Noen få bønder kan forgifte naboene ved å brenne plast

Traktoreggene: Skal plasten bøndene pakker fôret sitt inn i, bli gjenvunnet eller forgifte lufta? 18 prosent av bøndene velger det siste. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Traktoreggene: Skal plasten bøndene pakker fôret sitt inn i, bli gjenvunnet eller forgifte lufta? 18 prosent av bøndene velger det siste. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

82 prosent av bøndene leverer plasten de bruker til gjenvinning. Men 18 prosent holder fast på å brenne landbruksplasten når de er ferdige med å bruke den. Da utløses farlige miljøgifter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De fleste norske bønder leverer landbruksplasten sin til gjenvinning. Men fortsatt velger 18 prosent av bøndene å bedrive miljøkriminalitet - og risikerer dermed å slippe ut farlige miljøgifter som dioksiner, når de brenner plastavfallet sitt.

Det er nesten ingen nedgang fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2010, heter det i en pressemelding.

Grunnlaget er en undersøkelse AgriAnalyse har gjort for Grønt Punkt Norge. De 18 prosent av gårdbrukerne som tviholder på å brenne landbruksplasten, bryter forurensningsloven, opplyser Klima- og forurensningsdirektoratet Klif.

Les også: Her blir bæreposer forbudt

– De fleste leverer

Jaana Røine i Grønt Punkt Norge understreker at de er fornøyde med at nesten 80 prosent av bøndene leverer mer enn 75 prosent av plasten de bruker i produksjonen, til gjenvinning.

– I Rogaland har vi en veldig høy andel som leverer landbruksplast til gjenvinning. Det er bra særlig med tanke på at de har en stor produksjon og dermed mye emballasje. Bøndene i Nordland peker seg også ut i positiv forstand. Der leverer 79 prosent av bøndene mer enn 90 prosent av landbruksplasten til gjenvinning. Dette er gode forbilder for resten av landet, sier Røine.

Kan skade naboene

Omfattende brenning av landbruksplast åpent eller i småovn er i strid med forurensningsloven, opplyser Klif. Brenning av plast kan gi utslipp av miljøgifter, blant annet dioksiner, som er tungt nedbrytbare i naturen og som opphopes i næringskjedene.

– Dette er også stoffer som kan være giftige for mennesker og føre til helseplager i befolkningen lokalt, særlig blant de som har luftveissykdommer, sier Thomas Hartnik, som leder seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning i Klif.

– Dioksiner kan dessuten fraktes langt med luft- og havstrømmer. Plastbrenning kan dermed få bet ydning langt utover det enkelte gårdsbruk, framholder Hartnik.

Gir nytte i stedet for gift

Når plastavfall gjenvinnes og brukes til nye produkter, reduseres klimagassutslippene og energibruken knyttet til produksjon av helt ny plast.

– Vi er godt fornøyd med at materialselskapene for emballasje generelt har fått til en høy materialgjenvinning av emballasjeavfall. Landbruksplast er godt egnet for materialgjenvinning, særlig fordi det kommer i store mengder og lett kan sorteres ut, sier Hartnik.

Les AgriAnalyses rapport om gjevinning av landbruksplast her.

Personvernpolicy