Meny

Ingen vet hvor mange som får erstatning for yrkes-kols

KAN GI KOLS: Eksponering for støv, partikler, gass og røyk på arbeidsplassen kan over lang tid kan føre til den dødelige lungesykdommen kols. Arkivfoto: NTB scanpix
KAN GI KOLS: Eksponering for støv, partikler, gass og røyk på arbeidsplassen kan over lang tid kan føre til den dødelige lungesykdommen kols. Arkivfoto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvert år får 3000 nordmenn kols på grunn av dårlig arbeidsmiljø. Men ingen vet hvor mange som får erstatningen de har krav på. – Et kjempeproblem, mener ekspert i arbeidsmedisin.
Mer om saken

Det er per i dag to regelverk som regulerer retten til økonomisk kompensasjon etter yrkesskade:

- Folketrygdlovens særregler ved yrkesskade

- Yrkesskadeforsikringsloven

Yrkesskade vil etter begge regelverkene si personskade, sykdom eller dødsfall forårsaket av en arbeidsulykke. I tillegg er det en liste med sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Yrkessykdommene på denne lista kan også utløse rett til erstatning, og lista er felles for begge regelverk.

Arbeidsmiljøloven pålegger leger å melde om mistenkt arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet.

Hva kan du få?

Hvis skaden eller sykdommen blir godkjent, kan du ha krav på trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig.  Hvis du får varig medisinsk mèn som følge av yrkesskade eller yrkessykdom kan du ha rett til menerstatning.

Helsemyndighetene regner med at 20.000 nordmenn får kols hvert år. 15 prosent av kols-tilfellene knyttes til dårlig arbeidsmiljø.

– Det vil si at vi kan anta at hvert år får 3000 nye nordmenn kols på grunn av sitt yrke, sier spesialist i lungesykdommer seksjonsoverlege Anne Bailey ved Glittreklinikken til ABC Nyheter.

– Vi ser alle disse gutta, for de fleste er menn, de har jobbet i tunneller, i bygg- og anleggsbransjen, som rørleggere, snekkere, bilmekanikere eller sveisere. Det er de samme yrkesgruppene som går igjen og igjen, forklarer Bailey videre.

Les også: Harry (64) angrer hver eneste røyk

– Et kjempeproblem

Selv om flere tusen rammes av den dødelige lungesykdommen på grunn av dårlig arbeidsmiljø, får Arbeidstilsynet bare inn mellom 60 og 80 meldinger årlig som dreier seg om mistanke om arbeidsrelatert kols.

Og i motsetning til sine nordiske motparter, offentliggjør ikke Nav tall for godkjent yrkessykdom etter diagnose. Nav kan heller ikke på forespørsel fra ABC Nyheter hente ut tall som viser hvor mange som søker og hvor mange som får kols godkjent som yrkessykdom.

– Vi vet hvor mange som søker om å få kols godkjent som yrkessykdom og hvor mange som får det godkjent, men det er svært ressurskrevende å hente ut tallene, sier ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav til ABC Nyheter.

Det er veldig uheldig at disse tallene ikke er kjent, mener ekspert i arbeidsmedisin Håkon Lasse Leira: 

– Det er ingen som vet hvor mange som søker om og får godkjent kols som yrkessykdom. Det er et kjempeproblem, sier Leira, som tidligere var overlege ved St. Olavs Hospital, til ABC Nyheter. 

Håkon Lasse Leira er ekspert i arbeidsmedisin. Foto: St. Olavs HospitalHåkon Lasse Leira er ekspert i arbeidsmedisin. Foto: St. Olavs Hospital

Når Arbeidstilsynet bare får 60-80 meldinger som går på dette årlig, så betyr det at mer enn 95 prosent av tilfellene ikke blir meldt inn. I tillegg vil det bare være en andel av tilfellene som meldes inn til Arbeidstilsynet, som reiser krav overfor Nav, forklarer Leira.

– Og vi vet altså ikke hvor mange som får det godkjent og hvor mange som får avslag. Det er svært problematisk.

– Dette bør noen ta tak i, sier han.

– 300 liv kan reddes årlig

Dersom man fikk se denne statistikken, ville man kunne få en indikasjon på hvor utbredt yrkes-kols er i de ulike yrkesgruppene i Norge og på hvordan de behandles i systemet, mener den nypensjonerte overlegen.

Statistikken vil også være viktig med tanke på forebygging, mener Leira.

– I og med at sykdommen utvikler seg langsomt i starten, så kan det gå flere år før du med sikkerhet kan si at det er kols. Å følge opp hver enkelt og komme med forebyggende tiltak når de har fått en diagnose blir derfor vanskelig. Det er bedre å gå inn og gjøre forebyggende tiltak i bransjer hvor man vet at risikoen er stor, som for eksempel bygg og anlegg.

– Når vi vet størrelsen på problemet, så vil det være lettere å få myndighetene med på forebyggende tiltak, sier han.

En beregning fra forsker Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet viser om lag tre hundre kols-dødsfall kunne vært unngått hvert år dersom man bedret innsatsen mot dårlig arbeidsmiljø.

Ti får erstatning fra forsikringsselskapene

Rettighetene knyttet til yrkessykdom reguleres både av Folketrygdloven og Lov om yrkesskadeforsikring. Sistnevnte administreres av arbeidsgivers private forsikringsselskap, som er pålagt å føre register over slike saker.

Finans Norge (tidligere Finansnæringens hovedorganisasjon) opplyser til ABC Nyheter at for årene 2002-2010 ble det meldt inn totalt 85 yrkessykdomsaker knyttet til kols, noe som utgjør 2,8 prosent av alle meldte yrkessykdomsaker i denne perioden. Erstatningsutbetalingene for disse tilfellene av kols var 79,1 millioner kroner.

Årlig vil det si at i gjennomsnitt cirka 10 personer får kompensasjon for yrkes-kols gjennom denne ordningen.

– Men hvor stor andel disse utgjør av det totale antall søknader aner vi ikke. Det kan være 10 av 100 eller 10 av 1000, sier Leira. 

– Det er helt latterlig hvis det er slik at bare 10 av 3000 som får kols gjennom jobben, får godkjent kols som yrkessykdom. Men det vet vi altså ikke, legger han til.

Han forteller om undersøkelser som viser at cirka halvparten av dem som søker om yrkesskadeerstatning fra Nav også søker hos forsikringsselskapet.

– Komplisert og rotete

Den tidligere overlegen mener det er på høy tid at man både rydder opp i yrkesskadeordningen og får på plass rapportering av hvor mange som søker og hvor mange som får godkjent yrkessykdom i Norge.  

– De har dette mye mer på stell i andre land. Danmark hadde en opprydning for cirka ti år siden. Nå er deres system ryddig og alle skjønner hvordan det fungerer.

– Her hjemme er det komplisert og rotete, med to ulike forsikringsordninger, sier spesialist i arbeidsmedisin Håkon Lasse Leira til ABC Nyheter. 

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus