Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
* Øystein Mæland overtok jobben som politidirektør i Politidirektoratet (POD) etter Ingelin Killengreen bare uker før terrorangrepene 22. juli 2011.
* Mæland var i pappapermisjon fra oktober 2011 til begynnelsen av mai 2012.
* Han avbrøt permisjonen midlertidig da politiets interne evaluering av 22. juli ble lagt fram 15. mars. Den interne evalueringen, som Mæland selv hadde bestilt, fikk massiv kritikk fordi den konkluderte med at politiet ikke kunne lastes for at Anders Behring Breivik ikke ble pågrepet på et tidligere tidspunkt.
* 13. august offentliggjorde 22. juli-kommisjonen sin rapport med sterk kritikk av politiets aksjon.
*Tirsdag 14. august måtte Mæland beklage offentlig at han feilinformerte, da han tidligere hevdet at politiets interne evalueringsutvalg ikke hadde tilgang til GPS-data for politibilene. Han sa han tok selvkritikk på at mandatet han ga til Sønderland-utvalget var for snevert.
*Onsdag 15. august sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo at «norsk politi ikke besto prøven 22. juli og etterpå».
* 16. august innkaller Mæland alle landets politimestre til et krisemøte på Gardermoen. Politimestrene uttrykker tillit til Mæland etter møtet og Mæland sier han er klar for å ta fatt på jobben med å endre norsk politi.
*Samme dag erklærte justisminister Grete Faremo (Ap) seg inhabil i tjenesteforhold som angår Mæland.
*Mæland valgte da å trekke seg med øyeblikkelig virkning. Han begrunnet det med at han ikke lenger hadde den tilliten han trengte for å fortsette i stillingen.
*I et intervju med VG i oktober sa Mæland at han opplevde at Faremo brukte inhabiliteten til å presse han ut.
*Mæland fikk en sluttpakke på seks måneders lønn og en 15 måneders prosjektstilling i Helse- og omsorgsdepartementet etter avgangen.
*I april i år fikk Mæland ny jobb som assisterende direktør i Helsedirektoratet. Han tiltrer i august i år.
* Mæland er utdannet lege og psykiater. Han var statssekretær i Justisdepartementet i periodene 1994-1997 og 2000-2001.
* Han var leder for AUF i Oslo fra 1979 til 1982, og sentralstyremedlem i AUF fra 1983 til 1989. Han er mangeårig venn av Jens Stoltenberg, som han også var forlover for.
(Kilder: NTB, boka «Politikultur – identitet, makt og forandring i politiet» av Stig O. Johannessen)
(©NTB)
Den konkrete årsaken til at justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) presset Mæland til å trekke seg i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport i fjor, er aldri blitt klart uttrykt. Mæland sa selv i et intervju med VG i oktober i fjor at han aldri hadde fått noen begrunnelse for hvorfor han måtte gå.
I sin nye bok «Politikultur – Identitet, makt og forandring i politiet» gir organisasjons- og ledelsesforsker Stig O. Johannessen en tolkning av hvorfor Mæland ble presset ut. Johannessen har siden 2010 forsket på norsk politikultur.
– At Mæland ble ydmyket og avsatt på direktesendt TV på et tidspunkt han kanskje minst ventet det, må anses som en politisk advarsel til Politi-Norge og politimesterne, sier Stig O. Johannessen til NTB.
Mæland trakk seg brått fra stillingen kvelden 16. august, tre dager etter at Gjørv-kommisjonen la fram sin knusende kritikk av politiets operasjon 22. juli.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTidligere samme dag hadde han samlet alle landets politimestre til et krisemøte på Gardermoen. Etter møtet uttrykte politimestrene stor tillit til Mæland, og Mæland sa han var klar for å lede arbeidet med å forbedre norsk politi.
Mæland begrunnet den overraskende avgangen bare noen timer senere med at han ikke lenger opplevde at han hadde tillit fra justisministeren.
Les også: Mæland: - Jeg hadde ikke «mye peiling»
Stig Johannessen sier avgangen til Mæland var regjeringens måte å vise muskler på overfor politiet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Avgangen dreide seg om at politieliten ikke synes å ha tatt innover seg alvoret i den svikten som skjedde før og under 22. juli. De ville gå videre uten for mye kritikk. Når regjeringen oppfattet at politidirektøren tok sikte på å prioritere lojaliteten hos politimesterne, tolket de det som han hadde valgte bort sin lojalitet til den politiske eliten», skriver Johannessen i boken.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Paradoksalt nok svekket politimestrenes lojalitet til Mæland hans posisjon. Han var blitt deres representant, og gjennom hans avgang fikk politimestrene seg en politisk advarsel, mener Johannessen.
Les også: Mæland krever 1 million for å gå av
Problemene for Mæland startet allerede i mars i fjor, da den famøse rapporten til Sønderland-utvalget, politiets interne gransking av egen innsats 22. juli, ble lagt fram.
Rapporten var bestilt av Mæland, og det skapte sterke reaksjoner da den i hovedsak fastslo at politiet ikke kunne lastes for at Anders Behring Breivik ikke ble pågrepet på et tidligere tidspunkt.
– Under framleggelsen 15. mars la Mæland opp til en krevende balansegang. Han beklaget at politiet ikke hadde lykkes med å stanse gjerningsmannen før, men viste samtidig til at evalueringen frikjente politiet for resultatet. Han lot den operative delen av politiet få formulere sin uskyld i en mildt sagt tilslørende rapport. Samtidig tok han sjansen på å gå litt utover evalueringens konklusjoner ved å virke selvkritisk uten å ta ansvar, sier Johannessen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik annonserte Mæland sin avgang
Forfatteren mener det allerede på det tidspunktet festet seg et inntrykk av at Mæland i for stor grad var redd for å tråkke den operative delen i politiet på tærne, i en situasjon hvor det ble forventet at han skulle ta et nødvendig oppgjør med denne.
– Justisministeren og statsministeren hadde i realiteten valget mellom å markere hvem som har den reelle makten over politiet i Norge, eller å la seg spille ut over sidelinjen av en allianse av operative toppledere og byråkrater med Mæland i spissen. De valgte å være ydmyke og avsette Mæland, sier Johannessen, som kaller det «den kanskje sterkeste markeringen av regjeringens legitime politiske makt som kunne gjøres på dette tidspunktet».
Verken Øystein Mæland eller justis- og beredskapsminister Grete Faremo har ønsket å kommentere saken overfor NTB. (©NTB)
