Saken mot nazi-terroristene starter igjen

Den tiltalte, Beate Zschäpe, føres inn i rettssalen i München tirsdag. Foto: EPA
Den tiltalte, Beate Zschäpe, føres inn i rettssalen i München tirsdag. Foto: EPA
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken mot en kvinne som er anklaget for å stå i sentrum for en nynazistisk terrorcelle starter på nytt tirsdag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om rettssaken mot tyske nynazister:
  • Beate Zschäpe (38) er hovedtiltalt i rettssaken mot fem nynazister, som går i München.
  • Hun og de andre tiltalte tilhørte eller sympatiserte med og hjalp den høyreekstreme gruppen Nasjonalsosialistisk undergrunn (NSU). De skal i tiden fra 2000 til 2007 ha stått bak en rekke drap og andre grove forbrytelser.
  • Ofrene for disse forbrytelsene hadde for det meste etnisk bakgrunn fra Tyrkia. Motivet var ifølge tiltalen å skape så sterk frykt at innvandrere ville forlate Tyskland.
  • To mannlige medlemmer av NSU begikk selvmord i 2011 for å unngå å falle i politiets hender. Disse to bodde sammen med Zschäpe i byen Zwickau i det østlige Tyskland.
  • Rettssaken er den største noensinne mot tyske høyreekstremister. Den sammenlignes med rettsoppgjøret med venstreekstreme Røde Arméfraksjon (RAF) på 1970-tallet.
  • Saken ble mandag 6. mai utsatt en uke etter at forsvarsadvokatene protesterte mot det de mente var partisk opptreden fra dommerens side.

(Kilder: DPA, AFP)

Saken, der Beate Zschäpe og fire andre medtiltalte står på tiltalebenken, startet i forrige uke men ble utsatt allerede første dag. Tirsdag ble forhandlingene gjenopptatt.

38 år gamle Zschäpe ble kjørt fra fengselet i en pansret bilkolonne tirsdag formiddag, og ankom den lille rettssalen i München kort tid etterpå. Hun virket mer sammenbitt og alvorlig nå enn da rettssaken åpnet forrige uke.

Ofrenes slektninger krever svar på hvorfor tyske myndigheter ikke klarte å forhindre drapene på deres kjære, melder AFP. Ligaen ble oppdaget ved en tilfeldighet i 2011.

Saken har stilt tyske myndigheter i dårlig lys og avdekket alvorlige sikkerhetsbrister. Samtidig reiser saken spørsmål ved hvordan cellen kunne operere i 13 år i et land som er stolt av å ha tatt et oppgjør med sin nazistiske fortid.

Beate Zschäpe (38) nekter straffskyld for å ha deltatt i drapene på åtte etniske tyrkere, en gresk innvandrer og en tysk politikvinne mellom 2000 og 2007 som en av grunnleggerne i gruppen «Nasjonalsosialistisk undergrunn» (NSU).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fire menn stilles for retten sammen med Zschäpe. De er anklaget for å ha støttet NSU.

Se også: Nynazist-sak er i gang i München

Bomber og ran

Zschäpe er også anklaget for å ha vært innblandet i 15 væpnede ran, brannstiftelse og drapsforsøk i to bombeangrep.

Tyskland ble sjokkert da det i november ble kjent at utenlandske kriminelle gjenger ikke sto bak de uløste drapene, slik politi og media lenge hadde mistenkt. Det viste seg at innenlandske rasistiske drapsmenn hadde stått bak ugjerningene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken kom først for dagens lys etter at Zschäpes påståtte medsammensvorne, Uwe Mundlos og Uwe Böhnhardt, ble funnet skutt og drept i et tilsynelatende drap-selvdrap. Zschäpe skal da ha sprengt hjemmet de delte øst i Tyskland og siden overgitt seg til politiet.

En DVD dukket opp med en film i stil med en Pink Panter-tegnefilm der gruppen tar på seg ansvaret for angrepene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«En skam»

En granskning av håndteringen av saken viser feil og forglemmelser fra politiets og etterretningstjenestens side, og har ført til en innsikt i at trusselen fra høyreekstreme har blitt undervurdert kraftig.

Lederen av innenriks etterretning gikk av i juli etter at ansatte innrømmet at de hadde makulert arkivmaterialet som var relevant for saken. En parlamentskomité ble nedsatt for å granske hva som gikk galt.

Skandalen avslørte også et nett av kontakter mellom de hemmelige tjenestene og det ekstreme høyre der staten systematisk byttet penger med informasjon. Dette førte til spørsmål om mulig samarbeid.

Rikskansler Angela Merkel hark alt drapene en «skam» for Tyskland og ba ved en begravelse i februar 2012 om unnskyldning for at mistanken har falt på noen av ofrenes familiemedlemmer.

Innenriksminister Hans-Peter Friedrich lovet senere en gjennomgang av sikkerhetstjenestene.