Her er transportplanene for Hedmark

Dette skriver regjeringen i nasjonal transportplan

Fullføring av utbyggingen av E6 Minnesund og dobbeltspor fra Eidsvoll til hamar er blant planene for Hedmark.

Veiplaner

E6

Den pågående utbygging av E6 Minnesund i Akershus - Skaberud i Hedmark til firefelts veg vil bli fullført i 2014. Utbyggingen utgjør E6-delen av "Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen".

Regjeringen prioriterer å videreføre utbyggingen av E6 som møtefri veg nordover fra Kolomoen. Flere lengre strekninger mellom Kolomoen og Otta vil bygges ut til firefelts veg eller annen møtefri veg. Blant annet prioriteres statlige midler til å starte utbygging av E6 til firefelts veg på strekningen Kolomoen - Brumunddal.

E16 Kløfta - Kongsvinger

Den pågående utbyggingen av E16 til firefelts veg mellom Kongsvinger og Slomarka vil bli fullført i 2014.

Regjeringen prioriterer å videreføre den påbegynte utbyggingen av firefelts veg på E16 mellom E6 på Kløfta i Akershus og Kongsvinger i Hedmark i første fireårsperiode. E16 Herbergåsen-Nybakk er den nest siste delen i denne utbyggingen. Dette prosjektet omfatter bygging av 17,5 kilometer firefelts veg i kommunene Nes og Ullensaker i Akershus, omlegginger og utbedringer av sekundært og avlastet vegnett og bygging av gang- og sykkelveger langs omlagte og eksisterende veger.

Den nye vegen gir økt sikkerhet, bedre framkommelighet og vil styrke Kongsvinger som bo- og arbeidsmarkedsregion. E16 er også en viktig utenlands forbindelse for både person- og godstransport. Prosjektet, som vil bli åpnet for trafikk i siste seksårsperiode, er anslått å koste 2,5 milliarder kroner. Det er fattet lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av E16 Slomarka i Hedmark - Herbergåsen i Akershus til firefelts veg. Prosjektet er siste del i utbyggingen av sammenhengende firefelts veg mellom Kongsvinger og E6 på Kløfta. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av prosjektet.

Riksveg 3

Utbyggingen av ny Åsta bru, med tilstøtende veg på riksveg 3, vil bli fullført i 2014. Riksveg 3 gjennom Østerdalen er en viktig rute for tungtrafikken, men særlig vegbredden er et problem for god framkommelighet og trafikksikkerhet. Regjeringen setter derfor av statlige midler til utbedring av riksveg 3 i Østerdalen i første fireårsperiode, med videreføring i siste seksårsperiode. Midlene prioriteres for å kunne utvikle riksveg 3 som en viktig vegforbindelse for godstransporten mellom Oslo og Trondheim. Det settes av i alt 580 millioner kroner i tiårsperioden.

I første fireårsperiode prioriteres statlige midler til å starte byggingen av ny riksveg 3 på strekningen Ommangsvollen - Grundset, inkludert ny riksveg 25 fra kryss med riksveg 3 ved Åkroken til Basthjørnet (Elverum). Prosjektet, som skal fullføres i siste seksårsperiode, omfatter utbygging av om lag 16,5 km firefelts veg og 9,5 km tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt gjennom kommunene Elverum og Løten. Den nye vegen legges utenom Elverum og tettstedene Løten og Brenneriroa. Prosjektet gir bedre framkommelighet og trafikksikkerhet, bedre bomiljø langs dagens veg og et sammenhengende tilbud for gående og syklende mellom Hamar og Elverum. Prosjektet er anslått å koste om lag 3,2 milliarder kroner, og forutsettes finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering.

Jernbaneplaner

Kongsvingerbanen

Persontogtilbudet på Kongsvingerbanen består av lokaltog på strekningen Kongsvinger - Årnes - Lillestrøm - Oslo og grensekryssende trafikk til Karlstad og Stockholm. Kongsvingerbanen har i løpet av de siste årene gjennomgått en omfattende fornying slik at den tekniske tilstanden på infrastrukturen er gjennomgående god. Kongsvingerbanen er en viktig godsforbindelse for tømmertransporter og kombitransporter på jernbanen.

Strekningen trafikkeres blant annet av godstogene mellom Oslo og Narvik. I tillegg til drift, vedlikehold og fornyelse, vil det bli vurdert kapasitetsøkende tiltak for godstransport på strekningen i planperioden. Investeringene som gjøres i jernbanen i denne korridoren vil i all hovedsak dreie seg om bygging av nye og/eller forlenging av eksisterende kryssingsspor. Videre vil det bli vurdert hvordan transportkapasiteten på Kongsvingerbanen kan økes sammenliknet med i dag, for eksempel ved å forlenge plattformene på strekningen.

Dovrebanen

Det settes av om lag 14,5 milliarder kroner til bygging av dobbeltspor på strekningen Eidsvoll-Hamar, medregnet fullføring av delstrekningen Langset - Kleverud. Hele strekningen mellom Eidsvoll og Hamar skal stå ferdig innen utgangen av 2024. Med ferdig utbygd dobbeltspor på hele strekningen kan antall togavganger økes betydelig, det blir færre forsinkelser, og reisetiden for persontog mellom Oslo og Hamar reduseres med om lag 20-25 minutter. Utbyggingen gir økt kapasitet for både persontog og godstog.

Når delstrekningen Langset-Kleverud er ferdig i 2015, gjenstår bygging av dobbeltspor Venjar-Eidsvoll, Kleverud-Sørli, Eidsvoll-Doknes, Doknes-Langset, Sørli-Åkersvika og Åkersvika-Hamar. Til sammen utgjør disse delstrekningene 43 kilometer med jernbane.

Når strekningen Eidsvoll-Hamar er ferdig bygget ut, er neste trinn å øke kapasiteten nord for Hamar. Innen utgangen av 2026 skal det derfor bygges dobbeltsporparsell/kryssingsbelter mellom Hamar og Lillehammer.

Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030. Endelig framdriftsplan for den videre utbyggingen vil bli sett i lys av de utredningene som regjeringen vil sette i gang om gods- og persontransport på det sentrale Østlandsområdet, blant annet om kapasiteten i jernbanesystemet inn mot og gjennom Oslo. Ved inngangen til planperioden pågår det bygging av dobbeltspor mellom Langset i Akershus og Kleverud i Hedmark. Prosjektet ferdigstilles i 2015.

Rørosbanen

Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede konsekvensene av å elektrifisere de gjenværende strekningene med dieseldrevne tog, blant annet Rørosbanen og Solørbanen.