantikvaren er svært negativ til en løsning hvor de to betongblokkene rives.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er sjokkert over at man faktisk velger å rive Høyblokka og Y-blokka, sier seksjonssjef Hanna Geiran til NRK. Hun trekker fram byggenes betydning for norsk arkitektur og «fremveksten av velferdsstaten».

6 milliarder kroner

I tillegg til Høyblokka og Y-blokka foreslår utrederne å rive R4 og S-blokka. Den såkalte G-blokka, regjeringsparken og Lindealleen foreslås bevart, og det blir et sammenhengende parkområde fra Høyesterett og nordover.

Utrederne anslår at det ville koste 400 millioner kroner mer å bevare Høyblokka og ytterligere 250 millioner å beholde Y-blokka. Da er det også tatt hensyn til at det er billigere å drive nye og energieffektive bygg.

Det samlede investeringsanslaget for utbyggingen er på 6 milliarder kroner fram til 2034.

Bevare og utvide

Lederen for utredningen, Svein Olaussen, legger til at det er mulig å bevare Høyblokka innenfor anbefalingen som er gitt. Det nye forslaget gjør det også mulig å ivareta kunst og bygningselementer med stor bevaringsverdi, ifølge arkitektene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble torsdag ikke gitt noe konkret svar på hvor høyt det skal bygges i det nye regjeringskvartalet, men den anbefalte løsningen gjør det mulig å bygge ut ved fremtidig behov. Det nye regjeringskvartalet skal nemlig huse regjeringen og sentraladministrasjonen i 100 år etter at første byggetrinn er ferdig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Byggestart om fem til sju år

Statsråd Rigmor Aasrud (Ap) ga torsdag ingen signaler om hvorvidt hun og regjeringen vil velge utredernes anbefalte alternativ.

Hun har tidligere antydet at en endelig avgjørelse kan tas rundt jul, men sier heisekranene neppe vil være klare til å sette i gang med å bygge før om fem til sju år. Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo synes ventetiden virker lang.

– Det er viktig både for byen og folket at regjeringen lander på et alternativ så snart som mulig. Gjør de det, er det grunnlag for å stille spørsmål om tidsrammen for byggestarten burde kortes ned, sier Røsland (H).

Regjeringen vil bruke statlig reguleringskontroll i prosessen, men forsikrer at samarbeidet med Oslo kommune vil bli nært.