Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning lar seg bruke av Høyre:Landbruksforskere gir Erna drahjelp i valgkampen

– Nå kan vi avblåse dommedagsretorikken om Høyres landbrukspolitikk.

Det sier Høyres landbrukspolitiske talsmann Svein Flåtten tilfreds i en avisartikkel som er gjengitt på hjemmesiden til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

I denne og en rekke andre artikler slår Høyre fast at forskningsinstituttet NILF i en utedning konkluderer med at Høyres landbrukspolitikk vil føre til fremgang, trass i store kutt i overføringer og tollvern:

• Matproduksjonen vil øke
• Bøndenes inntekter vil gå opp
• Den geografiske spredningen av jordbruket blir stort sett opprettholdt.

Det går fram av notatet, som er laget på oppdrag fra Høyre.

Les også: NILFs Høyre-notat overser det virkelige landskapet

Går ikke god for kvaliteten

– Vi har aldri påstått at dette er forskning, sier nå fungerende direktør ved NILF, Lars Johan Rustad, på spørsmål fra ABC Nyheter.

Han slår fast at NILF ikke kan gå god for kvaliteten på notatet som NILFs forsker Klaus Mittenzwei har skrevet på oppdrag fra Høyre.

– Høyre omtaler jo dette som en forskningsrapport som instituttet NILF står bak?

– Det er et oppdrag vi som NILF står bak. Dette er underlagt vanlige kriterier for hva NILF gir ut, sier Rustad.

– Går NILF som institusjon god for kvaliteten?

– Nei, notatet er gitt ut i diskusjonsserien i NILF, og der er det den enkelte medarbeideren som har ansvaret, slår Rustad fast.

Høyre-politiker Flåtten underbygger derimot utredningens betydning ved å påpeke at konklusjonenen kommer fra NILF, «et statlig forskningsinstitutt tilknyttet Landbruks- og matdepartementet».

NILF korrigerer ikke

«Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning slår i en rapport fast at landbruket vil få positiv utvikling med vår politikk», konstaterer en annen av Høyres stortingspolitikere, Gunnar S. Gundersen, i en annen artikkel gjengitt på NILFs hjemmeside.

– Ny forskningsrapport fra NILF viser positiv effekt av Høyres landbrukspolitikk, har det siden 30. april stått på Høyres hjemmesider.

Men NILF-ledelsen har ikke brydd seg med å rette opp inntrykket Høyre gir av at NILF som sådan står bak, og at det dreier seg om seriøs forskning.

– Dere er jo godt kjent med at Høyre gang på gang har gått ut med at NILF som sådan står bak rapporten som Høyre offentlig omtaler som «forskning». Er det akseptabelt for NILF at Høyre påberoper seg autorisert forskning fra NILF om det du karakteriserer som en liten modellkjøring?

– Det er Høyres utsagn.

– Har dere meldt noen innvendinger til Høyre mot at de tar NILF-forskning til inntekt for sin politikk?

– I utgangspunktet styrer vi ikke hvordan andre vinkler våre konklusjoner. Blir det dratt for langt, kan vi skrive en kommentar, svarer Rustad - som altså ikke har syntes det har gått for langt hittil.

– Den som betaler, styrer

– Rent faglig hersker det åpenbart flere vurderinger av Høyres politikk, også internt i NILF. Kan jeg gå til en annen NILF-forsker og bestille et NILF-notat som favoriserer et annet parti?

– Det er ikke sånn at man går til en forsker og bestiller et oppdrag. Her var Jordmod-modellen aktuell å bruke. Da bruker man den som kan den modellen best. Du antyder at forskere har politiske preferanser. Det er ikke der vi vil være, og jeg mener vi ikke er der heller, sier NILF-direktøren.

– Ville ethvert parti måtte bruke Jordmod og få samme konklusjon?

– Et annet parti kan be om andre forutsetninger og andre metoder og få et annet svar. Jeg ser den muligheten. Avveiningen for oss er om man skal si nei til oppdrag også om man ser at det finnes mange andre innganger, sier Rustad og slår fast:

– Det er jo den som betaler, som styrer forutsetningene.

– Skreddersydd Høyre-modell

– Det interessante i denne sammenhengen er at alle de positive «funnene» i NILF-rapporten som Høyre har fått omtale for i media, bygger på den forutetningen i datamodellen Jordmod at stordriftsfordeler lønner seg.

Det sier den tidligere landbruksforskeren Svenn Arne Lie, som var ansatt i NILF og fikk erfaring med Jordmod-modellen som er brukt i utredningen laget for Høyre.

Les også: – Inntektsstans siden 1978

– I modellen går ikke arealene inn i vurderingen. Arealkostnaden for ku nr. fire er den samme som for ku nr. 44. Alle vet at skal du hente fôr til ku nr. 44, ligger den ikke like nær. Modellen forutsetter jo at det er kostnadsfritt å frakte både fôr og husdyrgjødsel lenger og lenger unna, sier Lie.

Han viser til at Jordmod-modellen ble utviklet av Bergens-forskeren Ivar Gaasland.

Datamodellen ble i sin tid utviklet ved økonomisk bidrag fra den liberalistiske organisasjonen Libertas.

Les også: Tar doktorgrad på bondedød