Meny

Aung San Suu Kyi stiller som presidentkandidat

STILLER: Opposisjonsleder Aung San Suu Kyi melder sitt kandidatur. (Arkivfoto: NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Myanmars opposisjonsleder Aung San Suu Kyi sier hun ønsker å bli landets president. Fredsprisvinneren ber om at grunnloven endres slik at hun kan velges til statssjef.
Fakta om Aung San Suu Kyi:

* Født 19. juni 1945. Hennes far, general Aung San, var en ledende forkjemper for at det daværende Burma skulle løsrive seg fra kolonimakten Storbritannia. Han ble drept i 1947.

* Utdannet seg i India og Storbritannia. Hun vendte i 1988 tilbake til hjemlandet, der hun ble generalsekretær i partiet Nasjonalligaen for demokrati (NLD).

* I 1989 ble hun pågrepet for å ha «truet statens sikkerhet», og hun gikk etter dette inn og ut av husarrest fram til hun ble satt fri i 2010.

* I 1990 vant NLD valget i landet, men de militære nektet å gi fra seg makten.

* Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991.

* Ved suppleringsvalget til nasjonalforsamlingen i 2012 ble hun innvalgt sammen med 42 partifeller.

Endringen må til fordi Suu Kyi har vært gift med en britisk statsborger og har også to sønner med britisk pass.

Dagens grunnlov fastslår at presidenten og de to visepresidentene ikke kan være gift med eller ha barn som er borgere av et annet land enn Myanmar.

Det planlegges valg i Myanmar i 2015.

– Jeg vil stille til presidentvalget, og jeg er helt åpen om det, sa demokratiaktivisten på et møte i World Economic Forum om Øst-Asia i Myanmars hovedstad Naypyidaw torsdag.

«Ærlig»

– Hvis jeg lot som om jeg ikke ønsket å bli president, ville jeg være uærlig, og jeg ønsker å være ærlig overfor Myanmars folk, framholdt hun.

Suu Kyi fikk i 1991 Nobels fredspris, og ble i fjor valgt inn i Myanmars nasjonalforsamling.

Demokratiforkjemperen som tilbrakte 15 år som militærjuntaens fange, er svært populær i Myanmar. Hennes parti Nasjonalligaen for demokrati NLD er favoritt til å vinne valgene i 2015, forutsatt at de blir avviklet på fritt og rettferdig vis.

Siden Myanmars militære makthavere hengte av seg uniformene for to år siden, har president Thein Sein og hans i navnet sivile kolleger overrasket verden med politiske og økonomiske reformer. Flere hundre politiske fanger er satt fri.

Les også: Hva skal landet hete? Burma eller Myanmar?

Rohingyaene

Det er også inngått foreløpige våpenhviler i flere indre konflikter i Myanmar. Men Suu Kyi er blitt anklaget for ikke å ha gjort nok for å forsvare det muslimske mindretallet rohingyaene mot det menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch kaller etnisk rensing.

– I øyeblikket ser det ut til at ingen er tilfreds med meg, fordi jeg ikke har valgt side. Men jeg har ikke vært taus, det er bare det at de ikke får høre det de ønsker å høre fra meg, sier Suu Kyi, ifølge nyhetstjenesten Bloomberg.

Hun krever at regjeringen sørger for at loven håndheves i delstaten Rakhine vest i landet, der rundt 40 prosent av innbyggerne er rohingyaer. Regjeringen ser på rohingyaene som ulovlige innvandrere fra nabolandet Bangladesh.

Les også: Suu Kyi takket det norske folk

Folkets vilje vil bli respektert

I fjør høst uttalte Myanmars nåværende leder, Thein Sein, at han vil akseptere Suu Kyi som president om folket ønsker henne.

Den tidligere juntalederen insisterte i et intervju med BBC på at folkets vilje vil bli respektert i valget i 2015.

– Det er ingen problemer mellom meg og Aung San Suu Kyi, var beskjeden fra Sein den gang.

Les mer: Thein Sein vil akseptere Suu Kyi som president

I starten av mars ble Suu Kyi enstemmig gjenvalgt som leder for opposisjonspartiet NLD.

Men landsmøtet kastet også lys over partiets mange utfordringer, både i form av manglende politisk erfaring og indre splittelser.

Les mer: Suu Kyi fortsetter som opposisjonsleder

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus