Meny

Forsvarstopp risikerer jobben

ALVORLIG: Forsvarstoppen som skal ha forsøkt å true to tillitsvalgte ved Marinejegerkommandoen (MJK) til taushet, risikerer selv å miste sin stilling. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Offiseren som skal ha truet med ulovlig avlytting av to marinejegerne kan riskere jobben i forsvarsledelsen. – Hvis han har sagt dette, så er det uten tvil alvorlig, sier Ombudsmannen for Forsvaret.
Varslingssak i MJK

Sist søndag kunne TV 2 avsløre at avdelingstillitsvalgte i Marinejegerkommandoen (MJK) følte seg utsatt for trusler.

De sendte en e-post til forsvarsministeren om dette et par dager etter et felles møte.

Men Anne-Grete Strøm-Erichsen leste ikke eposten grundig nok, og ble først klar over truslene da media tok kontakt tre måneder senere.

Nå er det opprettet varslingssak. De tillitsvalgte skal blant annet ha blitt truet med telefonovervåkning, noe Forsvaret ikke har lov til å gjøre.

Ombudsmannen for Forsvaret ba også i februar om at statsråden gransket varsel om at Forsvarssjefen skulle ha avkrevd sine nærmeste rådgivere en taushetserklæring.

Forsvarstoppen som skal ha forsøkt å true to tillitsvalgte ved Marinejegerkommandoen (MJK) til taushet, risikerer nå selv å miste sin stilling i Forsvarets øverste ledelse.

Han skal ha truet med å telefonovervåke de to for blant annet å forsikre seg om at de ikke ytret kritikk mot Forsvarsjefens planer om å slå sammen de to ulike miljøene for spesialsoldater i Norge.

Hvis dette er sagt slik det har fremkommet, så er det alvorlig. Uten tvil, fastslår Stortingets Ombudsmann for Forsvaret, Kjell A. Bratli, til ABC Nyheter.

Han sier at Forsvaret ikke har lov til å overvåke norske statsborgere i Norge, uansett årsak.

På spørsmål om ikke mannen må miste sin meget sentrale posisjon i forsvarsledelsen, hvis det viser seg å være hold i de siste dagers avsløringer, svarer Bratli:

– Det må forvaltningen vurdere. Jeg føler meg også forholdsvis trygg på at om det, så kommer statsråden til å ha en mening.

ABC Nyheter har ikke lykkes å komme i kontakt med mannen som skal ha kommet med truslene. Telefonsamtalen avbrytes ved første kontakt og forblir senere ubesvart. En tekstmelding besvares heller ikke.

– Saken pågår

Forsvarssjefen vil heller ikke svare på om offiseren risikerer å miste jobben.

– Varslingssaken pågår fremdeles og vi finner det vanskelig å kommentere slike spørsmål før fakta ligger på bordet. I varslingssaker er det gjerne to eller flere parter hvorpå alle må bli gitt anledning til å fremme sin versjon av saken før noe konkluderes, sier oberstløytnant Bent-Ivan Myhre, som er Forsvarssjefens pressetalsmann til ABC Nyheter.

Les også: Marinejegere skal ha blitt truet til stillhet

Ombudsmann Bratli sier at han også har fått flere henvendelser om hvorfor Forsvaret økte sin beredskap til nivå «Alfa» i samme tidsperiode, og at flere ansatte i Forsvaret lurer på om det finnes en sammenheng.

– Folk lurer på om det var et kraftig signal om at nå var det strengere kontroll og begrensning.

– Jeg har fått to bekymringer, eller så er det generelle spørsmål fra forsvarsansatte jeg møter om selve grunnlaget for «Alfa» og hvorfor det ennå ikke er opphevet. Så langt har ingen klart å fortelle meg hvorfor, sier han.

– Det er veldig merkelig.

Ombudsmannen reiser mye rundt til ulike forsvarsanlegg og møter en lang rekke ansatte. Hans rolle er ofte å komme inn i etterkant å vurdere hendelser innenfor det militære.

Likevel har han den siste tiden fått flere henvendelser som berører temaet lydighet og manglende ytringsfrihet for folk i uniform.

– Når det går på ordre om å holde kjeft, la være å si noe eller lojalitet og lydighet, så er det noe jeg møter uansett hvor jeg er. Det er mange som ser det problematisk og føler et press og ikke får lov til å si noe, sier Ombudsmannen som også har tatt opp samme problemstilling i sin siste årsmelding til Stortinget.

Ikke imponert

Han er heller ikke imponert over håndteringen av varslingen som de to tilitsvalgte sendte direkte til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i midten av februar.

Les også: Forsvarsministeren endrer forklaring om Forsvarets knebling

I går innrømmet Strøm-Erichsen i en e-post til ABC Nyheter at hun ikke leste denne e-posten så «grundig» som hun burde, og at det dermed gikk tre måneder - og henvendelser fra media - før de alvorlige anklagene om trusler ble fanget opp.

Ombudsmannen retter ingen direkte kritikk av statsråden, men trekker heller frem at byråkratiet og rådgiverne rundt henne burde ha klart å plukke opp e-postens inhold.

– Man kan ikke forvente at hun fanger opp alt.

Selv hadde Bratli sendt en henvendelse til statsråden bare noen dager tidligere med bekymring om Forsvarssjefen hadde avkrevd sine nærmeste rådgivere en lojalitetserklæring, noe han hadde mottatt henvendelser om.

Han mener at Forsvarssjefen, eller hennes nærmeste i departementet, burde ha klart å koble de to sakene som i tid sammenfaller.

– Bjeller burde ha ringt hos flere om at her var det noe som underbygget akkurat det jeg spurte om.

Tirsdag formiddag har forsvarsministeren ikke besvart tre spørsmål fra ABC Nyheter om varslingssaken.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus