Det nye nødnettet til flere milliarder ble her presentert under en øvelse mellom nødetatene i 2010. Det skal være ferdig utbygd i 2015. Men i fjor klarte en ikke å bruke alle tildelte midler. Foto: NTB scanpix
Brukte 145 millioner for lite på nødnettet i fjor
I fjor klarte ikke Nødnett-prosjektet å bruke de tildelte midlene. Underforbruket var hele 145 millioner kroner. - Naturlig, sier prosjektlederen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I løpet av 2015 skal hele landet være dekket med et nytt kommunikasjonssystem for nødetatene. Målet er at systemet skal dekke 79 prosent av landet, men 100 prosent av de bebodde stedene.
Foreløpig er det knyttet stor usikkerhet til hvor mye det vil koste å bygge ut det nye Nødnettet. Da det ble vedtatt lå kostnadsrammen på 3,6 milliarder, men i ettertid har det vært antydet at summen kan bli dobbelt så stor.
Heftig, men naturlig «overskudd»
Men i fjor klarte ikke Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ikke å bruke alle midlene de hadde fått tildelt.
Det såkalte undeforbruket ble på 145 millioner kroner.
- Denne type endringer er en naturlig del av et stort utbyggingsprosjekt som Nødnett er og ingen overraskelse, sier direktør Tor Helge Lyngstøl.
- Noe av årsaken til at det er brukt mindre midler i 2012 er at enkelte milepæler som utløser betaling ble flyttet fra 2012 til første kvartal 2013, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Dobbelt så dyrt Nødnett
22. juli
Det nye Nødnettet kom særlig i søkelyset etter terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011.
Da viste det seg at politi, brann og helseetatene hadde kommunikasjonsproblemer fordi de var tilknyttet ulike kommunikasjonsplattformer.
- Siden man får tildelt budsjetter for ett kalenderår av gangen (og ikke hele prosjektperioden) så er DNK nødt til å ha denne muligheten i løpet av året, sier direktøren som sier dette er innenfor styringsrammen og et «forventet tillegg» som vil være DNKs andel av usikkerhetsavsetningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- I et prosjekt i denne størrelsesorden er det viktig å ha tilgang til en vesentlig del av styringsrammens usikkerhetsavsetning, slik at uforutsette hendelser skal kunne løses raskt dersom det er behov for det, sier Lyngstøl.
Les også: PSTs livvakter kan ikke bruke nødnettet
Artikkelen fortsetter under annonsenStore planer
Det har også vært en del murring knyttet til de tekniske løsningene som det legges opp til. Nå forsøker å finne en løsning som blant annet gjør at Forsvarets ressurser kan kobles opp mot dette nettet.
I fjor var det også en del presseoppslag om sviktende dekning innendørs og i tunneler, samt at det ville komme ekstra kostnader knyttet til nødvendig sikker forsyning av nødstrøm.
Det er også snakk om store fremtidige utgifter. Staten har forpliktet seg til å dekke årlige driftsutgifter på 300 millioner kroner frem til 2026, etter at systemet er opp og går.
