Valg til Alltinget 27. april:Lørdag tar EU-motstanderne makta på Island

EU-motstandere tar makta på Island: Per Olaf Lundteigens (SP) islandske partifelle Sigmundur Davíd Gunnlaugsson, her på besøk til Stortinget, kan bli statsminister etter lørdagens valg på Island. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
EU-motstandere tar makta på Island: Per Olaf Lundteigens (SP) islandske partifelle Sigmundur Davíd Gunnlaugsson, her på besøk til Stortinget, kan bli statsminister etter lørdagens valg på Island. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Islands EU-søknad kan bli trukket. Islands Senterparti kniver med islandske Høyre om å bli størst i valget lørdag. Begge er EU-motstandere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta: Islands Allting-valg og partier

Valget:

* Holdes lørdag 27. april.

* 63 representanter skal velges til nasjonalforsamlingen Alltinget.

* 14 partier stiller kandidater, det største antallet partier noen gang.

* Senterpartiet og lederen Sigmundur Davíd Gunnlaugsson (38)

har ligget best an på målingene i ukene før valget, men det konservative Selvstendighetspartiet og Bjarni Benediktsson (43) klatrer igjen.

* Sosialdemokratene i Samfylkingin under ledelse av Árni Páll Árnason (46) har slitt tungt på målingene.

* Valget i 2009 ga sosialdemokratene flertall sammen med Venstrebevegelsen de grønne, og Jóhanna Sigurdardóttir (70) ble statsminister på Island.

Senterpartiet:

* Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet) er det islandske søsterpartiet til Senterpartiet.

* Grunnlagt i 1916 og har deltatt i en rekke regjeringskoalisjoner.

* Ledes av Sigmundur Davíd Gunnlaugsson (38).

* EU-motstandere. Vil ha en folkeavstemning om hvorvidt Island skal fortsette medlemskapssamtalene med EU.

* Falt markant i valget i 2007 og gjorde det også dårlig i 2009 i kjølvannet av finanskrisen.

* Etter Icesave-dommen fikk partiet et kraftig oppsving, og det har i en periode ledet på målingene før valget 27. april.

* Gunnlaugsson konkurrerer ifølge målingene med Bjarni Benediktsson i Selvstendighetspartiet om statsministerposten.

Selvstendighetspartiet:

* Sjálfstædisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) er et konservativt parti dannet i 1929.

* Dominerte islandsk politikk i mange år fram til finanskrisen. EU-motstandere.

* Gjorde et dårlig valg i 2009. Tapte regjeringsmakten til sosialdemokratene og venstresiden.

* Bjarni Benediktsson (43) har ledet partiet fra 2009. Har etter en turbulent valgkamp tatt partiet oppover på målingene.

* Benediktsson kjemper om statsministerposten med Senterpartiets leder Sigmundur Davíd Gunnlaugsson.

Sosialdemokratene:

* Samfylkingin (Alliansen) er et sosialdemokratisk parti stiftet på fire partier i 2000. Medlem i Sosialistinternasjonalen.

* Har vært regjeringsparti siden 2007 og siden 2009 hatt statsministermakt ved Jóhanna Sigurdardóttir (70).

* Arbeider for islandsk EU-medlemskap og deltakelse i eurosamarbeidet.

* Har slitt tungt på meningsmålingene før valget 27. april etter fire år med krisehåndtering på Island.

* Sigurdardóttir går av etter valget. Árni Páll Árnason (46) har tatt over partiledelsen og er statsministerkandidat. (©NTB)

Reykjavik/Oslo: Lørdag vil islendingene stemme inn et nytt parlament, Allting, med et overveldende flertall mot EU-søknaden Island har forhandlet med EU om siden 23. juli 2009.

Den ble overlevert av det islandske sosialdemokratiets utenriksminister Össur Skarphedinsson, som etter alle solemerker vil bli henvist til opposisjonen etter valget.

Sosialdemokratene er det eneste islandske partiet som ønsker EU-medlemskap, og fikk sin koalisjonspartner, SVs søsterparti De Venstregrønne, med på å sende EU-søknaden.

Les: Ga Carl Bildet Islands EU-søknad

Senterpartiet i farta

Etter år med uværsskyer er det nå det islandske Senterpartiet sola skinner på. Lysningen har ført med seg håp om statsministermakt for partiets unge leder, 38 år gamle Sigmundur Davíd Gunnlaugsson.

Nå kniver senterpartistene og Høyres søsterparti Selvstendighetspartiet om å bli størst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge er EU-motstandere. Også Selvstendighetspartiet bekreftet på sitt landsmøte i februar at de ønsker å stoppe EU-forhandlingene.

Senterpartiets leder Sigmundur Davíd Gunnlaugsson nyter varmende solstråler fra en knallblå aprilhimmel i Reykjavik. Sluddet lavet ned bare timer tidligere, og Senterpartiets leder kan konstatere at godværet har strukket seg inn i politikken også etter grå og tunge år.

Partiet lå nede etter valget i 2007, men bare noen måneder før lørdagens valg klatret det på målingene med sjumilssteg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Folk har sett at politikken vår virker, mener Gunnlaugsson.

Det kan han takke Icesave-saken og EFTA-domstolen for.

Les også: Island vant Icesave-striden i EFTA-domstolen

Politisk jackpot

Det var den langvarige striden rundt kollapsen i nettbanken Icesave som fikk oppslutningen til Senterpartiet Framsóknarflokkurinn («Fremskrittspartiet») til å skyte fart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens regjeringen valgte å forhandle fram avtaler om nedbetaling av det britene og nederlenderne hadde punget ut til Icesave-kunder, hevdet Gunnlaugsson at staten ikke hadde noe slikt ansvar. Da EFTA-domstolen i slutten av januar noe uventet sa det samme, var det politisk jackpot for Gunnlaugsson.

Han hadde hatt rett hele tiden.

Underveis fikk Gunnlaugsson varm støtte fra Per Olaf Lundteigen, som fikk Senterpartiet til å gå inn for bistand til Island i strid med en motvillig finansminister Kristin Halvorsen (SV). Mens Lundteigen er i opposisjon innad i Senterpartiet, kan hans partifelle altså gå helt til topps i Island.

Les: Arbeiderpartiet slakter Lundteigen-hjelp til Island

– Icesave ga et løft, og folk ble mer villige til å lytte, analyserer Gunnlaugsson selv nå.

Allerede i januar 2010 skrev ABC Nyheter at EU-reglene ikke tvinger Island til å punge ut. Det sa ESAs daværende president, nåværende NVE-direktør Per Sanderud, seg uenig i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les: EU-lov tvinger ikke Island

Troverdighet

– Da EFTA-domstolen kom med sin kjennelse, ble alles øyne rettet mot Sigmundur Davíd. Troverdigheten hans steg til himmels, sier førsteamanuensis Stefania Óskarsdóttir ved Universitetet på Island.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Plutselig fikk et omstridt forslag ny tyngde og ble ett av valgkampens mest omtalte løfter. Senterpartiet vil kutte i utenlandske krav mot Island og bruke innsparingen på å bistå gjeldstyngede familier.

På grunn av kapitalkontrollen på Island må kreditorene uansett forhandle om hvor mye de til slutt kan ta ut av landet, argumenterer Gunnlaugsson og mener det bør være mulig å få til kutt på rundt 15 milliarder norske kroner.

– Dette er ikke et radikalt forslag sammenlignet med hva vi har sett i eurolandene de siste årene, nå sist på Kypros, mener partilederen.

Les også: Icesave kan utløse dramatisk bank-strid for EU

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke imponert

Eksperter er ikke imponert over planen og mener den vil gjøre mer skade enn nytte.

– Det går ikke. Det er bare tull, sier økonomiprofessor Thórólfur Matthíasson ved Universitetet på Island.

Han mener ordningen vil fungere som en «omvendt Robin Hood».

– Det har vært et populært løfte, men jeg tror ikke det kan bli noe av. Hvis man skal dele pengene ut til folk flest, vil det bare medføre inflasjon og en intern omfordeling av midler, sier han og mener det til slutt vil gå ut over skattebetalerne.

Men Icesave og gjeld er uansett de to viktigste sakene på Island, sier Óskarsdóttir om Senterpartiets gjennomslag hos velgerne.

EU-motstander

Ifølge de siste målingene kan partiet komme til å knive med de gamle koalisjonspartnerne i konservative Selvstendighetspartiet om å bli størst. Om Gunnlaugsson klarer å holde dampen oppe helt fram til valget, kan han bli statsminister i en alder av 38 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da vil han ikke fortsette EU-forhandlingene før folket har sagt sin mening. Han sier han vil rydde opp i et skattesystem som har sett 200 endringer på fire år. Og han anklager regjeringen for å ha skuslet bort muligheten til nye investeringer.

Situasjonen roet seg rimelig fort på Island etter finanskrisen. Men det tilskriver Gunnlaugsson heller kriseloven fra 2008, den svekkede kronekursen og en sterk fiskerinæring enn regjeringens tiltak.

– Situasjonen er ikke på langt nær så ille som i andre land, og regjeringen har kanskje gjort noe rett. Men ikke nok. Egentlig svært lite, mener han.

Les også: Islands president tror ikke på EU-medlemskap