Slik blir det nye systemet for fødselsnummer
Skattedirektoratet ønsker å beholde fødselsnummer med 11 siffer.
Tidligere i år kunne DinSide varsle om at Norge vil gå tom for unike fødselsnummer i 2040. Skattedirektoratet har derfor fått i oppdrag av Finanstilsynet å utarbeide et nytt system for norske personnummer. Onsdag kunne de opplyse om at de nå har bestemt seg for en ny ordning.
Les også: Få med deg dette når du sjekker selvangivelsen
Du får beholde personnummeret ditt
I februar i år sendte Skattedirektoratet en foreløpig rapport til høring, med forslag til flere, større endringer av Folkeregisteret. Onsdag var deres konkrete anbefalinger klare om hvordan norske personnummer skal se ut i fremtiden. Etter å ha vurdert over 40 modeller, har de bestemt seg for å beholde det elleve-sifrede fødselsnummeret. Fødselsnummeret består som kjent av den enkeltes fødselsdato (seks siffer), og av personnummeret, som altså er de fem siste sifrene. Disse gir blant annet informasjon om personens kjønn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSkattedirektoratet går inn for at vi som allerede har et fødselsnummer, beholder dette. Men fra et tidspunkt vil de innføre en ny fødselsnummerserie for alle nyfødte og andre nye borgere.
– Det er kontrollberegningen som blir ny for nyfødte og nye borgere. I dag er de to siste sifrene kontrollnummer og det tredjesiste viser kjønn, forteller direktør Jan Christian Sandberg i Skattedirektoratet til DinSide.
– For deg og meg som bruker vil det ikke bli synlig forskjell på den nye og gamle fødselsnummerserien. Det vil bare være nye borgere som får et nytt fødselsnummer. Vi har valgt denne ordningen fordi den fremstår som betydelig bedre enn de andre, fordi den har langt lavere kostnader enn de andre alternativene og har en håndterbar risiko, sier Sandberg i en pressemelding.
Les også: Slik får du skatteoppgjøret tidligst mulig
Artikkelen fortsetter under annonsenKoster 2,4 milliarder
De totale kostnadene av den foreslåtte endringen kommer ifølge Skattedirektoratet på om lag 2,4 milliarder kroner, men direktoratets analyser viser at de alternative ordningene ville ha blitt mye dyrere. Det er blant annet en rekke offentlige og private datasystemer som vil bli berørt av den foreslåtte endringen.
– Skattedirektoratet har foreslått at endringen skjer ti år etter at Stortinget har besluttet løsning. Vi har nå sendt anbefalingen vår til Finansdepartementet i en rapport, sier Jan Christian Sandberg til DinSide.