- Dette har jeg drømt om

Fra 22. til 25. april sjekket kong Harald ut fra det moderne liv med rutiner, klokker og stramt program. Hos yanomami-indianerne i landsbyen Demini i Brasil sov han i en enkel hengekøye side om side med 120 medlemmer av stammen.

Han spiste tradisjonell mat og lærte hvordan indianerne lever og overlever i regnskogen. Han har fått et unikt innblikk i kulturen og levesettet:

– Jeg syns det har vært en fantastisk tur. Helt utrolig bra, sier kong Harald.

Besøket kom i stand etter en invitasjon fra den norske organisasjonen Regnskogfondet.

– Dette er en gammel drøm jeg har hatt helt siden mine dager i Verdens naturfond. Nå bød anledningen seg. Så da slo jeg til, sier kongen.

Les også: Kong Harald mest populær hos folket

Enestående

Med på turen var daglig leder i Regnskogfondet, Dag Hareide:

– Vi syns det var stort at kongen prioriterte og ønsket så sterkt å gjennomføre denne reisen. Han ønsket å oppleve hvordan indianerne tar vare på regnskogen og hvordan vår støtte kan hjelpe. Han ville ha den ekte opplevelsen, uten det faste følget. Han hadde bare med det absolutt mest nødvendige, sier han til NTB.

Når myndighetspersoner besøker regnskogindianerne er det ikke selvsagt at de overnatter, og i hvert fall ikke flere netter.

– Fire døgn er en god stund. Kongen ville ha tid til å ta inn over seg alle inntrykkene i fred og ro og ta del i dagliglivet. Han opplevde livet deres som harmonisk.

Les også: Kongeparet fikk tips om aktiv alderdom

En tolk hjalp kongen å prate med yanomamiindianernes leder, Davi Kopenawa, og folket hans. Selv hadde majesteten tatt med seg et eget familiealbum, og små og store stimlet sammen da han viste bilder. Mon tro om ikke det samme skjer når kongen returnerer til Norge med bilder og historier fra sin egen tur.

Vant seilas

Selv om livet i Amazonas beskrives som harmonisk, er det ikke en tur for folk flest, og Hareide var imponert over kongens positive innstilling:

– Det er ikke akkurat noen sydentur å reise til regnskogen og leve slik. De lever i pakt med naturen, av og med det de finner i sin nærhet. Det er svært varmt og fuktig, ingen udelt behagelig opplevelse. Men kongen tilpasset seg indianernes liv og sa han syns det var utmerket å sove i hengekøye, som var helt nytt for ham.

– Ble han sliten?

– For å si det sånn: Han reiste rett videre til regatta, og vant den første seilasen. Så turen i forkant må jo heller ha fungert som god oppladning, sier Hareide.

Det var kjent at kongen og mannskapet hans skulle delta i regattaen i Antigua i slutten av april, men oppladningsreisen til regnskogen var en godt bevart hemmelighet.

Lokket dyrene

Et av minnene både kong Harald og Hareide trekker fram er en tur i jungelen med stammens tre beste jegere.

– Det var helt fascinerende å høre dem etterligne alle dyrene som finnes der for å lokke dem til seg, alt fra jaguar til apekatt og papegøye, sier kongen.

Les også: Kongen hjalp politiet med å få bilen i gir

Han er selv erfaren jeger og kjenner til knep for blant annet å lokke til seg elg.

– Hvordan ble kongen mottatt?

– Yanomamiene var stolte og glade over å kunne ønske en norsk konge velkommen. Det er første gang et statsoverhode besøker yanomami-territoriet. De var litt forsiktige i begynnelsen, men tonen ble raskt avslappet, sier Hareide.

Da kong Harald skulle ta farvel ble han dekorert med arapapegøyefjær rundt skulderen. Dette er en særskilt æresbevisning. Kongen er selv vant til å dele ut og motta ordensbånd og æresbevisninger, men denne stiller nok i en klasse for seg.

Tragisk historie

Urbefolkningen i regnskogen har en trist historie i møte med den kommersielle verden. Kongen fikk høre om overgrepene yanomamiene er blitt utsatt for i årenes løp.

På slutten av 80-tallet ble området deres invadert av flere tusen gullgravere, og i løpet av to år døde 15 prosent av befolkningen av sykdommer og vold.

– I dag har de rett til sitt eget land og har fått helsestell og vaksiner og utdanning, sier Hareide.

Regnskogfondets mangeårige støtte til yanomamiene har blant annet gått til utdanning og bistand til indianernes egen organisasjon, Hutukara. I arbeidet for å bevare regnskogen i verden har urbefolkningen vist seg å være en av de viktigste faktorene.