Jordbrukets krav i jordbruksoppgjøretNå vil bøndene biffe opp inntekt og matproduksjon

Kjærlighet til norsk mat, står det på landbruksdepartementets vegg. Nils T. Bjørke og Merete Furuberg forsyner seg med lokal kvalitetsmat etter overrekkelsen av kravet. Foto: Thomas Vermes.
Kjærlighet til norsk mat, står det på landbruksdepartementets vegg. Nils T. Bjørke og Merete Furuberg forsyner seg med lokal kvalitetsmat etter overrekkelsen av kravet. Foto: Thomas Vermes.
Artikkelen fortsetter under annonsen

1,97 milliarder kroner, hvorav 450 millioner skal oppmuntre til mer matproduksjon i Norge. Det er landbrukets krav i jordbruksoppgjøret.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Landets bønder vil med dette oppnå 46.800 kroner mer i inntekt.

Det viser kravet som Norges Bondelags leder Nils T. Bjørke og Norsk Bonde- og Småbrukarlags leder Merete Furuberg overleverte til statens forhandlingsleder Leif Forsell fredag.

For en kornbonde vil det for eksempel føre til at belønningen for ett års arbeid stiger fra fattigslige 121.300 til 198.200 kroner.

I toppen ligger fjørfebøndene, som får 367.800 kroner - mot dagens 356.800.

Norske lønnstakere har til sammenlikning 488.000 kroner i inntekt.

Les også: Borten Moe formaner til fred foran valget

23 øre literen

17.000 kroner er lagt inn for å knappe inn på forspranget til sammenlikningsgruppene. 19.000 må til for å få samme inntektsvekst som de andre.

- Skal vi klare å øke norsk matproduksjon, slik Stortinget har sag, er det ingen tvil om at vi må øke inntektene, sier Bondelags-leder Nils T. Bjørke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- En melkebonde har i dag 311.800 kroner. Jeg kjenner denne produksjonen, siden jeg er melkebonde på Voss. Vi er oppe på jobb seks om morgenen, så går vi i fjøset midt på dagen og kvelden – sju dager i uka. Skal vi få ungdommen inn på dette her, må vi ha fornuftige vilkår, sier Bjørke.

- Korn og storfe er de vi fokuserer mest på. De ligger under i inntekt, og her er det også underskudd på norske varer, sier

Kravet skal betales med drøyt 580 millioner kroner i økte priser og drøyt 1,1 milliard mer i tilskudd fra staten. Dessuten legger organisasjon opp til økt skattefradrag på 190 millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vil ifølge bondeorganisasjonenes beregninger øke prisen på melk med 23 øre literen. Sauebonden vil få 3,50 mer for lammekjøttet sitt.

Ordner det seg?

Statens forhandlingsleder, Leif Forsell, var uvanlig forsonlig i sin umiddelbare kommentar etter å ha fått kravet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Prinsippene og prioriteringene av korn- og kjøttproduksjonen er vi enige i, sier Forsell.

- Men et krav om 46.800 kroner per årsverk – etter at kostnadsøkningen er dekket inn, er høyt. Jeg kan forskuttere at vi står foran en utfordrende situasjon både overfor totalkravet, og at 1,1 milliard kroner skal belastes over statsbudsjettet, gjør Forsell klart.

Han er departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, og har fortid som landbruksforsker og generalsekretær i Bondelaget.

– Arbeiderpartiet i oljefatet

- Hvor mye hensyn må dere i år ta til at et brudd i jordbruksforhandlingene kan medvirke til regjeringsskifte, når dere skal vurdere sluttresultatet, Merete Furuberg?

- Jeg er faktisk optimistisk. Jeg regner med nå at de som bestemmer, nemlig toppregimet i Ap, er så ansvarsbevisst at de er enige må få opp matproduksjon. Og at strategene deres har fått med seg strømningene i folket, svarer Småbrukarlagets leder.

- Det en kan være redd for, er at valgstrategene i Ap likevel er i ferd med å sovne i oljefatet. Kommer regjeringen med et dårlig oppgjør, bidrar de sjøl til et regjeringsskifte, framholder Furuberg.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra Merete Furuberg.

Les hele kravet her