Over en halv milliard i flomerstatninger

Det ligger trolig an til at erstatningene etter årets vårflom blir over dobbelt så høye som etter pinseflommen i 2011. Da beløp erstatningene seg til 260 millioner kroner.

– Skadene i år er mer omfattende enn pinseflommen i 2011. Dermed blir erstatningsbeløpene høyere. Det er en del bygninger og bolighus som er totalskadd og må bygges opp igjen, sier Tonje Westby, kommunikasjonssjef i Finans Norge, til NTB. Finans Norge administrerer Norsk Naturskadepool, der alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer.

– Over 2.000 skademeldinger på bygninger og løsøre så langt gir anslåtte erstatninger på over 500 millioner kroner. Vi kalkulerer med 245.000 kroner i gjennomsnittlig erstatningssum, basert på erfaringer fra flommen i 2011, sier Westby.

Foreløpige tall

Hele 60 prosent av flomskadene har funnet sted i Oppland fylke. I tillegg forventer Finans Norge å få inn en del skademeldinger også i juni, hvor særlig Buskerud var rammet av flom.

Tallene er foreløpige, da alle skader ikke er innmeldt ennå, og skadene heller ikke er taksert. Erstatningsbeløpet er derfor anslått basert på tidligere erfaringer.

– Det kan derfor bli noe mer, men jeg tror at totalsummen kommer til å ligge rundt det vi har beregnet, sier Westby.

I tillegg til disse beregningene kommer utgifter som ikke dekkes av naturskadeforsikringen, som rene vannskader, redningsutgifter, avbruddstap, bil-, campingvogn- og båtskader.

I tillegg tar Statens naturskadefond seg av erstatninger som følge av skader på private bruer, veier og annen infrastruktur.

Les også: Styrtregn i byene koste langt mer enn flom

Tomtetrøbbel

Finans Norge bekymrer seg over situasjonen til flere boligeiere som ikke ønsker å bygge opp igjen boligene sine på samme sted.

Forsikringen dekker nemlig ikke kjøp av ny tomt, og tirsdag meldte TV 2 om Nord-Fron kommune, som lover å tilby sine flomrammede innbyggere byggeklare tomter i løpet av sommeren og høsten. Men innbyggerne må betale disse av egen lomme, selv om det er kommunen som har gitt byggetillatelser langs elven.

– Forsikringen dekker ikke tomteverdien, noe vi tok opp i et møte med justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) i forrige uke. Vi har bedt myndighetene om å se på tiltak for de få, men ulykkelige menneskene som opplever gjentatte skader, sier Westby.

Ifølge Westby har myndighetene etter møtet gitt tilbakemelding om at de skal komme til forslag med løsninger.

Hun understreker at kommunene har plikt til å vurdere i hvilken grad det er fare for naturskader når de tillater områder å bli regulert til boligbygging.

– Men vi tror at en del kommuner ikke har gode kunnskaper på dette området når de regulerer og legger ut områder for boligbygging. Kunnskapsnivået i kommunene må opp, og vi har derfor startet et pilotprosjekt som skal hjelpe til med dette, sier Westby.

Les også: Kommuner undersøker ikke flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte områder

Venter flere naturskader

Hun mener at Norge i framtiden vil oppleve flere større naturskadehendelser.

– Vi har vært forskånet for store naturkatastrofer. Vi hadde nyttårsstormen i 1982, vi hadde rekordåret for flom i 1995, pinseflommen i 2011 og nå flommen i vår. Det er de størst naturskadene vi har hatt siden 1980. Så det er land som har vært langt hardere rammet enn vi har vært i Norge. Med de klimaendringene vi nå ser, vil vi få flere naturskader framover, ikke færre, slår hun fast.