Meny

Lang rekke bombe- og terrorangrep i USA

WORLD TRADE CENTER 2001: Eksplosjonen som oppsto da også det andre World Trade Center-tårnet ble truffet av et fly på den skjebnesvangre septembertirsdagen i 2001. Foto: Carmen Taylor (KHBS/KHOG-TV/AP Photo)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Opp igjennom årene har det vært en lang rekke terrorangrep i USA. De fleste er det høyreekstremister eller forbitrede enkeltindivider som står bak, men det verste var al-Qaidas 11. september-angrep.
Terroraksjoner i USA:
  • Fra 1978 til 1995: Teknologihateren Theodore Kaczynski, bedre kjent som unabomberen, sendte til sammen 16 brevbomber som drepte tre mennesker og såret over 20 andre. Han ble i 1998 dømt til fire ganger livsvarig fengsel.
  • 26. februar 1993: Seks personer ble drept og mer enn tusen såret da en bilbombe eksploderte i garasjen under Nord-tårnet i World Trade Center i New York. Egypteren Omar Abdel Rahman, kjent som «den blinde sjeiken», ble i 1996 dømt til fengsel på livstid for å ha stått bak angrepet.
  • 19. april 1995: 168 ble drept av en bilbombe mot en føderal kontorbygning i Oklahoma City i USA. Timothy McVeigh ble dømt til døden for terrorangrepet og henrettet i 2001.
  • 27. juni 1996: To personer ble drept og 111 såret i et bombeangrep i Centennial Olympic Park i Atlanta under Sommer-OL i byen. Eric Rudolph ble i 2005 dømt til fengsel på livstid for angrepet. Han er også idømt to livstidsdommer for et bombeangrep mot to abortklinikker og en homonattklubb i delstaten Alabama i 1997 og 1998. En person ble drept og en alvorlig skadet i det siste angrepet.
  • 11. september 2001: Nær 3.000 ble drept da tre kaprede passasjerfly ble styrtet mot World Trade Center i New York og Pentagon i USA. Et fjerde kapret fly styrtet i Pennsylvania. Terrornettverket al-Qaida påtok seg ansvaret.


Tidligere terroraksjoner i Boston:

  • 16 voldshandlinger som blir definert som terroristangrep ble begått i Boston mellom 1970 og 2011, ifølge forskningsdatabasen Global Terrorism Database (GTD).
  • Tolv av angrepene ble begått på 1970-tallet. Det siste inntil i går ble begått i 1995.
  • Fem angrep, alle gjennomført i 1970, tilskrives svarte nasjonalister som ville skremme bort hvite fra Dorchester-området.
  • Det alvorligste var et bombeangrep mot en domstol 1976 uført den militante marxistiske gruppen Den forente frihetsfronten. 22 mennesker ble skadd.
  • Listen inkluderer ideologisk motiverte drap, som drapet på en statsadvokat i september 1995.

 

(Kilde: Global Terrorism Database/TT)

Nesten 3.000 mennesker ble drept da 19 militante islamister kapret fire fly og styrtet dem inn i tvillingtårene i New York og Pentagon ved Washington. Et av flyene styrtet da passasjerene overmannet kaprerne.

Men 11. september 2001 var den eneste gangen islamistiske terrorister lyktes med et terrorangrep i USA, bortsett fra et annet angrep nettopp på tvillingtårnene åtte år tidligere, som kostet seks mennesker livet og såret et tusentall.

Les også: Terrorens tiår

Ellers har det vært en rekke forsøk som er avverget i siste liten. De mest kjente er underbuksebomberen som forsøkte å sprenge et fly over Detroit i 2009 og skobomberen som prøvde det samme i 2001.

I mai 2010 mislyktes en pakistansk innvandrer i å sprenge en SUV full av eksplosiver på Times Square, og før nyttår 2000 ble en mann tatt på grensa til Canada med sprengstoff og planer om et angrep på flyplassen i Los Angeles.

Les også: - Nå er det virkelig ikke trygt her

Mot staten

Men det verste terrorangrepet i USA utenom 11. september-angrepet, var høyreekstremistene Timothy McVeighs og Terry Nichols' bombeangrep på den føderale bygningen i Oklahoma City som kostet 168 mennesker livet.

McVeigh ble dømt til døden og henrettet, mens Nichols fikk en livstidsdom for angrepet, der også 500 mennesker ble såret.

Les også: - Vi må aldri, aldri glemme

Unabomberen Theodore Kaczynski terroristerte universitetsmiljøer i årevis med brevbomber han sendte fra sin hytte i skogen i protest mot moderne teknologi. Tre mennesker ble drept og 23 såret før han ble tatt og dømt til livstid i fengsel.

Angrepet som kanskje ligner mest på angrepet mot Boston maraton, er et bombeattentat under OL i Atlanta i 1996, der to mennesker ble drept og 100 såret.

Les også: Slik blir New Yorks nye skyline

Mot abort og homofile

Eric Rudolph, en fanatisk motstander av abort og homofili, ble sju år senere pågrepet og dømt til livstid, ikke bare for Atlanta-angrepet, men også for en rekke andre angrep i sørstatene, mange av dem mot abortklinikker.

Flere av terrorangrepene i USA de siste tiårene har nettopp vært mot klinikker som utfører lovlig abort, blant dem et angrep i Birmingham i Alabama, der en vakt ble drept og en sykepleier såret. Rudolph sto bak også det angrepet.

Det har også vært flere angrep som politiet definerer som terrorangrep mot muslimer og muslimske organisasjoner, og på 50- og 60-tallet var det svarte som var terrormål, blant annet et bombeattentat mot en kirke i Birmingham der Ku Klux Klan drepte fire småjenter.

Les også: Eksplosiv økning av ekstreme grupper i USA

Venstreekstremister

På 70-tallet var det venstreekstremistene Weather Underground og separatister fra Puerto Rico som utførte terrorangrep. Weathers angrep drepte ingen, bortsett fra tre av deres egne da en bombefabrikk eksploderte i New York i 1970.

Puertoricanernes angrep var farligere og flere ble drept. De sto bak 49 bomber pluss en skyteepisode i Kongressen, der fem kongressrepresentanter ble såret.

Utenom 11. september og Oklahoma City var det verste angrepet i USA da en rektor i Michigan i 1927 sprengte skolen i lufta og drepte 45 mennesker. Han var redd for å miste farmen sin da han ikke greide å betale eiendomsskatten for skolen.

Les også:

Stadig flere høyreekstreme i USA

Tiltalt for mislykket terrorangrep i New York

- Taliban står bak bomben

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus