Juridisk brannfakkel fra jus-forsker om overføring av makt til EU:– Stortinget undergraver den norske Grunnloven

Først begynner Stortinget å droppe Grunnlovens §93. Deretter brukes denne praksisen til å berettige at Grunnloven bestemmelse om overføring av makt fra Norge til andre, ikke skal følges. Det dokumenterer førsteamanuensis Eirik Holmøydal. Foto: Privat
Først begynner Stortinget å droppe Grunnlovens §93. Deretter brukes denne praksisen til å berettige at Grunnloven bestemmelse om overføring av makt fra Norge til andre, ikke skal følges. Det dokumenterer førsteamanuensis Eirik Holmøydal. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stortinget avgir stadig suverenitet til EU uten å følge Grunnlovens §93, slik Grunnloven fastsetter, dokumenterer forsker Eirik Holmøyvik. Justisdepartementets politiske ledelse bekrefter at det er tilfellet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette sier Grunnloven:

Her er de aktuelle paragrafene:

§ 93.

For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrænset Omraade, skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Beføielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, bør, som ved Behandling af Grundlovsforslag, mindst to Trediedele af dets Medlemmer være tilstede.

Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde ikke ved Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkeretslig Virkning for Norge.

§ 26.

Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter.

Traktater angaaende Sager af særlig Vigtighed og i alle Tilfælde Traktater hvis Iværksættelse efter Konstitutionen nødvendiggjør en ny Lov eller Storthingsbeslutning, blive først bindende, naar Storthinget har givet sit Samtykke dertil.

§ 112.

Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første, andet eller tredie Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det første, andet eller tredie Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.

En saaledes vedtagen Grundlovsbestemmelse underskrives af Storthingets Præsident og Sekretær og sendes Kongen til Kundgjørelse ved Trykken som gjældende Bestemmelse i Kongeriget Norges Grundlov.

Stortinget har i all stillhet endret Grunnloven uten noen formell behandling, ved skritt for skritt å overføre myndighet fra Norge til organer i EU - uten å følge Grunnlovens strenge krav for å gjøre noe slikt.

Det er budskapet fra førsteamanuensis Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, i en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift.

Tidsskriftet med artikkelen om Grunnloven og Norges avtaler om overføring av suverenitet, publiseres dagen før årets grunnlovsfeiring.

Fire minutter. Null debatt

Siden 1992 har Norge inngått en rekke avtaler om å overføre suverenitet til EU- og EØS-organer uten å følge Grunnlovens §93:

Skal Stortinget overgi norsk suverenitet til organisasjoner der Norge ikke er med, skal det være på et «saklig avgrenset område», det skal vedtas med minst 3/4 flertall og minst 2/3 av stortingsrepresentantene må være til stede.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skjer ikke. I stedet bankes suverenitetsavståelse gjennom med alminnelig flertall, ofte uten debatt, dokumenterer Holmøyvik.

For eksempel brukte Stortinget bare fire minutter en desember-ettermiddag i 2012 på å overføre straffende og dømmende makt til myndigheter utenfor Norge. Det gjaldt i spørsmålet om luftfartsmyndigheten EASA. Dette skjedde enstemmig uten debatt, og ikke etter Grunnlovens §93.

Les også: Advarte Støre mot å gi EU lillefingeren

Bommer på formuleringer

«Det som skjer ved avtaler om suverenitetsoverføring er at ein kompetanse som etter Grunnlova er lagt til eit norsk statsorgan, frå no av utøvd av eit organ som høyrer til ein internasjonal organisasjon», skriver Holmøyvik i den ti sider lange artikkelen i Nytt Norsk Tidsskrift.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Med det ser vi at suverenitetsoverføring eigentleg er grunnlovsendring, men då ei endring som ikkje set spor etter seg i grunnlovsteksten», slår jus-forskeren fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når politikerne banker gjennom svekkelse av norsk selvråderett, påberoper de seg gjerne at det er på et «saklig avgrenset område». Holmøyvik problematiserer at summen av alle disse vedtakene blir betydelig mer enn som så.

Men viktigst er at grunnlovsparagrafen Stortinget bruker for en slik enkel behandling, §26, slett ikke har noen åpning for å avgi suverenitet på et «saklig avgrenset område».

Det er det den atskillig strengere §93 som har, påpeker førsteamanuensisen.

Avvik berettiger avvik

I artikkelen sammenlikner Holmøyvik med Danmark, som har nesten samme grunnlovsrparagraf som Norge, nemlig deres §20.

Den krever til og med 5/6 flertall.

– Og der bruker de denne paragrafen aktivt når de skal avgi suverenitet til EU. I Danmark har det aldri vært snakk om å lage unntak fra regelen fordi det er «lite inngripende», sier Holmøyvik til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den politiske ledelsen i Justisdepartementet møter anklagene fra førsteamanuensis Eirik Holmøyvik med å vise til at Stortinget begynte å fravike Grunnlovens §93. Da Stortinget hadde gjort det til en vane å fravike Grunnloven, mener departementet at det oppstår en sedvane som berettiger å fortsette å droppe Grunnlovens bestemmelse.

Dermed slår regjeringen i sin Stortingsmelding nr. 5 om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU på side 44 fast at suverenitetsavgivelse i «lite inngripende» saker §26 kan skje «Etter sikker konstitusjonell praksis».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor i Grunnloven står det at Stortinget kan vedta «lite inngripende» suverenitetsavståelse med simpelt flertall?

– Som du påpeker, følger det av «sikker konstitusjonell praksis» at lite inngripende suverenitetsavståelser kan vedtas av Stortinget med simpelt flertall. Det ligger i uttrykket «konstitusjonell praksis» at det nettopp ikke følger av Grunnlovens ordlyd, men av hvordan en i lang tid har oppfattet spørsmålet, svarer statssekretær Pål Lønseth (Ap) i en epost.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det blir som med parlamentarismen

- Er det ikke oppsiktsvekkende at Justisdepartementet med dette mener at endringer av Grunnloven - som overføring av myndighet til fremmede makter innebærer - kan skje ved at Stortinget ganske enkelt endrer praksis uten å ha hjemmel for det i Grunnlovens ordlyd?

– Det er på ingen måte oppsiktsvekkende at en ved kartleggingen av rettstilstanden må ta hensyn både til det skrevne ord og til sedvaner, svarer statssekretær Lønseth.

– For eksempel oppsto parlamentarismen gjennom praksis i siste halvdel av 1800-tallet. Den ble nedfelt i Grunnloven først i 2007, sier han og viser til omtalen av lite inngripende myndighetsoverføring i Europautredningen Utenfor og innenfor.

Hva sier du til det, Eirik Holmøyvik - parlamentarismen ble jo også utviklet som sedvane i over 100 år og ble først grunnlovsfestet i 2007?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er jeg enig i. Det er ikke uvanlig at alle lovregler trenger tolkning. Det som er spesielt i spørsmålet om overføring av suverenitet til andre makter, er at Grunnloven har fått en klar lovparagraf mot å gjøre det uten videre, nemlig §93, svarer artikkelforfatteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vil nødig ha oppmerksomhet

Hva håper du å oppnå med artikkelen?

– At de legger om praksisen. Men jeg tror ikke det vil skje. Dette er knyttet til EU-spørsmålet. Der virker det som om at de politiske kreftene ikke vil ha noen diskusjon om disse viktige grunnlovsspørsmålene, sier Holmøyvik til ABC Nyheter.

– Her er to paradokser: Det ene er at vi i Norge er stolte av Grunnloven og skal feire 200-årsjubileet, men ikke følger dens bestemmelse.

– Det andre er at i flere av de konkrete sakene om å overgi myndighet til EU eller EØS-organer, blir det enstemmig vedtatt. Med andre ord kunne de fint fått sakene gjennom også etter §93. Grunnen til at de ikke gjør det, må være at stortingspolitikerne nødig vil ha oppmerksomhet om at de overgir makt til andre lands myndigheter, sier Holmøyvik.

Holmøyvik ga i 2012 ut boka «Maktfordeling og 1814» om hvordan forfatterne av Grunnloven i 1814 innrettet maktfordelingen i favør av Stortinget ut fra ønsket om folkesuverenitet.