Meny

– Arbeidsretten bygges ned i Europa

Protesterer mot det franske parlamentets svekkelse av arbeidslivreglene: Arbeidere i Marseille 9. april. Foto: REUTERS/Jean-Paul Pelissier/NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeidsretten i europeiske land vannes ut, mener forskere. Med harde kriseplaner ryker vernet av lønn og kontrakter, og desperate arbeidssøkere må ta det de får.

– Nei til søppelkontrakter! har vært protestropet i spanske gater, mens greske arbeidstakere har ropt seg hese på at nok er nok.

Det er klare beviser på at arbeidsretten bygges ned i flere land i kulissene av eurokrisen, sier seniorforsker Isabelle Schömann ved forskningssenteret ETUI.

Etter å ha analysert land for land mener hun rettighetene er blitt vannet ut på flere områder: Arbeidstiden utvides, oppsigelsesvernet svekkes, og retten til kollektive lønnsforhandlinger bygges ned.

– En rekke former for beskyttelse i arbeidslivet faller bort litt etter litt, sier hun til NTB.

Les også: Spanske protester er blitt hverdagskost

Desperate i kø

Konkurransen på det europeiske arbeidsmarkedet er blitt desperat. Ledighetskøen i EU er rekordlang og teller godt over 26 millioner mennesker. I både Spania og Hellas nærmer ungdomsledigheten seg svimlende 60 prosent.

De unge arbeidstakerne er også dem som rammes først av svekket regelverk, sier Schömann. Et stort antall unge hyres nå på midlertidige kontrakter.

Mange unge europeere føler seg dømt til å akseptere dårlige, ubeskyttede jobber, som tross alt er bedre enn ingen jobb.

Les også: – Hellas vil bruke mange år på å reise seg

Fleksibilitet

Det har vært mye oppmerksomhet rundt europeisk arbeidsrett i Norge den siste tiden som følge av diskusjonen om arbeidsvilkårene i flyselskapet Ryanair.

Les også: Espen Barth Eide angrer på Ryanair-reise

På europeisk nivå har EU-ledere i årevis jobbet for å lage et strømlinjeformet arbeidsmarked. Målet er å bedre konkurranseevnen gjennom blant annet å gjøre det enklere å flytte seg fra ett land til et annet for å finne arbeid.

Men det er først og fremst på nasjonalt plan de store endringene nå skjer. Både politiske ledere og eksperter mener reformer i landenes arbeidsliv er avgjørende for å få den skakkjørte europeiske økonomien på beina igjen.

Lite fleksible regler, høye lønninger, redusert arbeidstid og lav pensjonsalder hindrer både investeringer og svekker konkurranseevnen, er argumentene.

Les også: «EUs sosiale modell er ikke død. Den er ikke død.»

Bidrar ikke

Schömann mener flere av arbeidsreformene har vist at de ikke bidrar til å få bukt med krisen i Europa.

– Spesielt når det kan vises at reformene det gjelder, for øyeblikket kun bidrar til økt usikkerhet og fattigdom blant sysselsatte. I hvert fall ikke til økt sysselsetting, skriver hun og kollegaen Stefan Clauwaert i en gjennomgang for ETUI, som er tilknyttet paraplyorganisasjonen for europeisk fagbevegelse, ETUC.

– Det er ingen bevis for at for at den økonomiske krisen er et resultat av bestemmelser i arbeidsretten i medlemsstatene, heter det i analysen.

Les også: NHO med i EUs lønns-krig

Legitimitet

En utvikling Schömann merker seg, er at endringene i arbeidslivet nå innføres som krisetiltak. Det betyr gjerne at de folkevalgte ikke blir involvert.

Arbeidstakerorganisasjonene er presset på defensiven, og reformene vedtas i økende grad også uten noen dialog med partene i arbeidslivet. Det reiser alvorlige spørsmål ved legitimiteten, mener hun.

– Reformene er ikke alltid blitt fulgt av et effektiv partssamarbeid, sa EUs arbeidskommissær Laszlo Andor i uken som gikk.

– Dermed får man ingen bred enighet om hva som er en rettferdig fordeling av krisens kostnader, advarte også han.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus