KrF kvitter seg med troskravet

– Dette er et historisk øyeblikk, og jeg er sprekkeferdig av stolthet over å være leder for Kristelig Folkepartis Ungdom på dette tidspunktet. Dette er noe KrFU har kjempet for i mange tiår, sa avtroppende KrFU-leder Elisabeth Løland før hun og partifellene startet selve avstemningen.

Etter en langvarig debatt satte tilstrekkelig mange landsmøtedeltakere et endelig punktum for den årelange striden om det er riktig å kreve at tillitsvalgte skal bekjenne seg til den kristne tro. Med 151 mot 29 stemmer vedtok landsmøtet å myke opp kravet som var nedfelt i paragraf 2 i Kristelig Folkepartis lover. Det er nå et lojalitetskrav snarere enn et bekjennelseskrav. En delegat stemte blankt.

Avstemningen foregikk skriftlig, noe som bare skjer unntaksvis på landsmøter.

Les også: – Usannsynlig med Frp-samarbeid

Hentet fra Bibelen

«Alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i §1», heter det i den nye lovteksten.

I paragraf 1 står det blant annet at KrFs politikk bygger på «det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret» og at «KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen».

– Dette åpner ikke for noen utvanning av det KrF står for. Det er en presis formulering og et veldig klart signal om hvor vi står i det politiske landskapet, sa Aust-Agder-delegat Jon-Olav Strand under debatten i forkant av vedtaket.

– Bekjennelse hører hjemme i kirke og menighet, men ikke i politisk arbeid. Men vi skal ha varhet og forståelse for dem som synes dette er vanskelig, understreket fylkesleder Ole Døvik i Vestfold KrF.

Les også: KrF myker opp

80 år gammel paragraf

Og det var mange i debatten som medga at de hadde vanskelig for å akseptere det de oppfatter som et svekket troskrav til partitoppene. Bekjennelseskravet har vært en bærebjelke i KrF-lovene siden stiftelsen for nøyaktig 80 år siden, og det hadde til hensikt å samle kristne fraksjoner under en politisk paraply.

– For noen i dette partiet oppleves bekjennelsesparagrafen som en ledestjerne, og dette er tungt for dem. Dette skal vi ikke kimse av. Selv kommer jeg til å stemme imot forslaget, sa Hordaland KrF-delegat og gruppeleder for KrFs bystyregruppe i Bergen, Marita Moltu.

Likevel syntes også motstanderne av lovendringen til sjuende og sist å være mer opptatt av at partiet sto samlet bak vedtaket, enn at også kommende år skulle preges av splittelse og rivninger.

– Dette er en viktig endring. Den tydeliggjør hvem vi er, hvilke verdier vi stiller oss bak og gir oss en mulighet til fornyelse, konkluderte partileder Knut Arild Hareide. (©NTB)