Lippestad: – Det viktigste spørsmålet står ubesvart

I «Det vi kan stå for» forteller advokaten om det vanskelige valget han sto overfor da han fikk beskjed om at terroristen Anders Behring Breivik eksplisitt ba om å få ham som forsvarer.

Etter kona Signes klare råd valgte han, etter mange personlige motforestillinger, å ta oppdraget.

I etterkant mener han hele Norge skal ha honnør for måten de vendte sinne, sjokk og lynsjefølelse til nærmest stolthet over at terroristen ble behandlet som en kriminell på lik linje med andre kriminelle i rettsapparatet.

Ubesvarte spørsmål

Boka er mer enn en historie om hvordan jobben som forsvarer for Norges verste terrorist gjennom tidene, var. Lippestad er urolig over debatten som har preget landet etter 22. juli-terroren.

– Det er ikke bare spørsmålet om Grubbegata burde vært stengt eller om politiet kunne ha vært framme 20 minutter før, som burde vært oppe. Det er viktige spørsmål, men det grunnleggende spørsmålet, om hvordan det kunne skje at en norsk gutt som vokser opp i Norge kan få disse holdningene som utløser dette, synes jeg ikke vi har besvart, sa Lippestad under lanseringen hos Aschehoug forlag torsdag formiddag.

Diskusjoner om den norske kulturen blir ofte vanskelige og gale, mener han. Det er bedre og riktigere å se på hvilke verdier som er felles norske og som alle forsvarer.

– Vi snakker om rettssikkerhet, likestilling, demokrati, mangfold, sier han til NTB.

Ingen kontakt

Advokaten som i over ett år snakket mer med Breivik enn noen annen, har nå ingen kontakt med sin klient.

– Han har ikke fått noen kopi av boka. Jeg har ikke snakket med Breivik siden ankefristen gikk ut i fjor. Han har jo tilgang til bøker han som andre i fengsel, så han får sikkert tak i boka, dersom han ønsker det, sier Lippestad.

Les også: Lippestad gir ut egne refleksjoner

Det viktigste Lippestad måtte avklare den 23. juli 2011 var hvilket forhold det skulle være mellom Breivik og ham selv.

Advokaten sa fra første stund til klienten at han syntes handlingene hans var groteske og hensynsløse, og at han ikke ville målbære Breiviks politiske meninger utad. Likevel ble de enige.

Menneskeverd

Menneskeverdet betyr mye for Geir Lippestad. Forholdet til datteren Rebakka, som er multihandikappet og livstruende syk, har gjort mye for hans eget menneskesyn.

– Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde friske barn. Men nå er jo hun en gang syk, og da er det interessant å spørre hvordan det har påvirket vår familie. Vi har måttet stille de helt grunnleggende spørsmålene i livet, sier han.

Les også: Lippestad skriver om 22. juli-opplevelsene

Advokaten måtte avklare for seg selv og for alle rundt hvordan han skulle håndtere rollen som forsvarer for den mest forhatte mannen i Norge.

I etterkant er det ingen store ting han angrer på. Men han beskriver seg som blåøyd fordi han ikke tenkte på familiens sikkerhet den første tiden etter at han hadde akseptert oppdraget. Trusler av alle slag haglet inn.

– Jeg hadde mange søvnløse netter hvor jeg tenkte hva som kunne ha skjedd i etterkant. Jeg ringte ikke hjem engang, sier Lippestad.

Lippestad privat

Han forteller at arbeidet med boka har vært annerledes enn jobben som advokat og nærmest smaker på ordet «forfatter». Han forklarer at prosessen med å notere og gjennomgå hele saken var en viktig personlig prosess etter at rettssaken var ferdig i fjor sommer.

Likevel har rollen som forfatter krevd at han måtte trekke fram sider fra privatlivet sitt som han ellers ikke har vist fram. I boka forteller han om farens konkurs og foreldrenes skilsmisse.

Han skriver om det tilfeldige i at han selv og to andre i vennegjengen endte med høyere utdannelse, mens flere av de andre havnet på den andre siden av loven.

En av kameratene ble tatt og dømt for terrorbomben som eksploderte på Oslo S 2. juli i 1982. Bomben tok livet av en kvinne og skadet elleve andre.

Les også: Lippestad blir oppringt av berusede Breivik-sympatisører