Forsvarer KrFs utgifter i familiepolitikken

TRONDHEIM (ABC NYHETER): – Vi hadde en avklarende debatt rundt familiepolitikk i går, sa nylig gjenvalgt partileder i KrF Knut Arild Hareide under en presselunsj ved partiets landsmøte i Trondheim lørdag.

– På familieområdet ligger våre totale endringer på 5,5 milliarder årlig. Og det ligger endringer på skattesiden på 3,5 milliarder.

KrF vil blande en drøy cocktail av enda mer penger og enda mer fritid til småbarnsforeldrene. Blant annet skal engangsstønaden mangedobles, til 165.000 kroner, og utbetales månedlig for å sikre ikke-arbeidende mødre en minimumsinntekt i barnets første leveår.

KrF vil dessuten øke barnetrygden, gjeninnføre kontantstøtten for toåringene og øke støttebeløpet vesentlig.

Les også: KrF fridde til trønderne

Et forslag om å lovfeste foreldres rett til å gå ned i stillingsprosent og at staten skulle kompensere for inntektsbortfallet dette innebærer, ble stemt ned til fordel for KrF-nyskapningen fleksipermisjon. Den er en utvidet foreldrepermisjon (68 uker) som foreldrene selv kan fordele seg imellom og ta ut når de måtte ønske det i løpet av barnets første ti leveår.

Hareide forsvarte under presselunsjen kostnadsnivået for de foreslåtte reformene.

– Vi er partiet som til og med fra regjeringshold har fått skryt for at vi har gjort reelle innstramminger, sier han.

– Familiedebatten var absolutt preget av økonomisk ansvarlighet.

Bekjennelsesparagrafen

– Det har vært gode dager i Trondheim. Vi har både hatt diskusjoner rundt bekjennelsesparagrafen og regjeringssamarbeidet. Det har skapt entusiasme og engasjement i partiet, sa Hareide.

– Nå har vi landet spørsmålet rundt bekjennelsesparagrafen, sa partilederen.

Landsmøtet vedtok sent fredag kveld å droppe det omstridte kravet om at KrFs medlemmer må bekjenne seg til den kristne tro. Det er nå et lojalitetskrav snarere enn et bekjennelseskrav.

Les også: Hareide gjenvalgt som KrF-leder

Krav ved regjeringssamarbeid

– Vårt fokus nå blir hovedkrav inn mot en ny regjering. Noen verdispørsmål er viktige å markere, som spørsmålet om tidlig ultralyd, sorteringssamfunnet, surrogatispørsmålet og eggdonasjon.

På spørsmål fra ABC Nyheter om KrF vil stille noen absolutte krav til eventuelle regjeringspartnere, svarte Hareide noe unnvikende.

– Vi har valgt å ikke bruke ord som «garanti» eller «garantist», men skal vi gå inn i en regjering har vi behov for veldig tydelige og viktige verdiseire.

– Det vil være tydelig for velgeren i september hva en KrF-regjering vil innebære.

Les også: KrF kvitter seg med troskravet

– Jens Stoltenberg sa i sin tale til Aps årsmøte at vi aldri har hatt tydeligere alternativ enn mot valget i 2013. Det vil være naturlig at velgerne får sagt sitt før man tar en endelig beslutning om regjeringsspørsmålet, sa Hareide.

– KrF har et enklere budskap å selge i 2013 enn i 2009.

– I 2009 var KrF-velgerne til dels usikre på vår strategi. Det er de ikke nå, sa Hareide med henvisning til spørsmålet om regjeringssamarbeid.

– At Venstre og KrF har nærliggende strategi gjør ting enklere. Fokuset rundt FrP har vært veldig lite rundt dette landsmøtet, sa Hareide.

– Det er et nytt politisk klima i Norge.

Les også: – Usannsynlig med FrP-samarbeid

Regionstruktur

Lørdag ettermiddag diskuterer KrFs landsmøte kommune- og regionsstruktur; hvordan man eventuelt skal få til kommunesammenslåinger (ved frivillighet eller sentral påskynding) og om det bør opprettes nye, større regioner til erstatning for fylkeskommunene.

– Dette er en viktig debatt for partiet, sa Hareide.

– Jeg har sagt at jeg gjerne ser endringer i kommunestrukturen, men tror en frivillighetslinje er klokt. Jeg tror og vi skal være forsiktige med å overdrive effektiviseringsgevinsten, det finnes så mange samarbeidsmuligheter.

– Regionsreformen regjeringen satte i gang med ble aldri fullført. Vi er opptatt av det tredje nivå, men ser at dagens fylkeskommune ikke er fullkommen.