Meny

Rike, gjerrige og fremmedfiendtlige

I Europa er det Sveits, Østerrike og Norge som har størst oppslutning om høyrepopulistiske og høyre-ekstreme partier. Illustrasjonafoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jo bedre velferdssystemer et land har, desto høyere er oppslutningen om fremmedfiendtlige partier.

Det har forskere på NTNU funnet ut etter å ha sammenlignet 27 OECD-land i en periode på over 19 år, fra 1990-2009.

– Det har de siste tiårene vært en alarmerende økning av høyreorientert nasjonalisme i Europa, sier Indra de Soysa, professor i statsvitenskap ved NTNU.

I Europa er det Sveits, Østerrike og Norge som har størst oppslutning om høyrepopulistiske og høyre-ekstreme partier. I Sveits og Østerrike er oppslutningen sterk. Norge ligger på en tydelig tredjeplass. Norge skiller seg klart ut i forhold til land som Sverige, Tyskland, Hellas, Spania og Italia med langt sterkere oppslutning om fremmedfiendtlige partier.

Les også: Høyreekstrem politiker vil ha jødeliste

Norge over gjennomsnittet

Det er Østerrike og Sveits som størst innvandring av alle europeiske land. Norge ligger på et øvre gjennomsnitt når det gjelder å ta imot innvandrere - på linje med Belgia, Spania og England.

– Innvandring ses ofte på som hovedgrunnen til sterk oppslutning om fremmedfiendtlige partier, sier Krishna Vadlamannati, postdoktor i statsvitenskap ved NTNU. Men det er ikke innvandringen alene som skaper oppslutning om fremmedfiendtlige partier. I mange land kan det være høy innvandring, og samtidig fravær av fremmedfiendtlige partier. Dette gjelder blant annet USA og New Zealand.

Les også: - Jødehat dypt rotfestet i det tyske samfunnet

Flyter over av melk og honning

– Vi ønsket å undersøke om drivkraften bak den økte oppslutningen, skyldes at den nasjonale økonomien kobles tettere opp mot verdensøkonomien. Det er en velkjent teori at folk frykter konkurranse og globalisering fordi de blir redde for å miste jobbene sine, og dermed stemmer på fremmedfiendtlige partier, sier Vadlamannati. Men det stemte ikke.

– Det er i land som flyter over av melk og honning med velferdsgoder at det er størst sannsynlighet for at det dannes en grobunn for grådighet og rasisme mot innvandrere, sier de Soysa.

Ses på som snyltere

Funnene viser at folk som bor i land hvor det er en sterk velferdsstat, og økonomiske friheten er mindre enn i andre land i utvalget, er oppslutningen om fremmedfiendtlige partier størst.

– I slike land blir innvandrere satt i gapestokken som snyltere. Istedenfor å se på innvandrerne som bidragsytere til skattekassa, ses innvandrerne på som en gruppe som blir forfordelt med sosiale goder som andre har opptjent for dem, sier de Soysa.

Dette står i sterk kontrast til land hvor den økonomiske friheten er stor, og det finnes få velferdsgoder. Her er det lite støtte til fremmedfiendtlige partier.

Innvandring som ressurs

Dette forklarer de Soysa og Vadlamannati med at åpne markeder og samfunn gir innvandrerne en mulighet til å være gründere og entreprenører, og bidra med det mangfold som de bringer med seg til sitt nye hjemland. Slike tanker har preget land som USA, Canada og Australia. Dette er land som er skapt av innvandrere. Også i Sør-Europa har det inntil nylig vært svært få fremmedfiendtlige partier, og oppslutningen har vært veldig liten. I Hellas var det ingen slike partier frem til finanskrisen.

– Da kom det ett parti, men det er få som gir sin stemme til dem, sier Vadlamannati.

Balansen er ved 25 prosent

Han konkluderer med at en sterk velferdsstat er bra, men hvis velferden blir for stor, bringer den med seg en uønsket effekt: En økende gruppe blir fremmedfiendtlig. Smertegrensen ligger på en velferdspott som utgjør mer enn 25 prosent av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP). Alle skandinaviske og nord-europeiske land har velferdsgoder som utgjør mer enn 25 prosent av BNP.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus