Ny bok forteller om norsk fangemishandling

Avsløringen kommer fram i boken «Fred og fare», der Asbjørn Grande forteller om sine ti år som soldat i FN- og NATO-operasjoner fra Libanon, via Balkan til Afghanistan.

Boken er ført i pennen av NRK-journalisten Ståle Yttrehus og avdekker blant annet hvordan Grande som hundefører i UNIFIL-styrken i Libanon i 1980 var vitne til fangemishandling.

Grande forteller om det provisoriske fengselet norsk militærpoliti hadde etablert i Ebel es-Saqi, der hundetroppen som han selv var del av, sto for vaktholdet.

«Mørnet fangene»

Ved ett tilfelle ble tre palestinere som var mistenkt for våpentyveri, holdt fanget i fengselet. På forespørsel fra en av militærpolitiets (MP) ledere ble Grande og hunden hans tilkalt for «å mørne fangene» og skremme dem til å tilstå. Oppdraget «ble gjennomført med presisjon», forteller Grande i boka.

«En gang i timen ble de tre vekket ved at celledøren ble revet opp og lyset slått på. Vakten hadde med seg en hund inn i cella. Alle hundene hadde et instinktivt hatforhold til sivile, og når hundeføreren pisket opp spenningen litt, reagerte hunden med å snerre, flekke tenner og glefse mot arrestanten», forteller han.

«Hensikten var å hindre mennene i å sove og å skremme dem slik at de mistet motstand. Dermed regnet MP med at de ville tilstå etter hvert.», forteller han videre.

Mishandlingen pågikk i to-tre døgn, og fangene var livredde «etter å ha blitt utsatt for 36 glefsende tenner og hissig schæferknurring», forteller Grande i boka.

– Umenneskelig

Amnesty reagerer med sjokk på de norske FN-soldatenes fangebehandling og kaller det et klart brudd på flere internasjonale konvensjoner.

– Det kan ikke være noen tvil om at handlingene som er beskrevet her, utgjør grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling, sier Gerald Kador Folkvord i Amnesty til NTB.

Trusler om vold og overgrep strider mot flere internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til, og det spiller ingen rolle om fangene er sivile eller betraktes som krigsfanger, understreker han.

– Tortur og annen mishandling var og er strengt forbudt, sier Folkvord.

– Systematisk og utspekulert

– Saken er spesielt sjokkerende siden det som beskrives, virker nokså systematisk og utspekulert. Her er det ikke snakk om en vokter som mister tålmodigheten i en enkeltstående hendelse, konstaterer han.

Amnesty mener hendelsene Grande beskriver, bør granskes, selv om de nå ligger langt tilbake i tid. Folkvord stiller spørsmål ved hvordan norsk personell i dag forberedes på internasjonal innsats.

– Krav om respekt for internasjonal rett kan ikke bare være et sidetema i utdanning, men må stå helt sentralt, sier han.

Klare retningslinjer

Dette er sjefen for Forsvarets hundeskole (FHSK), orlogskaptein Carsten Baekken, helt enig i.

– Vi har helt klare retningslinjer på at vi ikke bruker hund som middel i avhørssituasjoner, sier han til NTB.

Hunder i Forsvarets tjeneste skal benyttes i søk og vaktsammenheng, men kan også benyttes som et maktmiddel og et mindre dødelig våpen når situasjoner krever det, understreker han.

Lite forberedt

Baekken mener Forsvaret har lært mye siden de første soldatene ble sendt til Libanon.

– De var nok dårlig forberedt i forhold til hvor godt forberedt vi er i dag, sier han.

Soldater som i dag blir sendt på utenlandsoppdrag, skoleres på forhånd i alt fra krigens folkerett til oppdragets mandat og kulturen i landet de skal til.

– Jeg kan ikke garantere at alle hundeførere opplever å få god nok opplæring, men kjenner ikke til noe annet, sier Baekken.