Her er transportplanene for Akershus

Dette skriver regjeringen i nasjonal transportplan

Utbygging av E16 fra Kløfta til Kongsvinger og oppstart av utbygging E 18 vestkorridoren er blant planene for Akershus.

Veiplaner

Den pågående utbygging av E6 Minnesund i Akershus - Skaberud i Hedmark til firefelts veg vil bli fullført i 2014. Utbyggingen utgjør E6-delen av "Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen". I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvedt i Østfold til Vinterbro i Akershus. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen.

E16 Sandvika - Hønefoss

Regjeringen følger opp den lokale prioriteringen i Oslopakke 3 om å bygge ut E16 Sandvika - Wøyen i Bærum. I statsbudsjettet for 2013 er det lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til prosjektering, kjøp av grunn og eventuelt forberedende arbeider med sikte på anleggsstart i 2014. Prosjektet er en videreføring av utbyggingen av den om lag 5 kilometer lange strekningen Wøyen - Bjørum som ble åpnet som firefelts veg i 2009.

Strekningen E16 Sandvika - Wøyen er 3,6 km lang, og er planlagt utbygd som firefelts veg i tunnel under Sandvika fra Kjørbo til Bærumsveien og videre som veg i dagen til Vøyenenga. Prosjektet omfatter også en betydelig ombygging av lokalvegsystemet i Hamangområdet i Sandvika, der dagens E16 fjernes og deler av "Sandvikaringen" rustes opp. Nord for Hamang får dagens E16 funksjon som lokalveg og omkjøringsveg for den nye E16. Ny E16 legger til rette for en utvikling av Sandvika som byområde og reduserer lokale miljøproblemer.

Utbyggingen er også i tråd med regjeringens prioritering av E16 som den viktigste vegforbindelsen mellom Østlandet og Hordaland/Sogn og Fjordane. Prosjektet er anslått til å koste vel tre milliarder kroner, og er forutsatt finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Det arbeides nå med økonomiske beregninger, med sikte på at beregningene vil bli nærmere omtalt når prosjektet legges fram for Stortinget.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til E16-prosjekter som er prioritert i første fireårsperiode. I tillegg prioriteres statlige midler til utbygging av E16 til firefelts veg på strekningen Bjørum i Akershus - Skaret i Buskerud. Utbyggingen fjerner og utbedrer en ulykkesbelastet del av den sterkt trafikkerte strekningen Sandvika - Hønefoss.

E16 Kløfta - Kongsvinger

Regjeringen prioriterer å videreføre den påbegynte utbyggingen av firefelts veg på E16 mellom E6 på Kløfta i Akershus og Kongsvinger i Hedmark i første fireårsperiode. E16 Herbergåsen-Nybakk er den nest siste delen i denne utbyggingen. Dette prosjektet omfatter bygging av 17,5 kilometer firefelts veg i kommunene Nes og Ullensaker i Akershus, omlegginger og utbedringer av sekundært og avlastet vegnett, og bygging av gang- og sykkelveger langs omlagte og eksisterende veger. Den nye vegen gir økt sikkerhet, bedre framkommelighet og vil styrke Kongsvinger som bo- og arbeidsmarkedsregion. E16 er også en viktig utenlands forbindelse for både person- og godstransport. Prosjektet, som vil bli åpnet for trafikk i siste seksårsperiode, er anslått å koste 2,5 milliarder kroner. Det er fattet lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av E16 Slomarka i Hedmark - Herbergåsen i Akershus til firefelts veg. Prosjektet er siste del i utbyggingen av sammenhengende firefelts veg mellom Kongsvinger og E6 på Kløfta. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av prosjektet.

E18 Vestkorridoren

Regjeringen prioriterer å starte utbyggingen av E18 Vestkorridoren med prosjektet Lysaker-Ramstadsletta i Bærum. Regjeringen legger vekt på å følge opp de prioriteringer som er gjort lokalt i Oslopakke 3 om å bygge ut E18 Vestkorridoren. For å møte økende transportetterspørsel, ivareta miljøhensyn og legge til rette for byutvikling, må E18 gjennom Asker og Bærum utvikles for å sikre god framkommelighet for godstransport, kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk.

E18 gjennom Bærum er om lag 9 kilometer lang og planlegges utbygd som gjennomgående seksfelts veg med høystandard bussveg/kollektivfelt og sykkelfelt langs E18. Store deler av vegen vil ligge i tunnel. Strekningen kan bygges ut i to etapper med den 4,5 kilometer lange Lysaker-Ramstadsletta som den naturlige første etappe, og videre utbygging fram til Slependen som den neste. Utbygging av Lysaker-Ramstadsletta omfatter også bygging av en toløps tunnel på 1,5 kilometer på tvers av E18 fra Gjønnes til ny atkomst på Fornebu. I prosjektet inngår også en fullstendig ombygging for bedre tilrettelegging for bussene i kollektivknutepunktet på Lysaker. Alle busstopp i begge retninger samles på samme side av E18 som jernbanen, med god overgang til jernbane og eventuell framtidig T-baneløsning til Fornebu.

Prosjektet E18 Lysaker-Ramstadsletta inngår i Oslopakke 3. Det legges opp til at kommunedelplan fremmes for formell behandling våren 2013, og planen forventes godkjent tidlig i 2014. Utbyggingen er anslått til å koste 10,1 milliarder kroner. Det legges til grunn at prosjektet finansieres med statlig bidrag og bompenger fra Oslopakke 3, og fra bomstasjoner for etterskuddsinnkreving øremerket til de enkelte strekningene i Vestkorridoren.

E18 Riksgrensen - Oslo

Regjeringen prioriterer utbygging av E18 til møtefri veg fra riksgrensen til E6 på Vinterbro. Utbyggingen fører til at E18 får sammenhengende god standard, noe som gir økt sikkerhet og framkommelighet. I første fireårsperiode prioriterer regjeringen statlige midler til utbygging av den om lag 6,2 km lange strekningen mellom Knapstad i Østfold og Retvedt i Akerhus til firefelts veg i ny trasé.

Til sammen har de to prosjektene E18 Riksgrensen-Ørje i Østfold og E18 Knapstad - Retvedt et kostnadsanslag på 1,8 milliarder kroner. Det er lokal tilslutning til delvis finansiering med bompenger. Det er aktuelt å legge fram bompengesaken for Stortinget våren 2013.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvedt til Vinterbro. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen.

Rv 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2

I første fireårsperiode starter byggingen av riksveg 23 til firefelts veg mellom Oslofjordtunnelen og kryss med E6 på Vassum i Akershus. I tillegg startes ut bygging av riksveg 23 til firefelts veg på strekningen Dagslett - Linnes i Buskerud. For begge prosjektene er prioriteringen avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Videre utredninger vil avgjøre om det skal bygges bru over eller tunnel under Oslofjorden. Dette vil bli gjort i det pågående arbeidet med konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden. I påvente av resultatet fra dette arbeidet prioriterer regjeringen midler til nytt tunnelløp.

Riksveg 4

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til bygging av ekstra tunnelløp i Hagatunnelen på riksveg 4. Utbyggingen er påkrevet på grunn av tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk.

Riksveg 22

Utbygging av riksveg 22 til firefelts veg mellom Lillestrøm og Fetsund starter i 2013 og vil bli fullført i første fireårsperiode.

I siste seksårsperiode er det satt av midler til bygging av ny bru over Glomma med tilstøtende veg i forlengingen av prosjektet Lillestrøm - Fetsund på riksveg 22. Utbyggingen vil løse dagens køproblemer fra Garderveien og østover mot Kringenkrysset. Prosjektet er avhengig av lokal tilsutning til delvis bompengefinansiering.

Jernbane

Follobanen: Nytt dobbeltspor Oslo - Ski

Regjeringen legger opp til at byggingen av nytt dobbelspor Oslo - Ski, Follobanen, starter ved inngangen til planperioden. Det tas sikte på at prosjektet skal stå ferdig i 2020. Follobanen gir mulighet for et helt nytt og bedre togtilbud, med kortere reisetid, flere togavganger og sterk vekst i antall reisende med tog.

Prosjektet omfatter 22 km med dobbeltspor og en full ombygging av Ski stasjon. Dobbeltsporet vil gå i tunnel i 19,5 km, og dette blir dermed Norges lengste jernbanetunnel. Prosjektet er anslått å koste 20 milliarder kroner. Jernbaneverket starter viktig forberedende arbeid i 2013. For planperioden 2014-2023 er det satt av i alt 18,4 milliarder kroner til prosjektet.

Dovrebanen

Det settes av om lag 14,5 milliarder kroner til bygging av dobbeltspor på strekningen Eidsvoll-Hamar, medregnet fullføring av delstrekningen Langset - Kleverud. Hele strekningen mellom Eidsvoll og Hamar skal stå ferdig innen utgangen av 2024.

Med ferdig utbygd dobbeltspor på hele strekningen kan antall togavganger økes betydelig, det blir færre forsinkelser og reisetiden for persontog mellom Oslo og Hamar reduseres med om lag 20-25 minutter. Utbyggingen gir økt kapasitet for både persontog og godstog.

Når delstrekningen Langset-Kleverud er ferdigstilt i 2015, gjenstår bygging av dobbeltspor Venjar-Eidsvoll, Kleverud-Sørli, Eidsvoll-Doknes, Doknes-Langset, Sørli-Åkersvika og Åkersvika-Hamar. Til sammen utgjør disse delstrekningene 43 kilometer med jernbane.

Når strekningen Eidsvoll-Hamar er ferdig bygget ut, er neste trinn å øke kapasiteten nord for Hamar. Innen utgangen av 2026 skal det derfor bygges dobbeltsporparsell/kryssingsbelter mellom Hamar og Lillehammer.

Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030. Endelig framdriftsplan for den videre utbyggingen vil bli sett i lys av de utredningene som regjeringen vil sette i gang om gods- og persontransport på det sentrale Østlandsområdet, blant annet om kapasiteten i jernbanesystemet inn mot og gjennom Oslo. Ved inngangen til planperioden pågår det bygging av dobbeltspor mellom Langset i Akershus og Kleverud i Hedmark. Prosjektet ferdigstilles i 2015.

Ringeriksbanen

Regjeringen setter av om lag 1,5 milliarder kroner til oppstart av Ringeriksbanen i slutten av planperioden. En moderne jernbane mellom Sandvika i Akershus og Hønefoss i Buskerud vil bidra til å utvide pendleromlandet rundt Oslo, og reisetiden med tog mellom Oslo og Bergen vil kunne reduseres med inntil én time. En slik reisetidsreduksjon vil gjøre jernbanen mer attraktiv på de lange reisene mellom Østlandet og Vestlandet.

Nåværende planer for Ringeriksbanen er gjennomført med utgangspunkt i enkeltspor og med en hastighetsstandard på 200 km/t. Samferdselsdepartementet legger opp til at det i det videre utredningsarbeidet også skal vurderes om banen skal være dobbeltsporet og om hastighetsstandarden skal være høyere, for eksempel 250 km/t, der dette er hensiktsmessig. Traséføringen for Ringeriksbanen, som Stortinget vedtok i 2002, må derfor vurderes på nytt.

Kongsvingerbanen

Persontogtilbudet på Kongsvingerbanen består av lokaltog på strekningen Kongsvinger - Årnes - Lillestrøm - Oslo og grensekryssende trafikk til Karlstad og Stockholm. Kongsvingerbanen har i løpet av de siste årene gjennomgått en omfattende fornying slik at den tekniske tilstanden på infrastrukturen er gjennomgående god. Kongsvingerbanen er en viktig godsforbindelse for tømmertransporter og kombitransporter på jernbanen. Strekningen trafikkeres blant annet av godstogene mellom Oslo og Narvik.

I tillegg til drift, vedlikehold og fornying vil det bli vurdert kapasitetsøkende tiltak for godstransport på strekningen i planperioden. Investeringene på banen vil i all hovedsak dreie seg om bygging av nye eller forlenging av dagens kryssingsspor. Videre vil det bli vurdert hvordan transportkapasiteten på Kongsvingerbanen kan økes, for eksempel ved å forlenge plattformene på strekningen.

Oslopakke 3

I mai 2012 vedtok styringsgruppen for Oslopakke 3 en revidert avtale for Oslopakke 3, en pakke som omfatter Akershus og Oslo. Samferdselsdepartementet legger denne lokalt vedtatte reviderte avtalen til grunn for det videre arbeidet med pakken. Dette innebærer fortsatt at prioritering av tiltak og prosjekt skal skje på bakgrunn av en mål- og resultatrettet styring. Dette innebærer blant annet at det vil skje en betydelig satsing på kollektivtransport og hovedsykkelvegnettet i planperioden. Dette er viktige tiltak for å håndtere utfordringene knyttet til forventet befolkningsvekst, samtidig som man ivaretar klimaforlikets målsetting om at veksten i personbiltransport skal tas av miljøvennlige transportformer. I tillegg kommer også statens satsing på jernbanetiltak i hovedstadsområdet. Samtidig er også viktige investeringer på veg ivaretatt.

Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder Oslo-området (Oslo og Akershus) er, sammen med åtte andre byområder omfattet av den kommende ordningen "Helhetlige bymiljøavtaler" og "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene". For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen. Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel til skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene, deriblant til Oslo-området.

Luftfart

Oslo lufthavn, Gardermoen

Bygging av ny terminal (T2) ved Oslo lufthavn, Gardermoen, er det største enkeltprosjektet til Avinor i planperioden. Det er bedriftsøkonomisk lønnsomt og vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster for befolkning og næringsliv. Tiltaket vil styrke lufthavnens betydning som knutepunkt for resten av landet, og vil i fase 1 øke kapasiteten fra dagens 21 millioner til 28 millioner passasjerer årlig.

Avinor ønsker også å legge til rette for en fase 2 med en ytterligere utviding av kapasiteten til 35 millioner passasjerer i året. Fase 1 skal være ferdig til andre kvartal 2017, med et kostnadsanslag på 12,5 milliarder kroner. Avinor planlegger for at første del av fase av T2-prosjektet er ferdig i 2019 til en kostnad på 2 milliarder kroner. Før igangsetting av fase 2 skal Avinor legge prosjektet fram for Samferdselsdepartementet som en eiersak.