Meny

CO2-utslippene endrer havet i Arktis og truer fiskerier

Når havisen sprekker opp og forsvinner i Arktis, får det store konsekvenser også i tett befolkede områder i sør. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsuringen av verdenshavene fører til endringer. Vi vet ikke nok om konsekvensene, men CO2-utslippene kan true både fiskerier og andre aktiviteter, påpeker havforskere.

Konsekvensene blir spesielt store i de sårbare havområdene i Arktis.

En gruppe på over 60 eksperter har de siste tre årene arbeidet med å kartlegge status og konsekvenser av et surere hav. Denne uken presenteres resultatene på en konferanse i Bergen. I neste uke legges en omfattende rapport fram for Arktisk råd.

Medlemmer i rådet er de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA. Ministre fra disse landene skal møtes i Kiruna.

Les også: Varmeste jord på 11.300 år

– Stoppe utslipp

– Rapporten peker på at vi må begrense CO2-utslippene hvis det ikke skal få store konsekvenser for havkjemi og økosystemer, forteller Richard Bellerby. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og har ledet arbeidet med rapporten.

– Vi håper politikerne i Arktisk råd tar med seg denne beskjeden hjem til andre politikere slik at det skjer noe mer på dette området, sier Bellerby.

Arbeidet med rapporten er utført i regi av den internasjonale organisasjonen for overvåking av Arktis (AMAP). Arbeidet har pågått i tre år, og blant funnene som presenteres, er data som viser at forsuringen går raskere enn forskerne trodde da arbeidet ble satt i gang.

Les også: Urovekkende rapport: CO2-utslippene øker hvert år

Noen klarer seg

– Vi har fått data blant annet fra Sibir, og vi ser at utviklingen går veldig fort. Det er bekymringsfullt. På den annen side ser vi at en del organismer har evne til å overleve og gjøre det ganske bra. Det samme har vi sett på landjorden. Enkelte vekster vokser raskere. Men det som vokser raskt, tar opp mindre næring og smaker dårligere. Så dette er ikke bare en god nyhet, sier Bellerby.

Da han innledet på konferansen, viste han til at havet har tatt opp store deler av CO2 som er sluppet ut gjennom tidene. Men dette har hatt konsekvenser.

Gjennom de siste 200 år har gjennomsnittlig surhet i havoverflatene økt med 30 prosent. Havet i Arktis er spesielt sårbart, ettersom CO2 tas raskere opp i kaldt vann.

Hvis utslippene fortsetter, vil havet ved slutten av dette hundreåret være dobbelt så surt, ifølge forskerne.

Les også: Norge har Vestens største utslippsvekst

Krever forskning

Under konferansen ble det påpekt at CO2-utslippenes virkninger på landjorden fortsatt diskuteres. Hvis det kommer en kald vinter, brukes det som argument mot at det skjer oppvarming av kloden. Men i havet kan CO2-påvirkningen måles og påvises.

Forskerne er bekymret for konsekvensene, og enkelte endringer er påvist. Da konferansen i Bergen ble åpnet av statssekretær Ellen Øseth (SV) i Miljøverndepartementet, tok hun opp behovet for mer forskning på området. Det samme gjorde direktør i Havforskningsinstituttet, Tore Napstad.

Les også: Senterpartiets grønne kupp mot miljøpolitikken

– Vi håper denne konferansen vil øke presset på politikerne for å sette i verk de råd de får fra vitenskapen, sa Napstad.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus