KrF kvitter seg med troskravet

Leder i KrF, Knut Arild Hareide og nestleder Dagrun Eriksen under en pressekonferanse før partiets landsmøte førstkommende helg. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Leder i KrF, Knut Arild Hareide og nestleder Dagrun Eriksen under en pressekonferanse før partiets landsmøte førstkommende helg. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

KrF-politikere trenger ikke lenger bekjenne seg til den kristne tro. Landsmøtet vedtok sent fredag kveld å droppe det omstridte kravet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Dette er et historisk øyeblikk, og jeg er sprekkeferdig av stolthet over å være leder for Kristelig Folkepartis Ungdom på dette tidspunktet. Dette er noe KrFU har kjempet for i mange tiår, sa avtroppende KrFU-leder Elisabeth Løland før hun og partifellene startet selve avstemningen.

Etter en langvarig debatt satte tilstrekkelig mange landsmøtedeltakere et endelig punktum for den årelange striden om det er riktig å kreve at tillitsvalgte skal bekjenne seg til den kristne tro. Med 151 mot 29 stemmer vedtok landsmøtet å myke opp kravet som var nedfelt i paragraf 2 i Kristelig Folkepartis lover. Det er nå et lojalitetskrav snarere enn et bekjennelseskrav. En delegat stemte blankt.

Avstemningen foregikk skriftlig, noe som bare skjer unntaksvis på landsmøter.

Les også: – Usannsynlig med Frp-samarbeid

Hentet fra Bibelen

«Alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i §1», heter det i den nye lovteksten.

I paragraf 1 står det blant annet at KrFs politikk bygger på «det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret» og at «KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen».

– Dette åpner ikke for noen utvanning av det KrF står for. Det er en presis formulering og et veldig klart signal om hvor vi står i det politiske landskapet, sa Aust-Agder-delegat Jon-Olav Strand under debatten i forkant av vedtaket.

– Bekjennelse hører hjemme i kirke og menighet, men ikke i politisk arbeid. Men vi skal ha varhet og forståelse for dem som synes dette er vanskelig, understreket fylkesleder Ole Døvik i Vestfold KrF.

Les også: KrF myker opp

80 år gammel paragraf

Og det var mange i debatten som medga at de hadde vanskelig for å akseptere det de oppfatter som et svekket troskrav til partitoppene. Bekjennelseskravet har vært en bærebjelke i KrF-lovene siden stiftelsen for nøyaktig 80 år siden, og det hadde til hensikt å samle kristne fraksjoner under en politisk paraply.

– For noen i dette partiet oppleves bekjennelsesparagrafen som en ledestjerne, og dette er tungt for dem. Dette skal vi ikke kimse av. Selv kommer jeg til å stemme imot forslaget, sa Hordaland KrF-delegat og gruppeleder for KrFs bystyregruppe i Bergen, Marita Moltu.

Likevel syntes også motstanderne av lovendringen til sjuende og sist å være mer opptatt av at partiet sto samlet bak vedtaket, enn at også kommende år skulle preges av splittelse og rivninger.

– Dette er en viktig endring. Den tydeliggjør hvem vi er, hvilke verdier vi stiller oss bak og gir oss en mulighet til fornyelse, konkluderte partileder Knut Arild Hareide. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus