Uro rundt nazirettssak i München

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ble bråk både utenfor og inne i rettslokalet da den største rettssaken mot nynazister i Tysklands historie startet i München. Men hovedtiltalte, Beate Zschäpe, holder seg taus.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om rettssaken mot tyske nynazister:

* Mandag framstilles fem nynazister for retten i den sørtyske storbyen München. Hovedtiltalte i saken er 38 år gamle Beate Zschäpe.

* Hun og de andre tiltalte tilhørte eller sympatiserte med og hjalp den høyreekstreme gruppen Nasjonalsosialistisk undergrunn NSU. De skal i tiden fra 2000 til 2007 ha stått bak en rekke drap og andre grove forbrytelser.

* Ofrene for disse forbrytelsene hadde for det meste etnisk bakgrunn fra Tyrkia. Motivet var ifølge tiltalen å skape så sterk frykt at innvandrere ville forlate Tyskland.

* To mannlige medlemmer av NSU begikk selvmord i 2011 for å unngå å falle i politiets hender. Disse to bodde sammen med Zschäpe i byen Zwickau i det østlige Tyskland.

* Rettssaken er den største noensinne mot tyske høyreekstremister. Den sammenlignes med rettsoppgjøret med venstreekstreme Røde Arméfraksjon (RAF) på 1970-tallet.

(Kilder: DPA, AFP)

Med armene i kors ble den 38 år gamle hovedtiltalte ført inn i rettssalen i München ved 10-tiden mandag. Det var første gang Zschäpe ble sett offentlig siden hun ble pågrepet i november 2011, og både presse- og sikkerhetsoppbudet var stort.

Beate Zschäpe står tiltalt for ti drap, flere drapsforsøk, 15 ran og for å ha vært med å grunnlegge det nazistiske terrornettverket Nasjonalsosialistisk undergrunn (NSU).

I tillegg står fire personer tiltalt for å ha gitt støtte til NSU, også kjent under navnet Braune Armée Fraktion, eller for å ha vært involvert i drapene.

Utsatte saken

Saken ble mandag utsatt med en uke til 14. mai. Dommer Mafred Götzl valgte å utsette den videre behandlingen av saken etter at forsvarsadvokatene protesterte mot det de mente var partisk opptreden fra dommerens side.

Forsvarerne ville ikke finne seg i nærgående kontroller av at de ikke bar våpen. Det var bare forsvarerne som ble undersøkt på denne måten, mens aktoratet og politiet slapp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Fant drapsliste med 88 navn hos tysk nazicelle

Viste fingeren

Utenfor rettslokalet hadde en større gruppe antirasister samlet seg med krav om at tyske myndigheter viser en hardere holdning overfor ekstremister. «Hvordan kunne de få drepe så mange» sto det på ett av bannerne som demonstrantene bar.

Et av mysteriene som omkranser rettssaken, er hvordan NSU kunne drive på så lenge uten å havne i den tyske etterretningstjenestens søkelys.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da bilen med de tiltalte ankom, viste en av dem fingeren til noen av drapsofrenes slektninger. Det utløste raseri blant antirasistene, og to kvinnelige demonstranter havnet i håndgemeng med sikkerhetspolitiet.

Rundt 500 politifolk og mange private sikkerhetsvakter er satt inn for å holde orden under den største terrorsaken i Tyskland siden oppgjøret med venstreekstreme Røde Arméfraksjon (RAF) på 1970-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Merkel vil vite sannheten om angivelige nazidrap

Anklager mot dommeren

Også inne i rettssalen ble det bråk da dommeren ga ordre om at de tiltaltes forsvarere skulle kroppsvisiteres, mens aktoratet slapp. Forsvaret beskyldte straks dommeren for å være partisk.

Etter en kort pause der det ble fastslått at forsvarerne ikke bar våpen, gjenopptok retten behandlingen av saken.

Over 600 vitner er kalt inn til rettssaken, som er ventet å vare til neste år.

Åtte av de drepte var tyrkiskættede tyskere. I tillegg ble en gresk innvandrer og en tysk politikvinne drept. Drapene skjedde i årene 2000 til 2007.

I retten mandag avviste Zschäpes forsvarere at hun var direkte involvert i drapene. Zschäpe risikerer livsvarig fengsel dersom hun blir funnet skyldig.

Taus

Zschäpe meldte seg frivillig for politiet i 2011, fire dager etter at to mannlige medlemmer av gruppen, Uwe Borchardt og Uwe Mundlos, ble funnet døde i en bobil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Zschäpe skal først ha lovet å fortelle alt hun visste til politiet, men siden har hun forholdt seg taus. Hun har rett til å tie også under rettssaken, men det er ventet at aktoratet vil legge sterkt press på henne for å få henne i tale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor vår ble det kjent at Anders Behring Breivik hadde skrevet et brev til Zschäpe der han oppfordret henne til å bruke rettssaken som en talerstol for å spre sin propaganda.

Les også: Auschwitz-vokter pågrepet i Tyskland

DVD-bevis

Terrornettverket ble rullet opp etter at Zschäpe hadde forsøkt å sprenge en leilighet i Zwickau, der hun bodde sammen med Borchardt og Mundlos, i lufta i et forsøk på å slette alle spor.

I leiligheten ble det blant annet funnet fem DVD-er, som skal inneholde filmopptak av drapene og andre kriminelle handlinger som Zschäpe, Bohnhardt og Mundlos begikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De tre skal blant annet ha filmet seg selv da de klargjorde en splintbombe som ble sprengt i en handlegate i Köln i 2007. 22 mennesker ble såret i angrepet.

Saken mot gruppa har vist store svakheter i tysk etterretning og en mangel på vilje til å ta nynazistiske trusler på alvor. Blant annet måtte sjefen for det tyske politiets etterretningstjeneste (BfV) gå av da det ble kjent at en BfV-ansatt skal ha slettet sju mapper med informasjon om etterforskningen av saken.