Meny

Samisk i skolen fra 1700-tallet til i dag:

Har levert 2750 sider samisk skolehistorie

Kommunene stritter imot: - Det typiske i historien om samisk i skolen, er at kommunene ikke gir noe før de må, sier hovedredaktør Svein Lund - som også har historier om mer positive skolefolk. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I kveld presenterer Svein Lund seks bind samisk skolehistorie – som har blitt til uten noen interesse fra Kunnskapsdepartementet.

ALTA (ABC NYHETER): - Hvor mange kommuner i Norge tror du har en samisk skolehistorie? spør Svein Lund ertende, når ABC Nyheter møter ham i Alta for å høre om hans unike prosjekt:

Å fylle et tomrom i norsk skolehistorie, den samiske skolehistorien i Norge.

Det var et prosjekt som det samiske forlaget Davvi Girji gladelig tok imot i 2002.

Elleve år etter presenterer Lund og medforfattere sjette og siste bind av et bokverk på i alt 2750 sider, på et møte i Alta. Bak historiebøkene står et redaksjonskollegium på fire og et par hundre bidragsytere.

- Vi har fortellinger fra sju fylker og om fjernundervisning fra to andre. Bøkene forteller historie fra begynnelsen av 1700-tallet fram til nå, og fra alle skoleslag, sier Lund som svar på sitt innledende spørsmål.

- Veldig norsk med komagtupper

Som om ikke 2750 sider er nok, har Lund også lagt ut 210 tilleggsartikler eller dokumenter på internett og 36 oppsummerende avisartikler som ingen aviser har offentliggjort på norsk.

- Hvis jeg skulle trekke fram én artikkel, måtte det være artikkelen “Hammerfest – by med mange “komagtupper” i skolehistorien” i bind 4, sier Lund.

“Komagtupper” er betegnelsen på det skjulte samiske, fra samer som kledde seg om i norsk drakt. Men tuppene av det samiske fottøyet komager stakk fram.

- Hammerfest regnes som en veldig norsk by. Men vi har vist at for vel 100 år siden var det flere skolekretser som hadde bare samisktalende elever. 100 år etterpå uttaler skolesjefen i Hammerfest til meg i 2008, at det samiske er en forsvinnende del av Hammerfest, og ikke et viktig tema, sier Lund.

- Vi har hentet fram masse samisk historie som mangler i bygdebøkene, forteller han.

- En uønsket historie

Lund har søkt alle omtalte kommuner om støtte til bokprosjektet, men bare tre av dem har trådt til.

- Det er ikke minst i kommunene utenom forvaltningsområdet for samisk språk vi har hentet fram ukjente historier. Mange kommuner har vist lite interesse for samisk historie. Da vi presenterte boka med historien fra Hammerfest i Hammerfest, møtte ingen fra skolen i kommunen, ingen fra kommuneadministrasjonen, ingen fra museet – og ingen fra lokalavisa.

- Jeg opplever at vi har skrevet en uønsket historie, sier Lund, som forteller at Kunnskapsdepartementet seks ganger har avslått forlagets søknader om økonomisk støtte, og to ganger avslått ønske om få et møte.

Men bøker ble det, blant annet med stipend fra Faglitterær forfatterforening og andre, blant annet Sametinget og Fritt Ord.

- Kunnskapsdepartementet mener det er interessant og nyttig å få en samisk skolehistorie. Departementet mener imidlertid at støtte til utgivelsen av et slikt verk ikke ligger innenfor vårt primære ansvarsområde og vi har derfor måttet avslå søknadene om tilskudd, er forklaringen ABC Nyheter får på hvorfor departementet ikke ønsket å medvirke til denne historien..

- Virkeligheten både foran og bak

Hovedredaktøren for det store bokverket er Skiens-mannen Svein Lund som flyttet til Nord-Norge i 1973 – og siden har blitt pendler mellom Finnmark og Polen – etter et giftermål med en polsk dame.

- Jeg er trolig er det eneste mennesket i verden som har norsk som morsmål, samisk som arbeidsspråk og polsk som hjemmespråk, smiler Lund.

Arbeidsspråket i redaksjonskomitéen var nordsamisk – selv om bare en av fire har samisk som morsmål. Alle artiklene er på bokmål eller nynorsk og ett av de samiske språkene

Bokverket beskriver endringene i skolepolitikken overfor samene.  Til tider var det lov med samisk i skolen. Så kom perioder med krav om at  at undervisningen skulle være på norsk. Fra 1959 kom en gradvis åpning for samisk.

- Virkeligheten hang etter. Men av og til har den gått foran! kan Svein Lund fortelle.

- Vi har historier om lærere som undervist på samisk i strid med instruksen – og blir forfulgt for det. På lille Musken skole i Tysfjord, brukte læreren samisk. Men når inspektøren kom på besøk, sa han fra til elevene at de skulle snakke norsk den dagen.

Slående i Oslo

- I dag står det at samiske elever har rett til opplæring i samisk to til fire timer i uka. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, som utgjøres av  kommunene. Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Porsanger, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord, Snåsa og Røyrvik, har man rett til å få undervisning i alle fag på samisk.

Den samiske skolehistorien i Oslo er omtalt i det ferske bind  6.

- Det sies at Oslo er Norges største sameby. Burde ikke muligheten til samisk i alle fag tilbys også der?

- Det slående er hvor utrolig få som har fått samiskundervisning i Oslo, når man tenker på påstanden om at Oslo er den enkeltkommunen som har flest samer, svarer Lund.

- Ikke før de må

‘- I Alta ble det for et par år siden for første gang opprettet en klasse som underviser i samisk i alle fag, selv om kommunen ikke er i forvaltningsområdet. Da må det være minst ti elever. To foreldre drømte om å få til dette og hadde ni navn på lista. De visste om en tiende som skulle flytte til Alta. Kommunen satte seg på bakbeina og ga avslag.  Til slutt fikk de starta opp med 12 elever, forteller Lund fra åstedet for den store verdenskonferansen for urfolk, som også går av stabelen i Alta i disse dager.

- Dette er det typiske: Kommunene gir ingenting før de må. Og knapt nok da. Jeg har sett så mange eksempler fra de historiene vi har samlet inn, på at kommunene har brutt opplæringsloven.  Men hittil er det ingen foreldre som har tatt belastningen med å anmelde forholdet.

- Og da blir rettighetene i samisk undervisning en papirbestemmelse, sier Svein Lund.

Hele bokserien om den samiske skolehistorien og tilleggsmaterialet er gratis tilgjengelig på nettet  her.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus