Følger opp dagligvarekjedenes makt:Utvalg foreslår: Mer tilsyn og trussel om bot til matkjedene

Konkurransetilsynet og dagens konkurranselov er ikke nok. Det må innføres en egen lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden og opprettes et eget Handelstilsyn med å passe på at kjedene følger opp.

Det kom fram da Dagligvarelovutvalgets leder, professor Erling Hjelmeng, tirsdag presentere utvalgets anbefalinger for landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) og fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap).

Et slikt nytt Handelstilsyn skal få ilegge bøter ved brudd på god handelsskikk.

- Ikke bli for skikkelige!

- God handelsskikk i forholdet mellom leverandørene og kjedene er viktig. Partene skal opptre skikkelig. Men vi vet alle at for mye skikkelighet ikke nødvendigvis er et gode, innledet Hjelmeng.

- Forbrukerne skal få fordelene. Fordeles kaken mellom leverandørene og kjedene, behøver ikke det å være gunstig for dem. Vi har balansert disse to hensynene, forklarer professoren.

Utvalget fikk i oktober 2012 i oppdrag å utrede hvordan prinsippet om god handelsskikk og hensynet til forbrukerne best kan ivaretas i dagligvaresektoren.

Kort og godt: Hvordan tøyle den enorme makten de fire store dagligvarekjedene har som mellomledd mellom produsentene - og deg som forbruker.

Dette lovutvalget bygde på arbeidet til det såkalte matkjedeutvalgets rapport "Mat, makt og avmakt".

- Vi har i liten utstrekning hatt anledning til å samle inn fakta i markedet, så vi bygger i stor grad på grunnlaget fra Matkjedeutvalget under ledelse av Einar Steensnæs, forteller Hjelmeng.

Les også: Skal saumfare matvarekjedene

Vil dempe gnisninger

- Vi må skape effektive forhold mellom kjedene og leverandørene. De må stole på hverandre og samarbeide på en måte som skaper størst mulig verdier. Velinformerte kontraktpartnere som forstår forpliktelsene sine, skaper effektive relasjoner, hevder utvalgslederen.

- Deretter må konkurransen mellom kjedene føre disse fordelene videre til forbrukerne. Men denne konkurransen mellom kjedene har ikke vi sett på. Den håndterer Konkurransetilsynet, forteller han.

Utvalget tar også for seg problemene som oppstår når kjedene bygger opp egne merkevarer.

- Da oppstår konkurranse mellom leverandørene og kjedene. Det vil ikke vi forhindre, men det er nødvendig å beskytte produksjonshemmeligheter, framholder professor Hjelmeng.

Les også: Bondeorganisasjonene og LO vil begrense matkjedenes makt

Kritikk av konkurransetilsynet?

Under denne prosessen har enkelte sett en indirekte kritikk av Konkurransetilsynet, som hovedsakelig har vært opptatt av å slå ned på det de ser som for stor makt til produsentene av matvarene, ikke minst de landbrukseide samvirkeorganisasjonene.

Blant annet ila Konkurransetilsynet meierselskapet Tine en bot på 30 millioner kroner for angivelig å ha skviset ut konkurrenter i forhandlinger med Rema. Saken gjorde enorm skade på Tines omdømme, men Høyesterett opphevet Konkurransetilsynets beslutning.

Les: Høyesterett: Tine skal ikke betale milliongebyr

Inntil nylig har Konkurransetilsynet derimot betraktet dagligvarekjedenes, det vil si Norgesgruppens, Remas, ICAs og COOPs markedsmakt som helt uproblematisk.

- Er det Konkurransetilsynets mangeårige fokus på produsentene som de eneste store stygge ulvene, som gjør at de ikke bør fortsette med å vurdere forholdet mellom leverandører og kjeder?

- Det er ikke riktig av meg å ha noe syn på Konkurransetilsynets prioriteringer de siste ti-femten årene, sier utvalgsleder Hjelmeng på spørsmålet fra ABC Nyheter.

- Konkurransetilsynet har hatt fokus på matvarebransjen de siste årene, med egne prosjekter mot dagligvarebransjen den siste tida. Men det er ikke ubegrensa ressurser, så også de må prioritere, sier statsråden for konkurransepolitikk, Rigmor Aasrud.

Virke: - Konkurransetilsynet nok

- Gjennomgående er dette greit ut, sier direktør for handel i bransjeorganisasjonen for dagligvarekjedene, Virke, Thomas Angell.

- Blant annet vil kjedene være fornøyd med at utvalget slår fast at du ikke kan regulere alt. De sier klart at selve forhandlingene mellom leverandører og kjeder, ikke kan eller bør reguleres, framholder Angell.

- Det er greit med et Handelstilsyn, men jeg syns alt dette burde ligget under Konkurransetilsynet, legger han til.

Forbrukerrådet vender også tommelen opp for utvalgets forslag.

- En slik lov vil være et stort skritt i retning mer redelighet og åpenhet i dagligvarebransjen, sier Randi Flesland.

- Men det er avgjørende at Konkurransetilsynet er aktivt på banen for å forhindre ytterligere eierkonsentrasjon, sier Flesland.

Les utvalgets innstilling om god handelsskikk

Artikkelen er oppdatert