Den viktige sperregrensa

Venstre, Sp, SV og KrF har alle en ekstra grunn til å bite negler under årets stortingsvalg.

Først når stemmesedlene fra alle landets valglokaler er telt opp, har vi svaret på hvilke av partiene som ligger over den mye omtalte sperregrensa på fire prosent.

Les også: Slik ser det ut i mai

Sperre for hva?

Men hva skjer med et parti som kommer under sperregrensa? Det er ikke slik en del av oss tror, at partiene blir sperret ute fra Stortinget. Velgerne i hvert fylke stemmer inn politikere fra sitt distrikt uavhengig av hvilken oppslutning partiet har i landet totalt. Partier som havner under sperregrensa, får imidlertid ikke være med i konkurransen om de 19 tilleggsmandatene.

– Men i det øyeblikk et parti får litt over 4 prosents oppslutning, hagler det inn med utjevningsmandater, sier valgforsker og professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen.

Stortinget er satt sammen av 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater. Både folketallet og arealet på hvert valgdistrikt (fylke) bestemmer antall mandater hvert fylke sender til Stortinget. Utjevningsmandatene, ett fra hvert fylke, fordeles på partier som på landsbasis har fått flere stemmer enn det de har fått uttelling for i antall distriktsmandater.

Hvis et fylke skal stemme fram fem distriktsmandater, men stemmene fordeles på sju partier, vil det for eksempel bli en del «ubrukte» stemmer. Utjevningsmandatene går oftest til de mindre partiene, som på grunn av utregningsmetoden for mandater blir underrepresentert blant distriktsmandatene.

Les også: Valgkampen koster partiene nesten 80 millioner

Færre partier

En rekke europeiske land har en eller annen form for sperregrense ved valg. Hva er grunnen til å ha en slik grense?

– Man ønsker å gjøre det vanskelig for nystiftede partier å komme inn i parlamentet. Uten sperregrense kan det bli grusomt mange politiske partier, og nesten umulig å danne stabile regjeringer, forklarer Aarebrot.

Ved sist stortingsvalg havnet Venstre på 3,9 prosent og måtte ta til takke med sine to distriktsmandater. RV og Kystpartiet er eksempler på små partier som har kommet inn på Stortinget med ett distriktsmandat selv om oppslutningen på landsbasis har vært langt under 4 prosent.

At det lønner seg for partier å bikke over sperregrensa, blir også tydelig hvis vi ser på Stortingets sammensetning i dag. Seks av ti stortingsrepresentanter fra KrF er utjevningsmandater. Det samme gjelder fem av elleve fra SV, og to av elleve fra Sp.

På Stortinget foregår mye av arbeidet i de tolv faste fagkomiteene. Hovedregelen sier at hver stortingsrepresentant skal sitte i én komité. Partier med svært få representanter får derfor delta i få komiteer.

– Men kommer et parti over sperregrensa, vil det få mandater nok til å bemanne de viktigste komiteene, sier Aarebrot.

Les alt om stortingsvalget i ABC Nyheter

Taktisk stemming

Valgforsker og professor Anders Todal Jenssen ved NTNU er blant dem som har påpekt at flere partier rundt sperregrensen kan få velgere til å stemme taktisk. I Sverige har man sett eksempler på at velgere som egentlig sympatiserer med ett av de store partiene, stemmer på et mindre parti for å hjelpe det over sperregrensa. I Sverige er imidlertid sperregrensa såkalt absolutt, den gjelder også for distriktsmandatene.

Men også i Norge har det vært tilfeller av taktikkeri blant velgerne, forteller Aarebrot. Før stortingsvalget i 2005 spredte det seg en uoffisiell kampanje i sosiale medier. Der ble Høyre-velgere rådet til å stemme Venstre for å sikre partiet 4 prosents oppslutning og dermed styrke det borgerlige alternativet. Etter valget viste det seg imidlertid at de rene Venstre-velgerne ville klart å få partiet over sperregrensa på egen hånd. Og Høyre mistet flere mandater enn det Venstre fikk ekstra, noe som samlet sett resulterte i færre borgerlige representanter på Stortinget.

– Dette viser at en bør kjenne systemet svært godt før man begynner å oppfordre til slik taktisk stemming, bemerker Aarebrot.