Meny

Steile fronter i striden om tigging

KLAR TALE: Justisminister Grete Faremo under den muntlige spørretimen i Stortinget 24 april. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisminister Grete Faremo (Ap) ser for seg at det kan bli tiggeforbud rundt skoler og barnehager. Kritikerne mener forslagene ikke lar seg håndtere, og at regjeringen inviterer flere tiggere til Norge.

Ropet om forbud mot tigging stilner ikke. Både Høyre og Frp er krystallklare i sitt krav om å gjeninnføre et forbud som ble avskaffet for bare sju år siden. De lener seg tungt på politiet, som lenge har krevd et slikt forbud. Regjeringen er uenig.

– Tigging er uønsket i Norge, men vi kan ikke forby fattigdom, sier justisminister Grete Faremo (Ap) til NTB.

Les også:  Politiet venter storinnrykk av tiggere i sommer

Hun vil derfor gi kommunene større muligheter til å begrense tiggingen til bestemte steder og tider og ved å innføre meldeplikt. Hensikten er å få bedre oversikt over hvem som tigger og lette politiets arbeid mot kriminalitet blant tiggerne.

Det blir opp til kommunene å stramme inn, men Politidirektoratet får det endelige ordet.

– Endelig beslutning vil ligge i Politidirektoratet, og så vil det jo være en forutsetning at kommune og politi har godt samarbeid, sier hun.

Krever forbud

Det er ingen andre enn Justisdepartementet som mener at meldeplikt og soneinndeling for tiggere er en god idé, mener byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo.

– Det vil være umulig å praktisere en ordning som tillater å gjøre noe som er lovlig, nemlig å tigge, på enkelte tidspunkter og steder, men ikke på andre, sier han.

Les også: Nå vil FrP også stanse dansker

Frp-leder Siv Jensen mener regjeringens tiltak er så godt som ingenting.

– I likhet med politiet mener også vi at det kun er et nasjonalt tiggeforbud som vil fungere. Det regjeringen legger opp til, er en invitasjon til enda flere tiggere om å komme til Norge, sier hun.

Med Høyre og Frp på samme standpunkt tyder alt på at et forbud mot tigging blir gjeninnført hvis det blir regjeringsskifte til høsten.

Verken Oslo-politiet eller Politidirektoratet ønsket tirsdag å uttale seg om regjeringens tiltak.

Direktoratet henviser til at det i en høringsuttalelse i fjor anbefalte Justisdepartementet å gjeninnføre et forbud mot tigging.

Les også: Én av fire vil gi til tiggere

Effekt kan utebli

Regjeringen setter av ti millioner kroner i en pott som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om midler fra, til humanitære tiltak for tiggere. I praksis er det organisasjoner som Frelsesarmeen, Caritas og Folk er Folk som har hjulpet tiggere med å få dekket grunnleggende behov.

Knut Haugsvær i Frelsesarmeen er skeptisk til forslagene om å innføre meldeplikt og gi politiet adgang til å fastsette tid og sted for tigging.

Han tror tiltakene blir vanskelige å håndheve, og at kommunene vil få trøbbel med å finne ut hvordan de skal bruke dem.

– Det andre er at jeg ikke tror dette gir den effekten de ønsker. Det jeg, Frelsesarmeen og kanskje folk ønsker, er at disse folkene hjelpes, sier Haugsvær.

Les også: FrP vil stanse franskmenn på grensen

– Kommunene synes dette er vanskelig, fordi det er doble signaler fra regjeringen – det er ikke lov, men samtidig er det lov, legger han til.

Hjelp hjemme

Regjeringen vil fram til 2016 bruke 300 millioner kroner på ulike tiltak i Sentral- og Sør-Europa. 10 prosent av midlene er øremerket rombefolkningen.

– Fattigdom og sosiale utfordringer må først og fremst løses i hjemlandet, sier Faremo til NTB.

På spørsmål om tiggerdebatten er vanskelig i lys av kommende valgkamp, svarer Faremo at debatten er vanskelig uansett.

– Vi må vokte oss vel for å bruke populistiske virkemidler. Til det er saken altfor alvorlig, ikke minst for de menneskene det gjelder. Enten man er her og tigger, eller at man føler at det ikke blir tatt ordentlig tak i tilfeller av aggressiv tigging, tilgrising eller kriminalitet, sier Grete Faremo.

Mange av tiggerne i norske byer kommer fra fattige kår i Romania. Trolig er problemet med sosial nød blant rombefolkningen forsterket etter jernteppets fall rundt 1990, fordi mange i denne gruppen da mistet jobben de hadde hatt i kommunisttiden.

Opposisjonen i Norge krevde tirsdag at en større andel av EØS-midlene fra Norge blir brukt til å bekjempe fattigdom.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus