Meny

Skeptisk til ny terrorlov:

– Det står ikke terrorleir på porten

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo holder pressekonferanse om terrolover og tiltak mot tigging i nydalen tirsdag. Foto: Fredrik Varfjell (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jusekspert mener regjeringens forslag til ny terrorlov signaliserer hvor redde vi er for terror, samt at vi er villige til å forkaste grunnleggende prinsipper for å bekjempe terror.

Tirsdag kom regjeringen med et forslag om å skjerpe terrorlovningen og øke strafferammen til 30 år.

– Vi vil skjerpe terrorlovgivningen for å sette politiet bedre i stand til å forebygge og bekjempe soloterrorisme, sa justisminister Grete Faremo (Ap).

«Regjeringen foreslår også å gjøre det straffbart å forberede terrorhandlinger, motta terrortrening og delta aktivt i terrororganisasjoner».

En rekke høringsinstanser var kritiske til Regjeringens opprinnelige lovforslag da det ble sendt ut på høring. Blant dem var fem jusprofessorer og tre førsteamanuenser fra Universitetet i Bergen. De anbefalte Regjeringen å droppe forslaget ettersom det var dårlig begrunnet og «står i klar spenning til grunntankene i det norske straffesystemet».

Les også: Regjeringen foreslår 30 års fengsel for terror

«Motta terrortrening»

Jo Stigen, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, ser også utfordringer ved lovforslaget. Spesielt punktet om straff for å «motta terrortrening».

– Hva vi vil gjøre straffbart er et rettspolitisk spørsmål som Stortinget må ta stilling til. Jeg kan se at det å avgjøre hva som faller innenfor «å motta terrortrening» kan bli vanskelig. Det er jo ikke slik at det står terrorleir på porten. Blir forslaget vedtatt i Stortinget, kan dette bli en utfordring for påtalemyndigheten og domstolene, sier Stigen til ABC Nyheter.

Ett tenkt tilfelle kan kanskje være en person som har uttrykt sympati for Jihad på nettet og reiser til muslimske land på enten islam- eller jegerkurs, slik Arfan Bhatti hevdet før han forsvant, som man igjen har mistanke om drives av militante islamister?

Jo Stigen, professor ved institutt for offentlig rett. Jo Stigen, professor ved institutt for offentlig rett.

– Her kan det tenkes svært sammensatte situasjoner. På den ene siden er det å delta på et jegerkurs lovlig, også i et muslimsk land. Men dersom det kan bevises ut over rimelig tvil at det er terrortrening, blir det noe annet, sier Stigen.

Stigen understreker at om lovforslaget blir vedtatt i Stortinget vil det stille krav til godt skjønn hos påtalemyndighetene.

– Man kan ikke bare se på ordlyden i bestemmelsen, man må også trekke inn andre rettskilder som lovens forarbeider og formålet med loven.

Les også: - Bhatti mistenkes for alvorlig kriminalitet

Tydelig signal

Professoren mener en slik lovbestemmelse vil sende et tydelig signal til potensielle terrorister i Norge.

– Hvis forslaget går igjennom, går vi lenger enn tidligere når det gjelder hva vi vil straffe. Forslaget om en hjemmel for å straffe terrortrening bunner vel først og fremst i et ønske om å forhindre slik atferd, sier Stigen og legger til:

– Det vil ikke lenger være mulig for en islamist å dra på terrortrening og hevde at han ikke gjør noe ulovlig. Dette vil forhåpentlig bidra til at den som har tanker om å motta terrortrening, tenker seg om en ekstra gang.

Han understreker at uansett gjelder prinsippet om at tvilen alltid skal komme tiltalte til gode, og dersom noen skal straffes, må det bevises utover rimelig tvil og at det faktisk er snakk om terrortrening.

Strider med grunnprinsipp

Regjeringen har også foreslått å kriminalisere forberedelser til terror. Det strider med den alminnelige regelen om at man ikke kan straffes før man i hvert fall har forsøkt å fullbyrde en forbrytelse.

Les også: Faremos terrorforslag får stryk

– Planlegge eller forberede et drap er ikke straffbart. Det kreves det at man faktisk har begynt å sette drapsplanen ut i livet. Hvis slik forberedelse var straffbar, kunne man straffes allerede i det man kjøpte en kniv som man tenkte å drepe noen med, sier Stigen og legger til:

– Dersom vi utvider straffansvaret for terror til rene forberedelseshandlinger, er det på ingen måte ubetenkelig. Det vil være et sterkt uttrykk for hvor redde vi er i dag for terrorhandlinger, at vi vil gå langt for å forhindre dem og at er villige til å ofre noen grunnleggende prinsipper.

Erling Husabø var blant professorene ved Universitetet i Bergen som skrev under på kritikken mot det opprinnelige forslaget. Han har imidlertid ikke hatt anledning til å se på den nye proposisjonen, og ønsker derfor ikke å kommentere den overfor ABC Nyheter.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus