Meny

Mot nord med sønnavind

FUGLENE KOMMER: Vårtrekket er godt i gang, men det kommer enda flere arter til Norge nå i mai. Dette er traner. (FOTO: Zsolt Czegledi/EPA/NTB scanpix)
FUGLENE KOMMER: Vårtrekket er godt i gang, men det kommer enda flere arter til Norge nå i mai. Dette er traner. (FOTO: Zsolt Czegledi/EPA/NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De kommer med varme luftstrømmer fra sør, og mange følger Glomma og andre elver nordover. 12. mai er en internasjonal dag for trekkfugler.
Trekkfuglfakta

• Om lag 225 fuglearter hekker regelmessig i Fastlands-Norge, mens 492 arter er observert her. Flertallet av fuglene som hekker i Norge, er trekkfugler.

• De fleste trekkfuglene overvintrer i Sør-Europa eller Afrika. Disse gjør såkalte langdistansetrekk. Noen, som gråtrost, tjeld, stær og heilo, overvintrer lenger nord, som i Storbritannia, Nord-Frankrike, Tyskland og Nederland.

• Den mest imponerende av trekkfuglene er trolig rødnebbternen. Den overvintrer i havområdene rundt Antarktis, og om våren trekker den så langt nord som til Svalbard. Det er bevist at en rødnebbterne har fløyet 17.500 kilometer i ett trekk.

• Et fugletrekk kan vare i mange uker, fra overvintringssted til hekkeplass. De fleste trekkfugler stopper opp flere ganger på veien nordover for å spise mat og vente på at det skal bli mer vårlig enda lenger nord.

• Værforhold og mattilgang er hovedårsaken til at fuglene trekker. De fleste klarer seg ikke i Norge gjennom en barsk vinter, men til gjengjeld har de god tilgang på mat her i hekkeperioden om våren og sommeren. Fuglene har behov for ekstra mye mat i hekketiden, rett og slett fordi de da skal ale opp unger.

Noen drar, noen blir

• Det skilles mellom trekkfugl, standfugl og streiffugl. Sjøfugl utgjør i tillegg en særegen gruppe.

• Standfugl, som kjøttmeis, skjære og kattugle, holder stand i omtrent samme område hele året. Om vinteren trekker noen standfugler inn til byområder, og flyr ut i skog- eller våtmarksområder om våren.

• Streiffugler er standfugler som gjør korte trekk. For eksempel fra Nord-Norge til Sør-Norge, eller fra Østlandet til Sør-Sverige, om vinteren.

• Sjøfugl er ikke trekkfugler i ordets rette forstand, fordi de bare flyr inn til land for å legge egg og fø opp unger. Lundene, for eksempel, holder til ute i Nord-Atlanteren når det ikke er hekkesesong.

 

Det er veldig slitsomt å fly i motvind. Trekkfuglene foretrekker derfor å ha vinden i halefjærene, slik at de kan flakse og seile med god framdrift mot matstasjoner og hekkeplasser i Norge. Sønnavind er som kjent et sikkert vårtegn.

Noen fugler – som gjøken – holder til sør for Sahara om vinteren. Den må tilbakelegge en distanse på minst 6000 kilometer før den kan utføre sitt ærend her til lands. Gjøkens «ko-ko» kan i disse dager høres over store deler av landet.

– Mange av fuglene vi anser som norske, overvintrer i Sør-Europa og Afrika. De bruker utrolig mye energi på å fly så langt som til Norge. Det er en stor anstrengelse og svært risikofylt, men muligheten for gevinst er naturligvis også stor. Ellers ville det jo ikke ha vært verdt bryet å komme hit, kommenterer fugleguide Simon Rix (40) som har fuglebloggen «Oslobirder».

Les også: Verdal-sensasjon: Mongolturteldue ute av kurs

Kom, så og fløy tilbake

Rix har tatt oss med til Nordre Øyeren naturreservat, sør for Lillestrøm. I dette våtmarksområdet trives fuglene godt – og dermed også fuglekikkerne.

Nordre Øyeren er Nordens største innlandsdelta. Tre elver – Leira, Nitelva og Glomma – møtes her og skyver med seg leire og mudder nedover den grunne innsjøen. Noen fugler bruker området som hekkeplass, andre som mellomstasjon før de flyr videre nordover – gjerne langs elveleier.

– Mange ender og vadefugler finner næringsrik mat i mudderet, mens andre fanger insekter som det florerer av i slike våtmarksområder. I tillegg er det rovfugler som fiskeørn, havørn og hønsehauk her. De tar fisk, smågnagere eller mindre fugler, forteller Rix mens han studerer andearten brunnakke i kikkerten.

I år har en uvanlig kald mars og en ganske kald april ført til at mange trekkfugler har utsatt ferden nordover. Og noen av dem som fløy nordover tidlig, har snudd. En sædgås, satellittmerket i Skottland, hadde først tatt turen over Nordsjøen til Jylland. Skjærtorsdag fløy den nordover, over Skagerrak og langs Glomma, til Romerike. Der ble den sannsynligvis skuffet over all isen og snøen som fortsatt lå over alt. Dagen etter var den nemlig tilbake i Jylland.

– Dette eksempelet viser at trekksesongen er sen i år. Fuglene vil ikke fly mer enn nødvendig, men denne måtte snu. Nå er denne sædgåsa for øvrig kommet tilbake. Den har slått seg ned i grensetraktene nord for Trysil, opplyser Simon Rix.

Les også: Derfor forter brevduen seg hjem

Trekker for matens skyld

På et par timer ved Nordre Øyeren ser vi minst 20 trekkfuglarter, blant annet hegre, storspove, fiskeørn, linerle, bokfink, hettemåke, krikkand, vipe, stær, heipiplerke, tjeld, ringdue, bergirisk, sivspurv, løvsanger og rødstrupe.

– Hysj. Det må være en trane. Den kommer hitover, sier fugleeksperten og kikker opp.

Noen sekunder senere kommer en grå fugl med lang hals og lange bein – og et vingespenn på minst to meter – over tretoppene. Den går inn for landing på et jorde, og slår seg ned sammen med en annen trane. Kort tid etter flyr de videre nordover.

– Da har vi også sett et tranepar i dag, smiler hobbyornitologen, som er medlem i Norsk sjeldenhetskomité for fugl. Men noen sjeldne fugler ser han ikke i dag.

April og mai, samt august og september, er gode måneder for fuglekikkere i Norge. Trekksesongen er definitivt i gang, men det kommer stadig flere fugler nå i mai. På «trekkfugldagen», som hvert år markeres den andre helgen i mai, er det med andre ord stor sjanse for å se mange fugler, både sjeldne og vanlige.

– Mat er hovedårsaken til at de kommer nordover. Man kan spørre seg hvorfor ikke alle fuglene bare blir i Afrika hele året, men det ville rett og slett ikke vært mat nok til alle der. Her hos oss finner de tydeligvis det de trenger i den varme årstiden. Det er for øvrig hannene som trekker først. De prøver å skaffe seg de beste hekkeplassene slik at de kan lokke til seg en hunn, forteller Simon Rix.

Saken fortsetter under bildet

Trekkfugldagen

Verdens dag for trekkfugler (World Migratory Bird Day) ble i 2006 innført som en FN-dag av FNs miljøprogram (UNEP). Det er egentlig snakk om to dager, fordi den markeres både lørdag og søndag den andre helgen i mai. For enkelhets skyld er denne internasjonale markeringen datert til én dag, i år søndag 12. mai.

Kjetil Solbakken, generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening, oppfordrer folk til å dra ut til gode fuglelokaliteter i nærheten av der de bor.

– I Norge er verdens dag for trekkfugler en fin anledning til å feire og glede seg over trekkfuglenes tilbakekomst. Fugletrekkene er jo et velkjent vårtegn og et hyggelig syn som oppleves best med kikkert. Dagen er til for å skape bevissthet rundt trekkfuglene og deres leveområder. Mange trekkfuglarter er dessverre i tilbakegang, først og fremst fordi habitatene de er avhengige av i overvintringsområdene, stadig blir mindre, forteller Solbakken.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus