Rødgrønn «månelanding» blir stadig dyrere

– Vi synes at prosjektet i Norge har en svært høy kostnad. Det er ikke til veldig stor hjelp når verden skal overbevises om at CO2-fangst kan være kostnadseffektivt, sier direktør Michael J. Monea i det canadiske energiselskapet SaskPower Carbon Capture and Storage Initiatives til Bergens Tidende.

SaskPower bygger nå et fullskala renseanlegg på kullkraftverket Boundary Dam i Saskatchewan, og dette skal etter planen settes i drift i november.

Anlegget skal etter planen fange 1 million tonn CO2 i året, det samme som er under planlegging på Mongstad, og det vil koste under 5 milliarder kroner.

Norske myndigheter bruker til sammenligning 14 milliarder kroner på planlegging og utredning av renseprosjektet, og Bellona-leder Frederic Hauge mener pengebruken bør granskes.

– Jeg er helt sikker på at det til nå er sløst bort 4-5 milliarder kroner på Mongstad. Det skyldes politisk handlingslammelse. Det er mye lettere for regjeringen å bestille nye runder med utredninger og rapporter, enn å ta en beslutning, sier Hauge.

Les også: - Jens Stoltenberg er uten visjoner

Administrerende direktør Tore Amundsen i Gassnova tror arbeidet som gjøres ved Mongstad vil bidra til å redusere investeringskostnadene for et fullskala anlegg.

– På grunn av erfaringene på teknologisenteret, blant annet med byggemetoder, materialvalg, tekniske standarder og miljøutfordringer, tror jeg et fullskala anlegg vil kunne bli 20 prosent – ja, kanskje 30 prosent – rimeligere enn om vi ikke hadde hatt denne erfaringen, sier han.

Prisen for et ferdig renseanlegg på Mongstad vil trolig bli nærmere 10 milliarder kroner, noe som kommer på toppen av det som brukes på planlegging og utredning.

Totalkostnaden for regjeringens såkalte månelanding vil dermed nærme seg 30 milliarder kroner.