KOMMENTAR:Forsvarssjefen har ingen mening

KOMMENTAR (ABC NYHETER): I dag kom den avtroppende Forsvarssjefen, general Harald Sunde, tilbake fra et besøk i Tyrkia.

Han tok et avbrekk fra sine avskjedsmiddager med ulike lands kolleger.

Sunde hadde satt av et par timer torsdag kveld for å bringe sårt trengt klarhet i flere kriser som Forsvaret for tiden opplever.

Det gjelder i særlig grad en varsling om ulovlige trusler mot tillitsvalgte spesialsoldater, men også spørsmål om sin egen habilitet da det i 2012 ble ansatt ny sjef for Forsvarsstabens Spesialoperasjonsavdeling (SOA).

På et pressetreff på Gardermoen tok generalen på seg sin alvorligste mine.

Ansatte sin venn

Varslingssaken kunne han ikke kommentere for alle skulle få komme med sine forklaringer, også hans egen venn, Karl Egil Hanevik, som i dag ble navngitt som den offiseren som står bak truslene om ulovlig telefonavlytting.

Det er samme mann som i 2012 fikk jobben som sjef i den nye avdelingen, SOA.

Ansettelsen gikk via Harald Sundes bord. Han hadde intet å utsette på at Hanevik, som han var forlover for og stolt gudfar for et av barna til, fikk den meget viktige jobben.

Les også: Sunde avviser inhabilitet

Torsdag kveld sa generalen at han hadde vurdert sin habilitet, men siden han ikke hadde vært med i saksbehandlingen hadde han funnet seg habil.

Endog så habil at det ikke en gang var noen grunn for ham til å opplyse departementets politiske ledelse om sine nære bånd til Hanevik.

Det er forbausende at Forsvarssjefen ikke ser at verden utenfor nok ser noe annerledes på den saken.

Et naturlig kontrollspørsmål er: Hvis Sunde hadde hatt noe å utsette på den kandidaten som ble foreslått, ville han da ha reversert innstillingen eller bare videresendt anbefalingen?

Sundes hjertebarn

Her er det i tillegg snakk om hans eget hjertebarn. Det er vel kjent at general Sunde lenge har ønsket å slå sammen Marinejegerkommandoen (MJK) og de hærtilknyttede elitesoldatene i FSK/HJK.

Det var endog en annen av Sundes venner, Torgeir Gråtrud (som slik både Sunde og Hanevik også har vært sjef for FSK), som la grunnlaget for den nye Spesialoperasjonsavdelingen (SOA).

Gråtrud fungerte også som sjef den første tiden, inntil Hanevik tiltrådte.

Les også: Marinejegere skal ha blitt truet til stillhet

I tillegg er det jo slik at Forsvarssjefen, med dagens felles integrerte ledelse i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben, har to hatter. Han kan både spille på departementetes strategiske ressurser og de militære strenger.

Og det er jo åpenbart at departementet var inne i prosessen før sjefen i en ny, høyt prioritert og prestisjefylt avdeling skal opprettes. Hvem har for eksempel vært med på å definere ansettelseskriteriene for den nye sjefen?

Dårlig skjult hemmelighet

I tillegg var det tidlig i prosessen en dårlig skjult hemmelighet hvem som ville få stillingen. Minst en kandidat skal også ha forsvunnet fra søkerlisten og over til ny stilling utenlands.

General Harald Sunde forsøkte torsdag å feie bort problemstillingen om sin habilitet med at alle i Forsvaret kjenner hverandre god, og at han selv kjente mange andre bedre enn Hanevik.

Han viste ingen ydmykhet og kan derfor lett bli tolket dit hen at han oppfatter seg som ufeilbarlig.

Det er med på å skape et bilde av Forsvaret som en lukket kultur hvor det lønner seg å kjenne de riktige offiserene - det vil sikre både opprykk og spennende stillinger.

I tillegg brukte generalen arbeidstakerorganisasjonene som alibi for prosessen. Det vil jeg tro ledelsen i både Norges offisersforbund (NOF) og Befalets fellesorganisasjon (BFO) ikke helt vil skrive under på.

Det er jo slik at disse organisasjonene ikke kan stanse en ansettelse. Når en kommer opp på dette nivået har de kun en utalelsesrett i spørsmålet, og intet annet.

Og finner de ingen åpenbare feil, så vil verken NOF eller BFO blande seg inn i den innstillingen som administrasjonen kommer med.

Avgjøres i morgen

Allerede i morgen skal Forsvarsdepartementet komme med sin avgjørelse i forbindelse med Sundes habilitet.

Men her er det altså snakk om regjeringens fremste rådgiver i sentrale spørsmål om krise, konflikt og krig.

Det hadde da vært mer på sin plass hvis Statsministerens kontor vurderte habiliteten hans.

Eller at man i det minste ga oppgaven videre til de som vanligvis vurderer maktmenneskers habiliet. Og de sitter som kjent i Justisdepartementet, og ikke hos Anne-Grete Strøm-Erichsen.