To pensjonerte professorer ved Universitetet i Oslo har utviklet en metode som de mener kan påvise borrelia-bakterer i blodet til mennesker som er blitt alvorlig syke av flåttbitt. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
– Ny metode kan avsløre borrelia-bakterier i blodet
Norske biologer mener de har funnet en ny metode for å påvise borrelia-bakterier i blodet. Pasienter kan bli lurt, mener imidlertid overlege Sølvi Noraas.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om borreliose
Det er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi , som overføres til mennesker ved flåttbitt. Sykdommen kalles også Lymes sykdom
De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom. Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte. Det er funnet smitte i alt fra 1-2% til over 60% av flått. I gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter ca 2 % av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom.
Symptomer og forløp
Blant dem som utvikler sykdom, er det vanlig å beskrive tilstanden i tre ulike ytringsformer:
- tidlig lokal sykdom: Lokalt karakteristisk utslett kalt erytema migrans (EM) opptrer 3-30 dager etter bitt evt. med slapphet, feber, hodepine og muskelsmerter.tidlig systemisk sykdom: Opptrer to uker til flere måneder etter bitt. Flere organer kan være involvert med muskel- og leddsmerter, evt. utslett, kardittsymptomer og/ meningittsymptomer.senmanifestasjoner: Symptomer som har vedvart mer enn ett år. Hudforandringer kalt acrodermatitis chronica atrophicans (ACA), artritt i store ledd og vedvarende nevroborreliose med ulike manifestasjoner som tretthet, depresjon, ataksi og pareser.
Biologen og grunnforskeren Ivar Mysterud har sammen med kollega Morten Laane nylig publisert funnene sine i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports.
Sammen har de to pensjonerte forskere ved Universitetet i Oslo brukt mikroskopteknikk til å påvise borrelia-bakterier i blodet, melder Aftenposten.
Dagens tester virker ved at de påviser antistoffer som dannes i blodet etter at man har blitt smittet av borrelia-bakteriene. Er det ikke utslag på disse prøvene, tas det som bevis for at flåttbitt ikke er årsaken til pasientens symptomer.
Problemet med disse testene er at de ikke påviser infeksjon hos folk som har gått med den lenge, sier forskerne til forskningstidsskriftet Apollon.
– Borreliainfeksjonen undertrykker immunsystemet slik at det ikke virker ordentlig. Det er én av flere grunner til at det er vanskelig å gi en sikker diagnose, sier Mysterud ifølge Aftenposten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDermed representerer biologenes funn et håp om å få påvist Lyme borreliose for dem som mistenker at de har gått lenge med flått-sykdommen, på tross av at prøvesvarene har vært negative med helsevesenets tester.
Mysterud understreker at de ikke er leger, og at de ikke vet sikkert om det er den sykdomsfremkallende borreliabakterien de finner i blodet på folk. For å vite det sikkert måtte man DNA-testet bakteriene, forklarer han.
Les også: Ny flåttsykdom oppdaget
– I blodet resten av livet
De to forskerne har filmet hvordan bakterien kan bore seg inn i blodcellene og hvordan den følger blodstrømmen rundt i kroppen. Dette betyr at den sprer seg raskt og i prinsippet kan infisere alle vev og organer, inkludert hjernen, og gi mange og ulike symptomer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen diagnosen kronisk borreliose er omstridt, og helsevesenet mener at en fire ukers antibiotikakur er nok til å ta knekken på alle borreliabakterier i kroppen. Forskerne mener derimot at bakterien ikke forsvinner så lett, men heller at de som blir smittet har bakterien i blodet resten av livet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Flere flått enn før har borrelia
– Mange lider egentlig av andre sykdommer
Overlege Sølvi Noraas ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet sykehus, som har status som nasjonalt referanselaboratorium for borrelia, mener at den nye metoden er uegnet til å diagnostisere borreliose og at pasientene kan bli lurt.
– Å finne noe som ligner spiralformede bakterier (spiroketer) i blodet til folk, betyr ikke at de har borreliose, sier overlegen som var leder for Folkehelseinstituttets arbeidsgruppe som høsten 2009 kom med anbefalinger om laboratoriediagnostikk ved borreliose.
Les også: 11 ting du bør vite om flåtten
Noraas sier at hun kjenner til at noen hevder at antistoffene forsvinner hos de kronisk syke fordi immunsystemet slås ut, og at de med kronisk borreliose dermed ikke vil få utslag på testene som brukes i dag.
– Men dette kan ikke gjelde så mange som det blir påstått. Fenomenet med antatt kronisk borreliose-syke har jo vokst til å bli kjempestort, og jeg mener mange egentlig lider av andre sykdommer, sier overlegen ifølge Aftenposten.
