Meny

– Bisfenol A hører ikke hjemme i menneskeføde

VIL HA FORBUD: Ikke all hermetikk inneholder bisfenol A, men en rekke av hermetikkproduktene i norske butikker gjør det. Forbrukerne kan ikke vite hvilke. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forbrukerrådet vil ha totalforbud mot bisfenol A i matemballasje.
Mer om bisfenol A (BPA)

Bisfenol A (BPA) er klassifisert som skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergifremkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn. Stoffet kan være hormonforstyrrende og er skadelig for livet i vann.

BPA er den viktigste byggesteinen i polykarbonatplast (en type hardplast). Stoffet finnes i enkelte typer PVC som herder, katalysator, bindemiddel og for å stabilisere kjemiske forbindelser i plasten. BPA finnes også i ulike epoksyprodukter.

Hvor kan du finne stoffet?

  • Polykarbonatplast (blant annet i tåteflasker og smokker (ikke sugedelen, det er forbudt)
  • Elektriske og elektroniske apparater
  • Medisinsk utstyr
  • Transportmidler
  • CD-plater
  • PVC (blant annet i gulvbelegg, leker og reiseartikler)
  • Epoksyprodukter (blant annet maling, lim, lakk og fugefrie gulv)
  • Hermetikkbokser med epoksylakk
  • Selvkopierende papir, for eksempel kassalapper
De forbrukerproduktene som inneholder bisfenol A, har ikke ingrediensliste, men plastprodukter har ofte en egen merking. Hvis produktet er merket med 03, er det laget av PVC. Hvis det er merket med 07, kan det være laget av polykarbonat.

Andre navn på stoffet er:

  • 4, 4’-isopropylidendifenol
  • 4, 4’-(1-metyletyliden)bisfenol

Kilde: Erdetfarlig.no

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet mener norske myndigheter gambler med folks helse når de lar matprodusentene bruke stoffet bisfenol A (BPA) i matemballasje.

Bisfenol A er et hormonforstyrrende stoff som blant annet mistenkes for å skade forplantningsevnen. Dyreforsøk viser at stoffet i svært lave konsentrasjoner kan skade hjernens utvikling hos fostere. Det er også dokumentert at Bisfenol A kan overføres til foster og spedbarn fra gravide og ammende kvinner.

Forbrukerrådet mener stoffet ikke har noe å gjøre i menneskeføde.

– Å tillate bruk av Bisfenol A i matemballasje er å gamble med folks helse. Usikkerheten knyttet til skadevirkninger er så stor at det må innføres et totalforbud, sier Flesland i en pressemelding.

Bisfenol A er mye brukt i metallemballasje, særlig i epoksylakken på innsiden av hermetikkbokser og på innsiden av metall-lokk. I et forsøk gjennomført av NRKs Forbrukerinspektørene i samarbeid med Forbrukerrådet spiste to personer hermetikk til alle måltider i to døgn. Urinprøver viste at konsentrasjonen av BPA økte dramatisk, på det meste økte den med 1600 prosent på ett døgn.

BPA brukes også i noe plastemballasje, men ifølge en analyse fra Folkehelseinstituttet er det mest å finne i mat i metallemballasje og hermetikk.

Les også: – Mye av maten myndighetene anbefaler gjør oss syke

Venter på EUs risikovurdering

Mattilsynet som vurderer helserisikoen i matprodukter, er ikke overbevist om at BPA i emballasjen er skadelig.

– BPA er vurdert en rekke ganger i forhold til mattrygghet. De mengdene som forekommer i hermetikk er såpass lave at vi ikke mener de har noen betydning for folks helse og mattrygghet, sier seksjonssjef Atle Wold i Mattilsynet til NRK.

EUs organ for mattrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), jobber med en ny sikkerhetsvurdering av BPA, som vil være klar i mai.

Helseminister Jonas Gahr Strøre sier til NRK at norske myndigheter avventer resultatene fra denne vurderingen før de eventuelt vil vurdere en lovendring.

Les også: - Vi får i oss en cocktail av hormonforstyrrende stoffer

– Norge bør ligge i forkant, ikke som et etterslep

Danmark, Belgia og Frankrike har imidlertid allerede valgt å forby BPA i matemballasje til barn. I Sverige trer samme forbud i kraft fra juni. Frankrike vil gå lenger med et totalforbud mot BPA i all matemballasje fra 2015.

– Bransjen må fase ut stoffet og finne tryggere alternativer. Norge bør følge Frankrikes eksempel og vedta et totalforbud i all emballasje til mat og drikke, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Hun viser til at anerkjente forskere mener at grensen for hva som er trygt å konsumere av dette stoffet kan være satt flere tusen ganger for høyt av matmyndighetene.

Professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Jon Øyvind Odland, mener også Norge burde praktisere et «føre var»-prinsipp når det gjelder BPA i matemballasje:

– Vi burde umiddelbart satt en stopper og ligge i forkant og ikke som et etterslep etter andre land som tar dette mer alvorlig, sier han til NRK.

WHO advarer mot hormonforstyrrende stoffer

ABC Nyheter skrev nylig om en omfattende rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) der forskerne advarer om en rekke negative helseeffekter av hormonforstyrrende stoffer.

Slike stoffer knyttes blant annet til økning i forekomsten av flere former for kreft, fedme og diabetes.

Les mer: – Hormonforstyrrende stoffer skyld i en rekke folkesykdommer

Forbrukerrådet uttalte da at WHO-rapporten burde være en vekker for norske politikere.

Vil du motta nyhetsbrev fra ABC Nyheter? Trykk her

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus