Slik har du ikke sett ham før

Ble påkledd av urfolk som kjemper blodig kamp om selvbestemmelse: Sametingspresident Egil Olli på første dag av den globale urfolkskonferansen i Alta. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Ble påkledd av urfolk som kjemper blodig kamp om selvbestemmelse: Sametingspresident Egil Olli på første dag av den globale urfolkskonferansen i Alta. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sametingspresident Egil Olli ble kledd i tuaregdrakt på urfolkskonferansen i Alta. Den smilende kvinnen som ga denne afrikanske gaven, står midt i en blodig konflikt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

ALTA (ABC NYHETER): Tuaregkvinnen Saoudata Aboubacrine vet mer enn noen andre av de 500 deltakerne på urfolkskonferansen som åpnet i Alta mandag, hva temaene virkelig dreier seg om.

Smilende gikk hun på podiet og pakket verten, sametingspresident Egil Olli, inn i tuaregenes tradisjonelle klesdrakt.

Men på hjemmebane er det krig for selvbestemmelse som gjelder, forteller hun til ABC Nyheter.

Aboubacrine kommer fra Timbuktu i Nord-Mali, byen som igjen ble verdensberømt da islamistene erorbret den, og så ble jaget av franske og andre styrker.

- Ingen tuareg kan nå vise seg i Timbuktu, forteller Aboubacrine, som nå har bosatt seg i nabolandet Burkina Faso.

Les også: Islamister angrep UNESCO-arv i Timbuktu

Krigerske tuareger?

I nyhetene her hjemme har vi hørt at også tuaregene er en krigførende part i konfliktene som har blusset opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi er et fredelig folk, som samene. Men må krige for å redde folk fra massakre og gjenopprette selvbestemmelse, sier tuaregen Saoudata Aboubacrine. Foto: Thomas Vermes- Vi er et fredelig folk, som samene. Men må krige for å redde folk fra massakre og gjenopprette selvbestemmelse, sier tuaregen Saoudata Aboubacrine. Foto: Thomas Vermes

- Hva er tuaregene rolle i konfliktene i Sahel?

- Vi har vært i konflikter siden kolonialiseringen i Afrika på 60-tallet. En rekke fredsavtaler har aldri ført til noe, svarer Aboubacrine.

- Avkolonialiseringen respekterte ikke tuaregenes rett. De nye statene drepte og deporterte lederne. Tuaregene ble delt i fem stater. Mali, Algerie, Libya, Niger og Burkina Faso, legger hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Konflikten har fått mer oppmerksomhet nå fordi islamistiske terrorister har kommet til området. Da blir internasjonale medier interessert, skyter den andre tuaret-deltakeren på urfolks-konferansen i Alta, Attayoub Abdolulahi i organisasjonen Survie-Touarège-Temoust inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi fortsetter kampen for selvbestemmelse. Vi kjemper også mot massakre. Hæren og militser dreper nomadene. De franske styrkene som har kommet inn, beskytter ikke de sivile, sier Aboubacrine.

- FN-vedtak bryr seg ikke

- Hver dag blir stammefolk drept. Franskmennene er informert om dette, men gjør ingenting, hevder hun.

- Vi hadde vår nasjon før kolonialiseringen. Ikke en stat som deres, men i hver tuaregs hjerte ligger ønsket om en nasjon. Men statene blokkerer. Det konferansen snakker om her, selvbestemmelse er veldig aktuelt tema for oss.

- FN vedtok en resolusjon om Mali uten at vi ble invitert til å delta i utarbeidelsen. De tok ikke hensyn til våre rettigheter som urfolk etter ILO- og UNESCO-konvensjonene, sier Saoudata Aboubacrine.

- Urfolk ikke i mål i Norge heller

Altakonferansen gjennomføres på initiativ av Sametinget i Norge for å forberede all verdens urfolk på FNs verdenskonferanse om urfolks rettigheter i 2014. I motsetning til andre FN-toppmøter, har ikke FN selv lagt opp til forberedende møter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Samler all verdens urfolk i Alta

Alta var stedet der mange av de de samiske lederne for Kautokeino-opprøreret i 1852 ble henrettet, fortalte sametingspresident Egil Olli i sin åpningstale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alta er også åstedet for kampen om utbygging av Alta-vassdraget, som endte med opprettelsen av Sametinget.

- Etableringen av Sametinget i 1989 var ikke slutten på rettighetskampen for samene, men heller begynnelsen på utformingen av den moderne urfolkspolitikken i Norge, sa Olli.

- Og selv om utviklingen av samiske rettigheter på mange områder har kommet langt i Norge, har vi fremdeles ikke fått anerkjennelse for sjøsamenes historiske rett til fiske. Dette arbeidet vil vi fortsette frem til disse historiske rettighetene er anerkjent, varsler han.

Les også: Sametingets urfolksmøte ble droppet av regjeringen

Følg Altakonferansen fra 10. til 12. juni på nett-TV her