MELDER IKKE FRA: Leger er pliktige å melde fra ved mistanke om alvorlige bivirkninger av medisiner, men norske leger gjør en dårlig jobb når det gjelder bivirkinger hos barn. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Leger melder fortsatt ikke nok bivirkninger hos barn
Bare 160 bivirkninger fra medisiner brukt på barn ble meldt inn av norske leger i fjor. Det er et urealistisk lavt tall.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette er RELIS
Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) skal bidra til rasjonell og riktig legemiddelbruk gjennom produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell.
RELIS driver også med legemiddelovervåkning og mottar bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng, og kommenterer i skriftlig tilbakemelding til melder.
Bivirkningsrapportene registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase, i nært samarbeid med Statens legemiddelverk.
Kilde: RELIS
Du kan melde bivirkninger selv
Tidligere har bare helsepersonell hatt mulighet til å melde fra om bivirkninger til legemiddelmyndighetene. I 2010 ble det åpnet opp for at du som pasient, kan melde fra om de bivirkningene du opplever.
Meldeskjemaet ligger i Altinn og krever innlogging ved hjelp av en elektronisk ID (MinID, BankID, Commfides eller Buypass) via ID-porten. Tjenesten skal ikke erstatte meldinger fra helsepersonell.
Leger har plikt til å melde fra dersom de mistenker alvorlige og livstruende bivirkninger som følge av en behandling. Men som ABC Nyheter har skrevet tidligere, viser undersøkelser at norske leger ikke gjør god nok jobb når det kommer til å melde fra om bivirkninger hos barn.
Ferske tall viser at det var en liten økning i rapporteringen i fjor, sammenlignet med året før.
Mens det i 2011 ble meldt 140 bivirkninger hos barn fra 0 til 19 år, kom det 166 slike meldinger til de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) i 2012.
– Det går i hvert fall i riktig retning, sier rådgiver Jenny Bergman i RELIS Vest til ABC Nyheter.
166 tilfeller av bivirkninger hos barn er likevel et urealistisk lavt tall. Bergman har studert bivirkningspraksisen gjennom ti år og mener det er en stor underrapportering. Dette bekreftes også av forskning fra andre land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Kan gjøre behandlingen tryggere
Da ABC Nyheter snakket med Bergman i fjor, skulle hun starte arbeidet med en kampanje for å øke bevisstheten blant norske leger rundt bivirkninger hos barn.
Nå forteller Bergman at arbeidet ikke ble startet opp i fjor høst som planlagt, men at det nå er i gang og at RELIS formelt samarbeider med Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn.
– Men vi har ennå ikke fått noe opplegg på plass som gjør at vi ville forvente å se noen stor endring i rapporteringen av bivirkninger hos barn.
Mange legemidler er ikke testet på barn, bare voksne. Dermed kan man ikke være helt sikre på hvilke bivirkninger de gir hos barn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Med økt kunnskap om bivirkninger kan behandlingen av barn gjøres tryggere, ifølge Bergman som håper at informasjonskampanjen skal være klar til høsten.
Informasjon om hvordan leger skal melde bivirkninger hos barn ligger allerede tilgjengelig på Statens legemiddelverks nettsider. Det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite, skriver Legemiddelverket.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ni av ti melder ikke fra om bivirkninger av kosmetikk
Vaksinebivirkninger meldes
I motsetning til rapportering fra leger, fungerer rapportering knyttet til vaksinasjonsprogrammet for barn godt. Vaksinasjonen foregår på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Og helsesøstrene gjør en langt bedre jobb når det kommer til å melde fra om bivirkninger.
I fjor ble det meldt inn 504 bivirkninger knyttet til barnevaksinering, ifølge tall fra Statens legemiddelverk.
Les også: Nå kan du melde bivirkningene selv
Mer om bivirkninger
Bivirkninger er alle de uønskede virkninger som medisiner kan ha. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre hva som skyldes sykdommen og hva som er bivirkninger.
Når ny medisin blir godkjent, vurderes nytten pasienter kan få av medisinen opp mot de mulige bivirkningene den kan gi.
Alle medisiner kan gi bivirkninger, men det betyr ikke at alle som bruker en medisin nødvendigvis får bivirkninger. Det er gjerne slik at jo bedre virkningen av en medisin er, jo flere og mer alvorlige bivirkninger har den også.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få bivirkninger av en medisin. Generelt har eldre pasienter en større risiko for å få bivirkninger enn yngre.
Alle bivirkninger av en medisin er ikke kjent på godkjenningstidspunktet, dette gjelder spesielt sjeldne bivirkninger. Årsaken er at medisinen frem til da bare er prøvd ut under kontrollerte forhold, på utvalgte grupper pasienter og friske frivillige. Når medisinen tas i vanlig bruk på svært ulike pasienter, vil det alltid oppdages nye bivirkninger. Nye og så langt ukjente bivirkninger, kan oppdages så lenge en medisin er i bruk.
(Kilde: Statens legemiddelverk)
