Meny

Gir Romanias rombarn en sjanse

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ved skole nummer 31 i Bucuresti nyter Alex Strugariu (13) godt av et norskstøttet skoleprosjekt. Men Norge sliter med å få brukt millionene som er satt av til å hjelpe Romanias romfolk.
Fakta

* Romfolk eller romer er blitt en fellesbetegnelse for flere folkegrupper som også er kjent som sigøynere.

* Mange av Europas 10-12 millioner romer opplever daglig fordommer, intoleranse, diskriminering, fattigdom og sosial utestengelse.

* Det anslås at det bor mellom 620.000 og 2 millioner romer i Romania, som har Europas største rombefolkning.

* Romania er det landet med størst andel fattige i EU, noe romenes situasjon er en viktig årsak til. I Romania lever 30 prosent av befolkningen på under 30 kroner om dagen.

* 80 prosent av Romanias romer lever i fattigdom, og 60 prosent bor i segregerte leirer uten tilgang til statlige helse- og skoletjenester.

* Titusener av romer forlater hvert år fattigdom og arbeidsløshet i sitt østeuropeiske hjemland for å tigge eller jobbe i Vest-Europa. Når de «gamle» EU-landene ved nyttår åpner for full innvandring fra «nye» EU-land som Romania, ventes det at strømmen av fattige romer vil øke.

(Kilder: Amnesty, EU-kommisjonen, Verdensbanken, Europarådet

I den lille hagen utenfor skolen i Tei-distriktet danner kunstinstallasjoner av resirkulerte bildekk og spikerpaller malt i skarpe farger rammen for undervisningen.

12-13-åringene, både romer og rumenere med en vanskelig familiebakgrunn, tripper etter å komme i gang. På plakater skal de skrive og tegne hva de forbinder med «diskriminering».

«Sigøyner» havner øverst på listen til Strugariu, som selv er rom.

– Folk dømmer etter utseende. Alle ser bare på det ytre, på hudfarge. De ser ikke på hva som er på innsiden, sier han.

Lite EØS-bidrag

En gruppe idealistiske samfunnsforskere skapte prosjektet Komunitas, som Strugariu nå er med på, i 2007. De var lei av å dra på kjedelige konferanser og ville gjøre noe praktisk for å hjelpe vanskeligstilte barn, forklarer Komunitas-president Miruna Tirca. Hun startet prosjektet sammen med tre kolleger.

De fikk 100.000 kroner fra norske EØS-midler og bidro selv med 15.000 i årene 2007-2008 for å komme i gang. Siden har prosjektet vært drevet videre med andre midler.

– Gjennom utdanning får disse barna en mulighet. Vi spurte oss selv hva vi kunne gjøre, og fant ut at dette er det beste for fremtidige generasjoner, sier Tirca.

– Lært samarbeid

En studie fra FNs barnefond viser at antallet barn som slutter på skolen i Romania, steg kraftig i årene 2005-2009. Rundt 65.000 barn mellom sju og ti år sto utenfor skolesystemet i 2009.

Mangel på utdanning blant romer og fattige rumenere regnes som en viktig årsak til at mange ikke klarer å bryte ut av en ond sirkel av fattigdom og sosial nød.

Gjennom arbeidet med barna har Komunitas utviklet et uformelt, urbant utdanningskonsept. Det går ut på at barna selv skaper omgivelsene og langt på vei innholdet, under veiledning av samfunnsforskerne.

– Først syntes jeg ikke det var så spesielt, men nå liker jeg prosjektet veldig godt. Vi har lært å samarbeide og ikke diskriminere. Det hender at noen spøker litt, men jeg blir ikke sint lenger, jeg tar det bare som en spøk, sier Strugariu.

– Først var det mange i klassen som ikke aksepterte meg, men nå er vi alle venner.

«Hjelp hjemme»

Norske myndigheter varslet i mars i fjor at de fram til 2016 vil bruke 134 millioner kroner på prosjekter for romfolk i Romania. Men selv om den hjemlige debatten om tigging stadig dreier rundt å «hjelpe romene der de bor», står pengene fortsatt på konto.

I hele den forrige perioden klarte ikke Romania å absorbere mer enn tre firedeler av de tilgjengelige pengene.

Komunitas har vurdert å søke om norske midler igjen, men Tirca fortviler over en tung prosess med søknader og rapportering og lang ventetid.

– Sist tok det sju måneder før vi fikk godkjent søknaden! Da hadde vi allerede endret planene våre.

Tirca anslår at omkring 1.000 barn, rundt 40 prosent av dem romer, på ti ulike skoler nå har deltatt på Komunitas-prosjekter siden oppstarten.

– I løpet av sommeren

NTB er også kjent med frustrasjon i det norske systemet over det man opplever som svakt byråkrati og politisk innblanding i Romania som gjør det vrient å få i gang prosjekter. Det skal ta lang tid å få svar på selv enkle spørsmål, og prosjektene krever ofte godkjenning på mange nivåer. Men offisielt er tonen en annen.

– Nå er vi midt i prosessen med å godkjenne de nye programmene, som løper fram til 2016. Vi skulle gjerne vært kommet lenger, sier statssekretær Gry Larsen (Ap) i UD.

– EU brukte imidlertid lang tid internt på å signere avtalene om bidragene våre gjennom EØS-midlene. Deretter har vi hatt god progresjon. Som givere må vi forsikre oss om at nye programmer er av en slik kvalitet at de kommer til å oppnå ønskede resultater. Det er i alles interesse. Vi har som mål å være klare med de fleste programmene i Romania i løpet av sommeren, sier hun. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus